Det va bare ei vega igjen te julaftå, og 'u Johanna og 'an Broremann holdt på å pakk'inn julapresangane. Di sang mens de gjore det, for ingen ting e så godt te pakk'inn itte så ein goe gammale julasang. Ikje noge lage så fine brettar på pappere så "Deilig er jorden", og aldrig bler sløyfene så flåtte så når du knytta di te tonane fra "Her kommer dine arme små".
Pakkane va ikje store, og det så va inni di va ikje dyrt, men både 'u Johanna og 'an Broremann sang så det sko vera pelskåber og mansjettknappar av gull di pakkte inn.
Han Broremann sang høgast, for ennå e 'an så liden, at for han e det å synga ein slags mosjon, jamgoe med å løyba rondt nullen elle å hålla tikken med di store guttane. Han sang så det jomte. Der va rå å hørra at 'an va i fine form.
Pluttseligt stopt'an og så gronnanes på 'u Johanna, og 'u Johanna så kjenne blikke, va med ein gong klar øve at 'u konne forbereda seg på å besvara vanskelige spørsmål.
-Kaffor e det bare di små armane så komme i stall at gå? spørt'an Broremann.
Hu Johanna så ikje va rektigt med på nodene, klydde seg på leggen, noge så gjør svert godt på tenkingå. - Bare di små armane? sa 'u for å vinna ti.
- Ja nettop di små armane. Han Broremann hørtes utålmodige ud. - Me sang jo nettop "Her kommer dine arme små".
Hu Johanna klydde seg på leggen igjen. Svert lenge denne gongen.
Arm betyr fattige, sa 'u då kløingå begynde å virka på fantasien.
- Nå lyge du godt. Han Broremann sende na et sint blikk. - Du lyge så det renne or deg. Arm e arm, og hvis du kan få ein arm te vara det sama så fattige, så borde du gje ud ei nye lesebog for folkeskulen.
Der blei ei svere kløing på leggen igjen. Denne gongen så lenge at 'an Broremann fekk ti te å gå ud på kjykken og finna seg ei sjeva. Det va akkorat det posteromme hu Johanna trengde, for då 'an Broremann kom inn igjen, va tantasien i fodle beredskap.
- Nå ska du komma og setta deg med siå av meg, sa 'u Johanna, - for nå vett eg koss det e. Nå ska du få hørra om di små armane.
- Ein arm e alså ikje det sama så fattige? sa 'an Broremann.
- Kan sjynna 'an e kje det. Hu Johanna slo ud med hånnå. - Ein arm e ein arm, akkorat så ein fod e ein fod, og di armane så der står om i julasangen e armane te nogen små ongar så eg skal fortella deg om nå.
- Du e vel aldrig ude på lyging igjen? Han Broremann sende na et mistenksomt blikk.
- Hvis eg lyge nå, sa 'u Johanna, - så ska eg stå på hendene ytterst på tage på det nya hotelle.
- Eg trur deg, sa 'an Broremann og satte seg godt te rettes.
- For mange hondre å siden, begjynd'u Johanna, - hendte det at der kom et lide barn te verå i ein stall i ein by i Jødelann. Dette barne va komt te verå for å hjelpa di så hadde det vondt, serligt di så hadde tonge ting å slida på. Du veid å slida på tonge ting, røyne på armane, Broremann. Bare prøv å trekk ei håndkjerra elle dra ei rolla. Det e tongt det.
Han Broremann va enige og sa ingen ting.
- For at adle di så sleid på tonge ting sko ble glae, fort'satt 'u Johanna, - kom der nogen englar ner på jorå for å fortella om det litla barne i stallen, det så va komt te jorå for te hjelpa. Kem di møtte fortellde di at nå konne di slutta å slida på tonge ting. Det va'kje nødvendigt lenger. Det litla badne sko greia med di tonge tingå. Di fleste bare lo av englane, serligt di med store og sterke armar. - Et baden, sa di, - koss ska et baden klara det me baske med. Di viste englane musklene sine. - Kjenn på di, sa di. - Det e sånt så må te for å klara tonge ting. Det e noge aent enn et baden i ein stall. Englane kjende på musklene. - Skrøbelige greier, sa di. - badne i stallen e sterkare.
Då blei di med di store og sterke armane sinte og sa at englane konne grava seg opp i himmelen igjen, ellers sko di visa di ka kraftige muskler konne brugast te.
- Føyg englane opp i himmelen igjen? spørt'an Broremann.
- Kan sjynna di gjor'kje det, sa 'u Johanna. - Englane e kje sånn. Di bler kje fornerma for det om nogen brese seg med svære muskler. Istedenfor å fyga opp te himmelen, gjekk di rondt og vekkte adle di små bådnå i Jødelann, di så hadde tynne og små armar, og sa at nå måtte di kle på seg og gå te Betlehem, for der, i ein stall, va der et lide baden så ville hjelpa di hvis di hadde tonge ting å slida på.
De fleste av bådnå blei glae og begjynde å kle på seg, for ennå di hadde såve lenge, konne di kjenna koss det verkte i armane av ting di hadde balt med mens di lekte om dagen.
- Bare fyll sjernå, sa englane, - og ikje ver redde, for me fyge omkring i nerhedå og passe på dokker.
- Ler oss ein sang fyst, sa ongane. - Det e lettare å gå når me synge. Det e langt te Betlehem og beinå våres e liga så små så armane.
- Ja, dåkker ska få ein sang, sa englane og smilte. Syng denne:
Her kommer dine arme små,
o Jesus i din stall at gå.
Opplys enhver i sjel og sinn
at finne veien til dig inn.
- Fandt ongane stallen? spørt'an Broremann.
- Adle så har små armar, finne stallen, sa 'u Johanna.
- Det e bare di så e krye av di store musklene sine så går i totlevase på veien.
Av Andreas Jakobsen (Ajax)
torsdag, desember 24, 2009
mandag, desember 21, 2009
Halleluja!
Nå har endelig jula begynt på alvor! Etter at jeg begynte på Lundehaugen for over seks år siden (skremmende) har det blitt et fast julerituale å delta på skolens avslutningsgudstjeneste i Gandkirka. Gudstjenesten har nesten det samme programmet hvert år, vi synger de samme sangene og dans- og dramaelevene gjør noe som ser veldig likt ut fra år til år;) Høydepunktet er helt i slutten når Per Sigmund, skolens sjefsdirigent, snur seg mot publikum og ber de eldste dans/dramaelevene, tidligere elever og lærere opp for å være med på Hallelujakoret fra Händels Messias. Det er en utrolig god opplevelse å stå blant flere hundre "lunier" og synge en sang som alle har sunget så mye at vi kan den utenat. Dessuten er det veldig koselig å treffe gamle klassekamerater som man ikke ser så veldig ofte ellers.
Desverre er dette kanskje siste året vi får vært med på en slik avslutningsgudstjeneste, neste år finnes nemlig ikke Lundehaugen vgs. lenger. Da har musikk/dans/drama- og medielinja flyttet ned til Vågen vgs, og hva de finner på der er det ingen som vet ennå. Men som Cathrin sa, slutter de med Hallelujakoret leier vi Gandkirka og arrangerer det selv!
