Et lykkelig liv

Den beste måten å tilbringe en fridag på:

- Stå opp klokken 10 etter å ha ligget halvvåken i en halvtime, og være helt uthvilt.
- Gå ned til byen med Serena Maneesh (som jeg liker overraskende godt etter bare to dager) på Ipoden.
- Ha en kosestund på barne- og ungdomsavdelingen på biblioteket der jeg fant mange gamle og nesten glemte godbiter.
- Ta bussen til nærmeste MEGA for å kjøpe smågodt på tilbud.
- Treffe Silje og Cecilie O på MEGA, handle med dem og gå hjem sammen med dem.
- Slenge seg ned på sofaen i stua med HP-en min og Narniabøkene.
- Spise lunsj helt alene på litlakjøkkenet.
- Trekke ut til storakjøkkenet for å bake boller.
- Se den lille havfruen med boller, brownies, is og venner som tilbehør. (Retorisk spørsmål; hvordan formerer havmennesker seg?)
- Plukke opp alle klærne opp fra gulvet på rommet mitt, og få dem inn i klesskapet.
- Spise lasagne sammen med resten av folka.
- Se Corpse Bride, fremdeles med venner som tilbehør.
- Slenge seg inn i stua, stappmett etter en dag full av masse god mat. Generelt ganske fornøyd med Gud, meg selv og menneskene rundt meg:)

Har så mye å si, men vet ikke helt hvor jeg skal begynne...

Helt siden tordag har dagene vært fylt med Impuls. Har vært med på rigging, rydding, "bygging" av Impulsshop og mye annet. Det var utrolig gøy å komme inn på baksiden av Impuls, og få være en del av det store maskineriet bak arrangementet. Mine oppgaver i løpet av helgen var å være forbeder og å stå i Impulsshopen. Så for en gangs skyld fikk jeg meg klær i rett størrelse... Til min store glede og overraskelse slapp jeg å vaske doene:)
Jeg husker egentlig veldig lite fra selve Impulshelga, hadde det så travelt at jeg ikke har fått sortert alle inntrykkene ennå. Men til tross for at jeg hadde mye å gjøre, fikke jeg brukt litt tid på medarbeiderrommet sammen med mine venner:)

Lederdagene begynte med at jeg sa til Leif Inge at jeg egentlig ikke hadde så store forhåpninger til disse dagene. Men det tok heldigvis ikke lang tid før den holdningen endret seg...
I det siste har vi hadde mye om Gud som pappa på IMI. Som den selvsikre idealisten jeg er (hehe), var jeg sikker på at dette var noe jeg hadde forstått for lenge siden. Jeg hadde til og med om det på andakten min på morgensamlingen på skolen. Men der tok jeg feil.
Under lovsangen på morgenmøtet ble jeg først bedt for, så bestemte jeg meg for å soake litt. For de av dere som ikke vet hva dette er, så går det ut på å ligge på gulvet og bare motta gudd stæsj fra Gud. Så jeg lå der på gulvet, og plutselig ble jeg mer og mer bevisst på at jeg ikke hadde et ekte bilde av Gud som pappa. Selv om det har vært sant i hodet mitt, har jeg hele tiden prøvd å fortjene Guds kjærlighet. Vise Ham hvor selvstendig jeg er. At Han ikke trenger å bekymre seg for meg for jeg klarer meg selv. Og hvis jeg trenger hjelp av Ham bør han fikse det med en gang, siden jeg krever så lite av Ham ellers.
Så ble jeg plutselig liggende og le. Det var ingenting som var spesielt morsomt rundt meg, men jeg klarte nesten ikke å slutte. Etter hvert begynte også den ene skulderen min å riste, og det endte med at jeg ble liggende og le og riste i nesten en time. Siden mange i klassen allerede hadde opplevd slike ting under Toronto-uka, visste jeg hva det gikk i, men jeg hadde absolutt ikke ventet det den dagen!
Kveldsmøtet ble omtrent likedan, men da var vi så mange som var fylt av den Hellige Ånd på den måten, at vi nesten bare hadde morro med det. Det er så fantastisk å vite at dette ikke bare var et fenomen som forsvant når Toronto-folka dro hjem, men at den Hellige Ånd er akkurat den samme her også. Og at vi får lov til å praktisere det vi har lært og sett hos andre, selv om vi nettopp har opplevd det. De av dere som var på Lederdagene i fjor husker kanskje at når det var ferdig gikk vi igjennom en bønnetunnel, der de som arrangerte konferansen ba for oss? I år var det vi på ACTA som ba...

