Rusa, jeg?

Etter å ha snakket masse om kristen enhet på skolen den siste uka, kjenner jeg at det er vondt å lese dette og dette. Hvordan kan vi noensinne stå samlet når noen går bevisst ut i media og hever sitt kirkesamfunn over andre, og sier at den gudsopplevelsen en får i deres kirker er den mest ekte? De angriper ikke bare et "fenomen", de angriper andre mennesker sitt personlige forhold til Gud.

Samtidig avfeier de glatt at kristne ungdommer har en lengsel etter noe ekte. Det virker som om vi bruker lovsang som en erstatning for rus og festing, at vi ikke bryr oss om hva vi synger, så lenge lyden er høy nok. Lovsang skaper en fanatisk interesse, det er ikke "ekte vare".

Jeg er enig i at "den eldre musikken" som de kaller det, har noen kvaliteter som moderne lovsang ikke har (og omvendt), og jeg har en utrolig stor kjærlighet for denne type musikk. Men sannheten er ikke så sort-hvitt som den presenteres her. Og jeg har et inderlig ønske om at det ikke er mange som avviser denne formen for tilbedelse som en forbigående rus.

Neste år skal jeg...

...bo i Stavanger og ta årsstudium i KRL på Misjonshøgskolen.
Ikke spør.
Jo forresten, spør. Send meg et postkort, så svarer jeg.

Jeg, et nattmenneske?!?

I over 19 år har jeg trodd at jeg har vært en av dem som trenger massemassemasse søvn, og har alltid vært fornuftig og lagt meg tidlig. Men i det siste har jeg skjønt mer og mer at jeg egentlig trives ganske godt om natta. Bare meg og Gud. Får sortert tanker. Finne mer ut av hvem jeg er. Klage til Gud over alt det som ikke er så greit samtidig som jeg klamrer meg til løftet om at jeg er Hans barn. Tørre å tro at Han elsker meg uansett?

Tryggheten i det kjente. Vite. Å bare ha meg selv å forholde meg til.



Sometimes you're further than the moon
Sometimes you're closer than my skin
And you surround me like a winter fog
You've come and burned me with a kiss

And my heart burns for you
And my heart burns...

SOMMER! Snart ihvertfall...

Dette er kaka vi ble velsignet med på skolen i dag, som takk for innsatsen på norgesturneen. For ikke å snakke om Kroneisen. Velsignelsene ble etterfulgt av pinlige sannheter om oss alle noe som igjen førte til "lått å løye".
Ellers kan man si at skolehverdagen er tilbake for fullt, og det er i grunnen ganske greit. Det eneste problemet er at vi ikke må "sove bort sumarnatta", noe som resulterte i at vi grillet til halv to i går natt... Men hva gjør man ikke for sommernatten og det sosiale samvær?