Desverre er dette kanskje siste året vi får vært med på en slik avslutningsgudstjeneste, neste år finnes nemlig ikke Lundehaugen vgs. lenger. Da har musikk/dans/drama- og medielinja flyttet ned til Vågen vgs, og hva de finner på der er det ingen som vet ennå. Men som Cathrin sa, slutter de med Hallelujakoret leier vi Gandkirka og arrangerer det selv!
lørdag, desember 19, 2009
Denne lysende engelen ventet på rommet mitt da jeg kom hjem i kveld. Selv om det ikke vises så godt på bildet er den faktisk dritstygg, men den ble allikevel litt sjarmerende. Mor sendte meg i seng med beskjed om å skru den av for å spare på strømmen, "den virker selv om den ikke lyser". Og det er jo i grunnen sant;)
onsdag, desember 02, 2009
Gaver og livshistorie
Jeg tror jeg skal la være å begi meg ut på noe så ambisiøst som å la bloggen fungere som julekalender med oppdateringer hver dag. Til tross for at jeg har tid til det;) Jeg har hatt juleferie i en uke allerede, og har fått mange fine dager sammen med Kjetil. Kjenner at det er godt å få slappet litt av, november ble ganske travel. Men vårens pensumbøker er allerede på vei fra play.com til meg, så jeg har litt å holde på med. Forhåpentlig vis får jeg jobbet litt også.
En av de tingene jeg har rukket, er å kjøpe julegaver. Har et par stykker igjen, men ikke noe stress. Jeg klarte til og med å kjøpe to julegaver til Endre, så glad er jeg i broren min;) Fikk heldigvis inngått en byttehandel med Ingvild, så hun gir den ene.
I tillegg til julegaver fikk jeg kjøpt kjempefint innpakkingspapir hos NoaNoa i Stavanger. I fjor begynte de å selge ruller med papir og små gaveesker til inntekt for et barnehjem, og jeg synes at papiret er kjempefint! Koselig og nostalgisk. Det med skrift på er egentlig helt sort på "fremsiden", men kan brukes begge veier. Egentlig er jeg ikke en "papir-saks-lim"-jente, men julegaver er alltid koselig å bruke litt ekstra tid på.
På søndag fikk jeg en uventet gave som jeg satte stor pris på. Morfar har brukt en del tid de siste årene på å skrive livshistorien sin, og på søndag fikk jeg min "bok". Den starter når han ble fisket i Breiavatnet med sukkerkavring (i Stavanger trodde man ikke på storken), og slutter med et bilde av to fornøyde pensjonister (mormor og morfar). Innimellom er det historier fra barndommen, stedene han arbeidet, og ikke minst hytta som ligger på verdens vakreste sted. Mange av historiene kjenner jeg igjen, men jeg hadde sikkert glemt dem hadde det ikke vært for at jeg nå har dem nedskrevet. Et lite stykke familiehistorie som også gir et bilde av hvordan det har vært å leve i Stavanger de siste 75 årene.
En av de tingene jeg har rukket, er å kjøpe julegaver. Har et par stykker igjen, men ikke noe stress. Jeg klarte til og med å kjøpe to julegaver til Endre, så glad er jeg i broren min;) Fikk heldigvis inngått en byttehandel med Ingvild, så hun gir den ene.
I tillegg til julegaver fikk jeg kjøpt kjempefint innpakkingspapir hos NoaNoa i Stavanger. I fjor begynte de å selge ruller med papir og små gaveesker til inntekt for et barnehjem, og jeg synes at papiret er kjempefint! Koselig og nostalgisk. Det med skrift på er egentlig helt sort på "fremsiden", men kan brukes begge veier. Egentlig er jeg ikke en "papir-saks-lim"-jente, men julegaver er alltid koselig å bruke litt ekstra tid på.
På søndag fikk jeg en uventet gave som jeg satte stor pris på. Morfar har brukt en del tid de siste årene på å skrive livshistorien sin, og på søndag fikk jeg min "bok". Den starter når han ble fisket i Breiavatnet med sukkerkavring (i Stavanger trodde man ikke på storken), og slutter med et bilde av to fornøyde pensjonister (mormor og morfar). Innimellom er det historier fra barndommen, stedene han arbeidet, og ikke minst hytta som ligger på verdens vakreste sted. Mange av historiene kjenner jeg igjen, men jeg hadde sikkert glemt dem hadde det ikke vært for at jeg nå har dem nedskrevet. Et lite stykke familiehistorie som også gir et bilde av hvordan det har vært å leve i Stavanger de siste 75 årene.
torsdag, november 12, 2009
tirsdag, november 10, 2009
Et lite strikketøy...
...er fint å ha om kvelden når man er trøtt av å lese. Sammen med en god kopp te, stearinlys og fin musikk er det (som regel) veldig avslappende.
Hva tror dere dette skal bli?
Hva tror dere dette skal bli?
fredag, oktober 23, 2009
onsdag, oktober 21, 2009
Fullstendige skattelister kan utleveres i elektronisk form til pressen.
Jeg liker ikke at skattelistene er offentlige. Ikke fordi jeg har så mye å skjule (det er strengt tatt ikke så veldig mye å skjule...). Men fordi skattelistene har gått fra å være tilgjengelige til å bli gnidd inn i øynene mine samme hvor mye jeg prøver å unngå det. Etter en rask tur innom nettsidene til VG, Dagbladet, Nettavisen, Aftenposten og Dagsavisen (til og med Dagsavisen, sukk) har jeg blitt tilbudt å se hvem i den nye regjeringen som tjener mest og minst, hvem som betaler mest skatt i Norge, hvem som ikke betaler skatt men som allikevel er uforskammet rike, hvordan jeg skal forstå listene, hvordan jeg skal sammenligne inntekten til vennene mine på Facebook og hvor jeg kan diskutere om fotballspillere tjener mer enn de fortjener.
Jeg bryr meg ikke om at andre mennesker kan se hvor mye penger jeg har tjent i det siste. Det jeg oppfatter som et problem er at en dag i året omdannes mer eller mindre seriøse nyhetsformidlere til Se & Hør. Jeg leser aviser fordi jeg ønsker å oppdatere meg på hendelser og situasjoner som er viktige og relevante. I dag må dette vike for overflødig informasjon som ingen egentlig trenger å vite.
Vi lever i et samfunn der vi allerede sammenligner oss med andre i alt for stor grad. Bedrer jeg mitt forhold til andre ved å vite hvor mye penger de har? Får jeg større tillit til de som styrer landet fordi jeg vet hvor mye de tjener? Jeg tror at kravet til informasjon etter hvert ødelegger viktige verdier som jeg ønsker at et samfunn skal bygges på, og offentliggjøringen av skattelistene er bare et eksempel på dette.
(Overskriften er hentet fra § 8-8 i Lov om ligningsforvaltning).
Jeg bryr meg ikke om at andre mennesker kan se hvor mye penger jeg har tjent i det siste. Det jeg oppfatter som et problem er at en dag i året omdannes mer eller mindre seriøse nyhetsformidlere til Se & Hør. Jeg leser aviser fordi jeg ønsker å oppdatere meg på hendelser og situasjoner som er viktige og relevante. I dag må dette vike for overflødig informasjon som ingen egentlig trenger å vite.