Det er så fantastisk deilig å vite at den Hellige Ånd jobber i meg uten at jeg trenger å gjøre noe for å fortjene det først! Hele gudsbildet mitt holder på å endre seg, og når jeg vet at dette bare er begynnelsen gleder jeg meg så sinnsykt til fortsettelsen! Gud er min pappa samme hva jeg sier, tenker eller gjør:) Endelig har det blitt sant i hjertet mitt, og ikke bare i hodet!

Etter en vakker omtale av undertegnede her, er det vanskelig å blogge uten prestasjonsangst, men jeg prøver allikevel;)
Denne uka er stappfull av mye gøy! Impulsforberedelsene er i full gang, og det merkes både hjemme og på IMI. Jeg gleder meg masse, det blir utrolig kjekt å komme litt på innsiden av Impuls, og få med meg mer av det som foregår hos andre denne helgen. I tillegg til å vaske do og be for folk, skal jeg være med og selge Impuls-stæsj, så for en gangs skyld får jeg meg tskjorter og gensere i rett størrelse...

I dag fikk vi vaksinene til tematuren. Jeg er herved i stand til å overleve både Hepatitt A og B i tillegg til barnevaksinesykdommene, så hvis jeg dør får dere saksøke Vaksinasjonskontoret i Stavanger;) Selve vaksineringen gikk overraskende greit, det gjorde mer vondt i bankkontoen min enn det gjorde i armen... I tillegg skal jeg ta en drikkevaksine mot mageinfeksjoner, som visstnok smaker ufattelig vemmelig eller bringebærbrus. Jeg vet hva jeg vil ha.

Det snør! Etter mange hånlige kommentarer om værforholdene på mitt fødested fra mennesker som er oppvokst andre steder i landet (les Oslo), fikk vi endelig være med i gjengen:) Jeg har egentlig ikke merket hvor mye jeg savnet snøen før den kom... Verden blir helt andreledes! For ikke å snakke om hvor mye kjekkere det er å gå til skolen når ikke regnet blåser vannrett...

For et år siden...

Takk for at du tok mine ønsker, drømmer og forventninger på alvor.
Takk for at du var så tålmodig.
Takk for at var der, selv om jeg ikke så deg.
Takk for at du hjelp meg å stå for mine valg.
Takk for at jeg har det så mye bedre nå enn jeg ville hatt det hvis jeg hadde gått min egen vei.


Takk for at det ikke var slutten, men begynnelsen på noe som er større enn jeg kan forestille meg!

TACFs bibleschool + ACTA = a lot of fun...

bzThese are some of the people who lived at Mosvangen for almost a week:)

Here's John and Niki, the groupleaders.





One of the few (or the only) pictures of me where I actually look pregnant...

Beautiful Sarah:)

Sarah is having fun with Jan Ruben, ACTAs new mascot;)

Herman is eaaaaaating!

An virke!

Itte mange frustrasjoner, tvilsomme forsøk på å reparera å fiksa via MSN og mobil klokkå 12 om nåttå, gode å mindre gode tips og råd, trusler og ustabile spørsmål av typen "viss eg kaste an i bakken, tråkke på an, spytte på an, slenge an i veggen å lar an sova ute i regnet aleina ei nått, får eg noge igjen på forsikringå då?" har me endelig fått fiksa lyden på dataen min!
Itte at eg installerte iTunes forsvant lydenheten min, å eg fant an isje igjen. Men nå når alt e iorden igjen, vil eg bare retta ein store takk t adle di så hjelp meg. Uten dåkke vett eg isje ka eg sko ha gjort!

Hjelp.

Har nogen sitt verktøkassen min? Elle Marit Larsen cden min? Eg finne di isje.