Vi lever i et samfunn der vi allerede sammenligner oss med andre i alt for stor grad. Bedrer jeg mitt forhold til andre ved å vite hvor mye penger de har? Får jeg større tillit til de som styrer landet fordi jeg vet hvor mye de tjener? Jeg tror at kravet til informasjon etter hvert ødelegger viktige verdier som jeg ønsker at et samfunn skal bygges på, og offentliggjøringen av skattelistene er bare et eksempel på dette.
(Overskriften er hentet fra § 8-8 i Lov om ligningsforvaltning).
søndag, oktober 18, 2009
Mitt verdensbilde endret seg radikalt på lørdag.
Husker dere sangen:
Det bor en baker, i Østre Aker
Han baker kringler og julekaker
Han baker store, han baker små
Han baker noen med sukker på.
Plutselig innså jeg at Østre Aker faktisk ligger i Oslo. Så det idylliske bildet jeg hadde av en baker som bodde på en liten øy med et bakeri på (som jeg tror er hentet fra en helt annen sang, men det er nå så) er knust. Jeg klamrer meg til håpet om at det i det minste gikk en trikk forbi huset der bakeren bakte. For da blir det litt sånn Kardemommebykoselig.
Husker dere sangen:
Det bor en baker, i Østre Aker
Han baker kringler og julekaker
Han baker store, han baker små
Han baker noen med sukker på.
Plutselig innså jeg at Østre Aker faktisk ligger i Oslo. Så det idylliske bildet jeg hadde av en baker som bodde på en liten øy med et bakeri på (som jeg tror er hentet fra en helt annen sang, men det er nå så) er knust. Jeg klamrer meg til håpet om at det i det minste gikk en trikk forbi huset der bakeren bakte. For da blir det litt sånn Kardemommebykoselig.
torsdag, september 24, 2009
For godt til å være sant?
De siste dagene har jeg lest noen artikler, kommentarer og blogginnlegg som jeg ønsker å anbefale. Alle tre handler om kriminalitetsbekjempelse i ulik form, men med litt forskjellig bakgrunn og litt forskjellig fokus.
Den første er skremmende i sin optimisme, og viser hvor langt noen ønsker å strekke seg for å få et samfunn uten "kriminalitet". Jeg setter kriminalitet i anførselstegn, fordi den neste kommentaren viser at også nulltoleransen lett kan føre med seg ny kriminalitet. Konsekvensen av et overvåkningssamfunn kan resultere i økt politivold. Det lette valget blir plutselig valget mellom to onder. Det både artikkelen og kommentaren viser at det som virker i New York ikke nødvendigvis virker i Norge.
Blogginnlegget viser at Norge, til tross for at vi er flinke på mye, fremdeles sliter med å overholde sentrale menneskerettigheter. Vi er ikke så flinke som vi tror. Men vi har gode muligheter til å bli bedre!
Den første er skremmende i sin optimisme, og viser hvor langt noen ønsker å strekke seg for å få et samfunn uten "kriminalitet". Jeg setter kriminalitet i anførselstegn, fordi den neste kommentaren viser at også nulltoleransen lett kan føre med seg ny kriminalitet. Konsekvensen av et overvåkningssamfunn kan resultere i økt politivold. Det lette valget blir plutselig valget mellom to onder. Det både artikkelen og kommentaren viser at det som virker i New York ikke nødvendigvis virker i Norge.
Blogginnlegget viser at Norge, til tross for at vi er flinke på mye, fremdeles sliter med å overholde sentrale menneskerettigheter. Vi er ikke så flinke som vi tror. Men vi har gode muligheter til å bli bedre!
lørdag, september 19, 2009
Ting som har gjort meg glad i dag
I dag har jeg blitt glad av mange forskjellige ting.
1. I dag tidlig var jeg på loppemarked på Bjølsen skole med et åpent sinn og lave forventinger (ikke en optimal kombinasjon). Rett før jeg gikk derfra tomhendt, stakk jeg innom bokavdelingen for å se om jeg fant noe. Og det gjorde jeg:) I sommer har jeg lest en serie av Jan Guillou om en som heter Carl Hamilton, fryktelig spennende bøker som anbefales! Jeg ble faktisk ferdig med den siste boka denne uka, og hadde skrevet opp serien på den ennå upubliserte ønskelista mi til burstagen.
Men hva tror dere var det første jeg så da jeg kom inn på bokavdelingen? 9 av 10 Hamiltonbøker stabla oppå hverandre. Og etter litt leting fant jeg den siste boka gjemt bak en annen stabel. Snakk om glede!
2. Etter loppemarkedet tok jeg en overfylt buss ned til sentrum. Omtrent halvveis sa bussjåføren på gebrokkent norsk: "Javel folkens, da blir det billettkontroll snart. Og det blir som regel veldig dyrt for noen og veldig morsomt for meg". Du kan trygt si at det ble god stemning på bussen (hos oss som hadde billett vel å merke). Vi stoppet på neste holdeplass, en del mennesker gikk ut, og vi fortsatte å kjøre. Etter et par meter begynte sjåføren igjen å snakke i mikrofonen: "Folkens, jeg glemte at billettkontrollen har pause mellom tolv og ett..."
Han er definitivt den morsomtste bussjåføren jeg har truffet på lenge!
3. Tulipaner! Jeg blir veldig glad av tulipaner.
4. Jeg har fått litt bedre orden i te/kaffeseksjonen. Og jeg blir glad når ting ser ut slik som jeg vil det skal se ut;
1. I dag tidlig var jeg på loppemarked på Bjølsen skole med et åpent sinn og lave forventinger (ikke en optimal kombinasjon). Rett før jeg gikk derfra tomhendt, stakk jeg innom bokavdelingen for å se om jeg fant noe. Og det gjorde jeg:) I sommer har jeg lest en serie av Jan Guillou om en som heter Carl Hamilton, fryktelig spennende bøker som anbefales! Jeg ble faktisk ferdig med den siste boka denne uka, og hadde skrevet opp serien på den ennå upubliserte ønskelista mi til burstagen.
Men hva tror dere var det første jeg så da jeg kom inn på bokavdelingen? 9 av 10 Hamiltonbøker stabla oppå hverandre. Og etter litt leting fant jeg den siste boka gjemt bak en annen stabel. Snakk om glede!
2. Etter loppemarkedet tok jeg en overfylt buss ned til sentrum. Omtrent halvveis sa bussjåføren på gebrokkent norsk: "Javel folkens, da blir det billettkontroll snart. Og det blir som regel veldig dyrt for noen og veldig morsomt for meg". Du kan trygt si at det ble god stemning på bussen (hos oss som hadde billett vel å merke). Vi stoppet på neste holdeplass, en del mennesker gikk ut, og vi fortsatte å kjøre. Etter et par meter begynte sjåføren igjen å snakke i mikrofonen: "Folkens, jeg glemte at billettkontrollen har pause mellom tolv og ett..."
Han er definitivt den morsomtste bussjåføren jeg har truffet på lenge!
3. Tulipaner! Jeg blir veldig glad av tulipaner.
4. Jeg har fått litt bedre orden i te/kaffeseksjonen. Og jeg blir glad når ting ser ut slik som jeg vil det skal se ut;
fredag, september 18, 2009
fredag, september 04, 2009
Marit tar valgtester (selv om hun har forhåndsstemt...)
Jeg har falt for fristelsen. De er overalt. Og resultatet må jo bli vittig...
Jeg startet optimistisk med Vårt Land i håp om nyanserte spørsmål. Det må innrømmes at "vet ikke" knappen ble benyttet et par ganger, men heller det enn å svare feil. Resultatet ble KrF og SV på delt førsteplass og Rødt på en god andreplass.
Hos VG var det fære svaralternativer, men flere spørsmål. Det spilte i grunnen ingen rolle, jeg fikk KrF på førsteplass og SV på andre.
Dagbladets test var vanskelig å finne og dårlig utformet. Resultatet mitt ble KrF sammen med 4.95 andre...
Aftenpostens valgomat var den beste, den var oversiktelig og hadde ganske varierte spørsmål. I tillegg hadde den en liten statistikk som viste om jeg gikk fram eller tilbake på forskjellige partier, uten å vise hvilke partier det var. Resultatet ble KrF på førsteplass og V på andreplass.
Alt i alt kan det sies at resultatene ikke var så varierte som jeg hadde håpet på. Og jeg føler meg ikke så veldig feiltolket heller. Skjønt Vårt Land tok det vel litt ut...
Jeg startet optimistisk med Vårt Land i håp om nyanserte spørsmål. Det må innrømmes at "vet ikke" knappen ble benyttet et par ganger, men heller det enn å svare feil. Resultatet ble KrF og SV på delt førsteplass og Rødt på en god andreplass.
Hos VG var det fære svaralternativer, men flere spørsmål. Det spilte i grunnen ingen rolle, jeg fikk KrF på førsteplass og SV på andre.
Dagbladets test var vanskelig å finne og dårlig utformet. Resultatet mitt ble KrF sammen med 4.95 andre...
Aftenpostens valgomat var den beste, den var oversiktelig og hadde ganske varierte spørsmål. I tillegg hadde den en liten statistikk som viste om jeg gikk fram eller tilbake på forskjellige partier, uten å vise hvilke partier det var. Resultatet ble KrF på førsteplass og V på andreplass.
Alt i alt kan det sies at resultatene ikke var så varierte som jeg hadde håpet på. Og jeg føler meg ikke så veldig feiltolket heller. Skjønt Vårt Land tok det vel litt ut...
tirsdag, september 01, 2009
Jeg vil ha en sånn en!
Hvor er det egentlig blitt av alle de sinna bibliotekarene? De gamle, inntørkede gamle damene med briller og grått hår, som så ut som om de aldri hadde gjort noe annet enn å luske rundt reolene og si Hysj!. Hvis de ennå finnes og det går an å bestille dem, vil jeg gjerne ha et par stykker til lesesalene og biblioteket på universitetet. Slik at de kan
- Stirre ondskapsfullt på de som tror at lesesalene er grupperom, og fører høylydte samtaler om pensumet til kulturstudiet eller hvor ekkelt exfac i grunnen er.
- Hysje på alle de som ikke har mobilen på lydløs, spesielt de med stygge ringetoner.
- Kjefte på alle de som TAR TELEFONEN når den ringer, uten å bry seg om at sidemannen prøver å lese.
- Bruke fysisk vold (f.eks. hestehaledraing og ørekniping) mot alle de som tar hele telefonsamtalen PÅ LESESALEN, som regel for å gi en dyptpløyende forklaring på hvorfor de ikke kan snakke i telefonen akkurat nå, de sitter nemlig på lesesalen...
Hvis disse bibliotekdamene i tillegg har fotografisk hukommelse og makt til å stenge disse plagsomme bråkmakerne ute fra alle "stille" områder, hadde jeg blitt kjempefornøyd!
- Stirre ondskapsfullt på de som tror at lesesalene er grupperom, og fører høylydte samtaler om pensumet til kulturstudiet eller hvor ekkelt exfac i grunnen er.
- Hysje på alle de som ikke har mobilen på lydløs, spesielt de med stygge ringetoner.
- Kjefte på alle de som TAR TELEFONEN når den ringer, uten å bry seg om at sidemannen prøver å lese.
- Bruke fysisk vold (f.eks. hestehaledraing og ørekniping) mot alle de som tar hele telefonsamtalen PÅ LESESALEN, som regel for å gi en dyptpløyende forklaring på hvorfor de ikke kan snakke i telefonen akkurat nå, de sitter nemlig på lesesalen...
Hvis disse bibliotekdamene i tillegg har fotografisk hukommelse og makt til å stenge disse plagsomme bråkmakerne ute fra alle "stille" områder, hadde jeg blitt kjempefornøyd!
fredag, august 28, 2009
søndag, august 23, 2009
mandag, august 10, 2009
Ut på tur anyone?
Grunnet diverse festlige årsaker (dumme UiO) har jeg en flybillett til salgs. Flyet går fra Oslo (Gardermoen) kl. 12.40 til Bergen, onsdag 19 august (dvs. neste uke). Passer eksepsjonelt godt for de som skal på Coldplaykonsert på Koengen senere samme dag. Herligheten har en prislapp på 450 kr.
onsdag, august 05, 2009
tirsdag, juli 28, 2009
Oppklaringen!
Når man har som jobb å svare på 25 telefoner, dele ut 14 internkonvolutter, frankere 36 vanlige konvolutter og smile fint i løpet av 8 timer, sitter man igjen med ganske mye tid til overs. Strengt tatt har jeg jo En psykologihistorie liggende oppslått ved min side, men overraskende nok ender jeg alltid opp med å lese helt andre ting. Etter å ha konsumert X antall nettaviser, gamle artikler fra arkivet til både Magasinet og Amagasinet og oppdaget nye blogger, begynte jeg i går å lese gamle blogginnlegg på kjekke blogger. Etter å ha pløyd meg gjennom et år med Storrusten, satte jeg plutselig tesmaken i halsen og hoppet i stolen. Rett foran øynene mine var svaret på et (ganske nøyaktig) tre måneder langt mysterium.
Noen av dere husker kanskje drømmen jeg beskrev på bloggen min, og som førte til at jeg hadde en alvorlig revurdering av hva som skjer i hodet mitt når jeg sover. Begynnelsen av denne drømmen foregikk i hagen til et koselig, gammelt hus. Hele scenen var uhyggelig virkelig, og jeg hadde en sterk følelse av at jeg hadde vært på denne plassen før.
I dag gikk det opp for meg at jeg nesten hadde vært der før. Dagen før hadde jeg nemlig lest denne blogposten av overnevnte blogger, og inni mitt hode hadde jeg blandet punkt en med punkt to og flyttet hele sulamitten ned til sjøen. Kanskje ikke det mest konstruktive jeg har gjort i søvne, men ganske impunerende i grunn.
Og ja, jeg driver fremdeles og revurderer min mentale tilstand når jeg sover...
Noen av dere husker kanskje drømmen jeg beskrev på bloggen min, og som førte til at jeg hadde en alvorlig revurdering av hva som skjer i hodet mitt når jeg sover. Begynnelsen av denne drømmen foregikk i hagen til et koselig, gammelt hus. Hele scenen var uhyggelig virkelig, og jeg hadde en sterk følelse av at jeg hadde vært på denne plassen før.
I dag gikk det opp for meg at jeg nesten hadde vært der før. Dagen før hadde jeg nemlig lest denne blogposten av overnevnte blogger, og inni mitt hode hadde jeg blandet punkt en med punkt to og flyttet hele sulamitten ned til sjøen. Kanskje ikke det mest konstruktive jeg har gjort i søvne, men ganske impunerende i grunn.
Og ja, jeg driver fremdeles og revurderer min mentale tilstand når jeg sover...
torsdag, juli 23, 2009
Kjære alle single menn
Her er løsningen! Svaret på deres drømmer! For kun et par tusenlapper får dere nå muligheten for å sjarmere en kvinne i senk i de vakreste omgivelser. Det eneste minuset må være at hun har elendig filmsmak...
onsdag, juli 22, 2009
På livets landevei
De siste dagene har jeg (med mer eller mindre hell) syklet til jobb. Det er ikke fordi jeg har blitt sykt sportslig, men fordi sommerrutene til Kolumbus ikke går til passende tider. Jeg kan enten gå hjemmefra kvart på seks og være på jobb tre kvarter før jeg begynner, eller jeg kan komme for sent. Alternativet ble da sykkel.
I dag ble alternativet bil, grunnet medfølelse fra en mor som har dratt på husmorsferie, og som ikke trengte den. Jubel i heimen, tenkte jeg, og kunne sove 40 minutt ekstra. Det var ikke før jeg kom ut på veien at jeg oppdaget noe som virkelig var irriterende.
Syklister. Et overraskende stort antall syklister velger å sykle på veiene i stedet for det som på godt norsk kalles sykkelstier. I dag resulterte det i at jeg kjørte i 30 i en 60-sone fordi jeg ikke hadde god nok sikt til å kjøre forbi en syklist uten å presse ham ut i granskogen på siden av veien. Dumme mannen. Jeg forstår at det kan være kjipt å sykle på sykkelstiene en formiddag i september når alle barnehagene i hele Norge er ute og går tur. Men sånn som i dag, klokka syv om morgenen midt på sommeren, når man har valget mellom å bremse ned for å passere tre fotgjengere på sykkelstien og å bli passert av et hundretalls biler som såvidt unngår å kjøre en ned, da skulle jeg virkelig ønske at de holdt seg unna...
I dag ble alternativet bil, grunnet medfølelse fra en mor som har dratt på husmorsferie, og som ikke trengte den. Jubel i heimen, tenkte jeg, og kunne sove 40 minutt ekstra. Det var ikke før jeg kom ut på veien at jeg oppdaget noe som virkelig var irriterende.
Syklister. Et overraskende stort antall syklister velger å sykle på veiene i stedet for det som på godt norsk kalles sykkelstier. I dag resulterte det i at jeg kjørte i 30 i en 60-sone fordi jeg ikke hadde god nok sikt til å kjøre forbi en syklist uten å presse ham ut i granskogen på siden av veien. Dumme mannen. Jeg forstår at det kan være kjipt å sykle på sykkelstiene en formiddag i september når alle barnehagene i hele Norge er ute og går tur. Men sånn som i dag, klokka syv om morgenen midt på sommeren, når man har valget mellom å bremse ned for å passere tre fotgjengere på sykkelstien og å bli passert av et hundretalls biler som såvidt unngår å kjøre en ned, da skulle jeg virkelig ønske at de holdt seg unna...
tirsdag, juni 30, 2009
Dette har jeg ventet på!
Jeg tror aldri jeg har postet to bloggposter med så kort mellomrom før, men denne måtte bare med.
Et sikkert tegn på at det er på tide å legge seg
Å sitte og ønske at man var flinkere i 7.5 gangen...
onsdag, juni 24, 2009
øyra me dott i...
Jeg har alltid vært litt skeptisk til påstanden om at ørene, nesen og halsen henger sammen. Sammen på den måten at det blir logisk å definere noen som ørenesehals-spesialister, noen som faktisk har peiling på alle tre delene. Hver gang jeg begynner å tenke på dette ser jeg for meg at det snurrer lange ganger (omtrent som nervetråder på en måte) fra ørene, via bihulene, bort til nesa og så ned i halsen. Noe som gjerne forklarer min generelt manglende interesse for medisinfaget.
Uansett, de siste to ukene har jeg gått rundt og vært litt småforkjølet, og spesielt hatt litt vondt i halsen. Drømmen om å være på bedringens vei brast i dag formiddag, da det høyre øret mitt begynte å verke. Etter hvert sluttet det å gjøre vondt, men da vokste det fram en dott. Ikke en samarbeidsvillig dott som forsvinner ved en framprovosert gjesp, men en ordentlig dott. En som stabler pappesker langs øregangen, slipper to svære kofferter i øregulvet (??), strekker på seg og sier "her skal det bli godt å bo resten av livet!". En smule påtrengende med andre ord.
Da vi nærmet oss middagstid var jeg ikke bare døv på det ene øret, jeg kjente også en høyfrekvent, skingrende piping hver gang noen snakket til meg. Det var med andre ord på tide å gå hardt til verks. Løsningen ble å dryppe medisinvann (i mangel av et bedre navn) å øret, og se på tv med hodet i 90° vinkel. En interessant opplevelse, særlig siden det fungerende øret mitt ble trykket ned i sofaputene og all dialog fra tven hørtes ut som om den kom fra en tv i naborommet. Etter tre kvarter ble dotten skylt ut av sitt kortvarige hjem, og kommer forhåpentligvis ikke tilbake på en stund.
Uansett, de siste to ukene har jeg gått rundt og vært litt småforkjølet, og spesielt hatt litt vondt i halsen. Drømmen om å være på bedringens vei brast i dag formiddag, da det høyre øret mitt begynte å verke. Etter hvert sluttet det å gjøre vondt, men da vokste det fram en dott. Ikke en samarbeidsvillig dott som forsvinner ved en framprovosert gjesp, men en ordentlig dott. En som stabler pappesker langs øregangen, slipper to svære kofferter i øregulvet (??), strekker på seg og sier "her skal det bli godt å bo resten av livet!". En smule påtrengende med andre ord.
Da vi nærmet oss middagstid var jeg ikke bare døv på det ene øret, jeg kjente også en høyfrekvent, skingrende piping hver gang noen snakket til meg. Det var med andre ord på tide å gå hardt til verks. Løsningen ble å dryppe medisinvann (i mangel av et bedre navn) å øret, og se på tv med hodet i 90° vinkel. En interessant opplevelse, særlig siden det fungerende øret mitt ble trykket ned i sofaputene og all dialog fra tven hørtes ut som om den kom fra en tv i naborommet. Etter tre kvarter ble dotten skylt ut av sitt kortvarige hjem, og kommer forhåpentligvis ikke tilbake på en stund.
mandag, juni 22, 2009
eg lige d!
Jepp, jeg liker dama, jeg liker musikken, jeg liker klærne, og alt dette finnes i denne.
(for ikke å snakke om at jeg er dritmisunnelig på panneluggen,
siden jeg er totalt avhengig av en rettetang
for å få mitt hår til å se slik ut).
siden jeg er totalt avhengig av en rettetang
for å få mitt hår til å se slik ut).
lørdag, juni 13, 2009
onsdag, juni 10, 2009
en halvtminuttsoppdatering
fordi jeg ikke rekker mer. jeg har fått jobb som vekter, men det er ikke så skummelt som det høres ut som. for tiden bedriver jeg arbeidsdagen med å svare høflig i telefonen (noe som får konsekvenser utenfor arbeidstiden også, blant annet at jeg sier "god dag" hver gang jeg tar telefonen. hva skjedde med hei liksom?)
jeg har vært sammen med fyren i mitt liv i 10 måneder, og feiringen av dette førte til store matopplevelser, spesifisert stor matopplevelse.
Ladies and gentlemen, I give you...
Creme Jubileum Melkesjokolade og brownies!
jeg har vært sammen med fyren i mitt liv i 10 måneder, og feiringen av dette førte til store matopplevelser, spesifisert stor matopplevelse.
Ladies and gentlemen, I give you...
Creme Jubileum Melkesjokolade og brownies!
onsdag, mai 20, 2009
mellomstadiet
Jeg er i mellomstadiet mellom en måneds intens eksamenslesing og tre måneders sommerferie. Med en eller form for jobb naturligvis, men jobber kan man dra hjem fra. De henger ikke over deg som en mørk sky slik som andre obligatoriske studentaktiviteter gjør...
Uansett, jeg er i det stadiet der jeg stirrer ut i lufta og ikke helt skjønner hvorfor jeg ikke gjør noe fornuftig. Og jeg bør antagelig nyte følelsen før den forsvinner;)
Uansett, jeg er i det stadiet der jeg stirrer ut i lufta og ikke helt skjønner hvorfor jeg ikke gjør noe fornuftig. Og jeg bør antagelig nyte følelsen før den forsvinner;)
mandag, mai 11, 2009
Eksamensforvirra
- I går var det fredag. Men det er jo ikke lørdag i dag. Hvilken dag er det i dag?
I disse eksamenstider mister man oversikten over ... det meste egentlig.
I disse eksamenstider mister man oversikten over ... det meste egentlig.
fredag, mai 08, 2009
tirsdag, mai 05, 2009
Finnes det noen for meg?
Jeg skal starte en datingtjeneste. For sokker.
Tenk på alle sokkene som kommer parvis fra butikken, med en drøm om å få leve sammen til evig tid. Det skal ikke mer til enn en runde i vaskemaskinen, så er den drømmen tapt for alltid og de må starte et nytt liv alene. Etter hvert må de finne seg i å bli paret opp med en helt annen sokk enn den de drømmer om. Og for hver gang vaskemaskinen skiller dem, må de begynne på ny.
Men tenk hvis vi hadde hatt en datingtjeneste for sokker. Høy, mørk og kjekk søker høy mørk og kjekk. Eller i Matthew Gray Gublers tilfelle, lang, blå med grønne striper søker litt kortere lilla med gule prikker. Jeg skulle i hvert fall ønske at jeg slapp å gå med en lang, grå sokk og en kortere, mykere svart sokk. Hver dag...
Tenk på alle sokkene som kommer parvis fra butikken, med en drøm om å få leve sammen til evig tid. Det skal ikke mer til enn en runde i vaskemaskinen, så er den drømmen tapt for alltid og de må starte et nytt liv alene. Etter hvert må de finne seg i å bli paret opp med en helt annen sokk enn den de drømmer om. Og for hver gang vaskemaskinen skiller dem, må de begynne på ny.
Men tenk hvis vi hadde hatt en datingtjeneste for sokker. Høy, mørk og kjekk søker høy mørk og kjekk. Eller i Matthew Gray Gublers tilfelle, lang, blå med grønne striper søker litt kortere lilla med gule prikker. Jeg skulle i hvert fall ønske at jeg slapp å gå med en lang, grå sokk og en kortere, mykere svart sokk. Hver dag...
søndag, mai 03, 2009
tirsdag, april 28, 2009
Inni mitt kriminelle hode
Jeg har drømt igjen. Og jeg kan med sikkerhet si at det har noe å gjøre med Criminal Minds episoden jeg så i går. Etter det skumle som skjedde på Fjellhaug i påsken har jeg ikke sett filmer eller tv-serier som er skumlere enn Chuck i frykt for å ødelegge nattesøvnen. Jepp, jeg er lettskremt.
Uansett. Drømmen startet med at jeg sto i en hage, du vet sånn kjempestor hage med et stort hvitt hus med utsikt over sjøen.Veldig koselig sted, dessuten var det sol og varmt og jeg hadde sommerkjole på (jeg har tydeligvis fått en greie for sommerkjoler). Jeg hadde akkurat tenkt å sette meg ned for å lese pensum (snakk om å være streber, selv i drømme), da det kom en gjeng voksne mennesker forbi og snakket om strandsonen. Strandsonen strakte seg tre meter fra sjøen og opp mot huset, og selv om de som eide huset visste at dette var offentlig eiendom, hadde de allikevel latt det se ut som om det var deres eiendom. Disse voksne menneskene oppfordret meg til å bli sittende, og helst breie meg ut så mye som mulig. Det var jo en offentlig plass. Jeg ble allikevel litt redd for hva som kom til å skje hvis de som eide huset plutselig oppdaget at jeg satt på plenen deres, så jeg bestemte meg for å gå.
Plutselig befant jeg meg inni huset, og ikke bare det, men også midt i en episode Criminal Minds. Omtrent i slutten, rett før man oppklarer saken og finner ut at de skumle ikke er så skumle, de uskyldige ikke er så uskyldige og det plutselig dukker opp en skikkelig skumling. Den uskyldige var i dette tilfellet ei jente som holdt på å bli kidnappet av en litt eldre gutt (den skumle som ikke var så skummel). Disse to satt i stua i dette huset og ble avhørt av Gideon og Prentiss. Plutselig peker jenta på gutten og sier "Det er jo ikke han som er skummel. Det er han andre gutten inne på kjøkkenet". Og mens Gideon, Prentiss og jeg sto vendt mot kjøkkendøra med skrekkslagne ansikter stakk den nesten-skumle gutten av.
Jeg vet ikke hvordan det skjedde, men i neste scene satt den skumle gutten i stolen som den nesten-skumle gutten hadde sittet i, og Prentiss leste høyt til ham fra et dikt (til dere uvitende, Criminal Minds starter og slutter med et sitat av forskjellige smarte mennesker, sitatene skal liksom innlede og oppsummere episoden). Dette diktet viste seg å være sangen Morning has broken, og før jeg visste ord av det var både Prentiss, gutten og Gideon byttet ut med min mor og mine tanter som satt og sang sangen høyt sammen.
Da jeg våknet hadde jeg sovet alt for lenge, jeg pusset tennene i stedet for å vaske ansiktet, slo tåa mi, holdt på å rive ut alt fra matskapet mitt og glemte dagens viktigste pensumbok hjemme. Lettere satt ut?
Uansett. Drømmen startet med at jeg sto i en hage, du vet sånn kjempestor hage med et stort hvitt hus med utsikt over sjøen.Veldig koselig sted, dessuten var det sol og varmt og jeg hadde sommerkjole på (jeg har tydeligvis fått en greie for sommerkjoler). Jeg hadde akkurat tenkt å sette meg ned for å lese pensum (snakk om å være streber, selv i drømme), da det kom en gjeng voksne mennesker forbi og snakket om strandsonen. Strandsonen strakte seg tre meter fra sjøen og opp mot huset, og selv om de som eide huset visste at dette var offentlig eiendom, hadde de allikevel latt det se ut som om det var deres eiendom. Disse voksne menneskene oppfordret meg til å bli sittende, og helst breie meg ut så mye som mulig. Det var jo en offentlig plass. Jeg ble allikevel litt redd for hva som kom til å skje hvis de som eide huset plutselig oppdaget at jeg satt på plenen deres, så jeg bestemte meg for å gå.
Plutselig befant jeg meg inni huset, og ikke bare det, men også midt i en episode Criminal Minds. Omtrent i slutten, rett før man oppklarer saken og finner ut at de skumle ikke er så skumle, de uskyldige ikke er så uskyldige og det plutselig dukker opp en skikkelig skumling. Den uskyldige var i dette tilfellet ei jente som holdt på å bli kidnappet av en litt eldre gutt (den skumle som ikke var så skummel). Disse to satt i stua i dette huset og ble avhørt av Gideon og Prentiss. Plutselig peker jenta på gutten og sier "Det er jo ikke han som er skummel. Det er han andre gutten inne på kjøkkenet". Og mens Gideon, Prentiss og jeg sto vendt mot kjøkkendøra med skrekkslagne ansikter stakk den nesten-skumle gutten av.
Jeg vet ikke hvordan det skjedde, men i neste scene satt den skumle gutten i stolen som den nesten-skumle gutten hadde sittet i, og Prentiss leste høyt til ham fra et dikt (til dere uvitende, Criminal Minds starter og slutter med et sitat av forskjellige smarte mennesker, sitatene skal liksom innlede og oppsummere episoden). Dette diktet viste seg å være sangen Morning has broken, og før jeg visste ord av det var både Prentiss, gutten og Gideon byttet ut med min mor og mine tanter som satt og sang sangen høyt sammen.
Da jeg våknet hadde jeg sovet alt for lenge, jeg pusset tennene i stedet for å vaske ansiktet, slo tåa mi, holdt på å rive ut alt fra matskapet mitt og glemte dagens viktigste pensumbok hjemme. Lettere satt ut?
mandag, april 27, 2009
Sommer! (og dopingtatt hylle del 3)
Det er sommer i Oslo! I hvert fall etter rogalandsk standard..
På lørdag hadde jeg sommerkjole på, og dro i parken for å lese. Det merkes virkelig at de fleste oslofolk ikke har egen hage. Når solen titter fram, er det plutselig stappfullt på alle steder som har uteservering, og folk drar i parken for å henge, grille eller, i mitt tilfelle, lese pensum. Det var ikke så ille som det hørtes ut altså, ganske spennende bok om politiet, men jeg må ærlig innrømme at jeg ble liggende ganske ofte og se på menneskene rundt meg.
På vei ut av parken ble jeg stoppet av to menn som satt på en benk og lurte på om jeg ville ha en dram. Jeg takket fint nei, men ble sittende og prate en stund. Begge var tidligere narkomane, og så ut som om de hadde vært med på litt av hvert, men var veldig interessert i å prate med en som studerte kriminologi. Det er noe av det morsomste med kriminologi, få har hørt om det, men alle har en mening om det. Han ene mente at alle asylsøkerne var somaliere som hadde kapra skip før de kom til Norge. Fullstendig nytt for meg... Vi fikk uansett en koselig prat.
Nå har jeg endelig kommet meg iorden på rommet igjen. Og her er bildene jeg lovte.
Skrivepulten ensom og forlatt i kroken sin. Jeg skal rote frem flere bilder å ha på veggen, så har jeg noe å se på når jeg sitter og leser.
Den berømmelige bokhylla! I kroken der jeg før hadde hodeenden av senga (for de av dere som har vært her før). Pensum nederst, te og kaffe øverst, dere ser prioriteringa?
Og til slutt et bilde som viser at våren har flytta inn til meg også:)
På lørdag hadde jeg sommerkjole på, og dro i parken for å lese. Det merkes virkelig at de fleste oslofolk ikke har egen hage. Når solen titter fram, er det plutselig stappfullt på alle steder som har uteservering, og folk drar i parken for å henge, grille eller, i mitt tilfelle, lese pensum. Det var ikke så ille som det hørtes ut altså, ganske spennende bok om politiet, men jeg må ærlig innrømme at jeg ble liggende ganske ofte og se på menneskene rundt meg.
På vei ut av parken ble jeg stoppet av to menn som satt på en benk og lurte på om jeg ville ha en dram. Jeg takket fint nei, men ble sittende og prate en stund. Begge var tidligere narkomane, og så ut som om de hadde vært med på litt av hvert, men var veldig interessert i å prate med en som studerte kriminologi. Det er noe av det morsomste med kriminologi, få har hørt om det, men alle har en mening om det. Han ene mente at alle asylsøkerne var somaliere som hadde kapra skip før de kom til Norge. Fullstendig nytt for meg... Vi fikk uansett en koselig prat.
Nå har jeg endelig kommet meg iorden på rommet igjen. Og her er bildene jeg lovte.
Skrivepulten ensom og forlatt i kroken sin. Jeg skal rote frem flere bilder å ha på veggen, så har jeg noe å se på når jeg sitter og leser.
Den berømmelige bokhylla! I kroken der jeg før hadde hodeenden av senga (for de av dere som har vært her før). Pensum nederst, te og kaffe øverst, dere ser prioriteringa?
Og til slutt et bilde som viser at våren har flytta inn til meg også:)
fredag, april 24, 2009
Dopingtatt bokhylle del 2
Den dopingtatte bokhylla har blitt dømt til å bli stående i en krok, flere meter fra skrivepulten, på ubestemt tid. Bilder kommer snart.
onsdag, april 22, 2009
Dopingtatt bokhylle
I anledning våre nyoppussede rom på Fjellhaug skulle vi få nye skrivepulter. Med bokhylle. Disse skrivepultene var litt forsinket, så vi måtte ha de gamle en stund til. Det eneste minuset var at vi ikke fikk skru den tilhørende bokhylla fast i veggen. Du kan trygt si at jeg har gledet meg til den nye skrivepulten.
Jeg lurer på om noen har mista mølebåndet sitt. For det kan umulig være planlagt at bokhylla
1) Skal være større enn skrivepulten
2) Ikke kunne plasseres inntil kortveggen fordi den krasjer med varmebryteren (den hvite boksen)
3) Ha hyller som er ubrukelig store, samtidig som den nederste er så lav at det ikke er mulig å ha en pc-skjerm på pulten.
Hylla er faktisk på størrelse med bokhylla jeg har stående på gulvet. Og det skaper problem nr. 2. Hvis jeg må ha hylla på gulvet (noe jeg antagelig må) blir den stående rett ved siden av min opprinnelige bokhylle. Og de er ulike i både dybde og farge. Det kommer til å se rart ut. Dessuten har jeg ikke plass til den.
På toppen av det hele kommer dette møbelet antagelig til å stå her de neste 30 årene. Og det er nesten det værste av alt. Hvordan klarer noen å bruke tusenvis av kroner (det gjelder jo ganske mange rom) på et møbel som ikke passer i utgangspunktet? Når problemet kunne vært unngått hvis noen hadde visst hvordan de brukte et målebånd...
Jeg lurer på om noen har mista mølebåndet sitt. For det kan umulig være planlagt at bokhylla
1) Skal være større enn skrivepulten
2) Ikke kunne plasseres inntil kortveggen fordi den krasjer med varmebryteren (den hvite boksen)
3) Ha hyller som er ubrukelig store, samtidig som den nederste er så lav at det ikke er mulig å ha en pc-skjerm på pulten.
Hylla er faktisk på størrelse med bokhylla jeg har stående på gulvet. Og det skaper problem nr. 2. Hvis jeg må ha hylla på gulvet (noe jeg antagelig må) blir den stående rett ved siden av min opprinnelige bokhylle. Og de er ulike i både dybde og farge. Det kommer til å se rart ut. Dessuten har jeg ikke plass til den.
På toppen av det hele kommer dette møbelet antagelig til å stå her de neste 30 årene. Og det er nesten det værste av alt. Hvordan klarer noen å bruke tusenvis av kroner (det gjelder jo ganske mange rom) på et møbel som ikke passer i utgangspunktet? Når problemet kunne vært unngått hvis noen hadde visst hvordan de brukte et målebånd...
søndag, april 19, 2009
Om å være der det skjer
...eller rett etterpå.
http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3034208.ece
Kvart på åtte kom jeg gående opp fra t-banen på Carl Berner, og ble møtt med politimenner og damer, politihunder, politibiler, ambulanser, ambulansemennesker og en liten gruppe mennesker som så ut som om de angret hele greia. Som en engasjert kriminolog begynte jeg straks å fundere på hva de hadde gjort for noe, og gjetta på at det hele var en narkorazzia. Uansett, på vei opp, i det jeg gikk forbi Jesu Kristi av de siste dager blablabla, kom det to menn gående, tilsynelatende ute på luftetur med hunden sin. Helt til jeg oppdaga at den ene hadde politiuniform på...
Det morsomste blir jo når en ser det i lys av denne...
http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3034208.ece
Kvart på åtte kom jeg gående opp fra t-banen på Carl Berner, og ble møtt med politimenner og damer, politihunder, politibiler, ambulanser, ambulansemennesker og en liten gruppe mennesker som så ut som om de angret hele greia. Som en engasjert kriminolog begynte jeg straks å fundere på hva de hadde gjort for noe, og gjetta på at det hele var en narkorazzia. Uansett, på vei opp, i det jeg gikk forbi Jesu Kristi av de siste dager blablabla, kom det to menn gående, tilsynelatende ute på luftetur med hunden sin. Helt til jeg oppdaga at den ene hadde politiuniform på...
Det morsomste blir jo når en ser det i lys av denne...
tirsdag, april 14, 2009
Hehe...
Sånn går det når en publiserer en post uten å sjekke om det ser ordentlig ut etterpå... Tror jeg gjør sånn heller: http://comics.jodal.no/c/cyanideandhappiness/2009/4/13/
Synes den var litt morsom, selv om Jesus ikke er en zombie, han er i aller høyeste grad levende! Og bra er det:)
Jeg er tilbake i Oslo, har eksamen på onsdag og planer om å lese sinsykt mye før den tid. Kvalitativ metode er kjekkere i praksis enn i teori.. Og etter den eksamenen skal jeg lære meg pensum i exfac og friske opp kriminologien før det smeller 11 og 19 mai. Skulle ønske vi heller hadde eksamen i juni, kunne trengt litt mer tid å lese på.
En av fordelene ved å være hjemme i påsken var at jeg slapp unna den kjipe "nå smelter snøen"-perioden. Jeg kom hjem til blomster, sol og varme, for ikke å snakke om den fantastiske vårlukta! Tenk at det er mulig å savne kubæsj...
Når jeg så kom tilbake til Oslo hadde våren sannelig kommet hit også. Dagen i går var skikkelig deilig. Jeg har endelig skjønt forskjellen på sol og 14 grader i Stavanger og sol og 14 grader i Oslo. I Oslo blåser det ikke... Og når jeg får rusle rundt i sola med kjole med blomster og rips på, er livet nesten perfekt:)
Synes den var litt morsom, selv om Jesus ikke er en zombie, han er i aller høyeste grad levende! Og bra er det:)
Jeg er tilbake i Oslo, har eksamen på onsdag og planer om å lese sinsykt mye før den tid. Kvalitativ metode er kjekkere i praksis enn i teori.. Og etter den eksamenen skal jeg lære meg pensum i exfac og friske opp kriminologien før det smeller 11 og 19 mai. Skulle ønske vi heller hadde eksamen i juni, kunne trengt litt mer tid å lese på.
En av fordelene ved å være hjemme i påsken var at jeg slapp unna den kjipe "nå smelter snøen"-perioden. Jeg kom hjem til blomster, sol og varme, for ikke å snakke om den fantastiske vårlukta! Tenk at det er mulig å savne kubæsj...
Når jeg så kom tilbake til Oslo hadde våren sannelig kommet hit også. Dagen i går var skikkelig deilig. Jeg har endelig skjønt forskjellen på sol og 14 grader i Stavanger og sol og 14 grader i Oslo. I Oslo blåser det ikke... Og når jeg får rusle rundt i sola med kjole med blomster og rips på, er livet nesten perfekt:)
lørdag, mars 28, 2009
mandag, mars 23, 2009
Jakten på en ny...
Å kjøpe gardiner er omtrent som en sesong med Idol.
Man starter med de innledende rundene. Går fra butikk til butikk for å finne de som har potensiale til å bli noe stort. Noen er for små (sorry, du synger bra altså, du bare passer ikke helt inn i dette konseptet lissom), mens andre bare er stygge (du synger rett og slett ikke fint). Juryen har et vagt bilde av stjernen, men er åpne for det meste.
Etter de innledende rundene er det semifinalene. Nå gjelder det å sortere ut de som er bra fra de som bare er godkjent. Noen seiler allerede opp som favoritter (som oftest fordi de er billige), mens andre blir avvist fordi de ikke passer inn med Interiøret (du er bare sinnsykt vanskelig å jobbe med lissom).
Så er det finalene. Juryen vet at det ikke lenger er de som har makten, men ser allikevel sitt snitt til å komme med krasse kommentarer (de stripene kledte du ikke). Publikum er heller ikke nådige i sine tilbakemeldinger (hun er alt for gjennomsiktig lissom). En etter en faller finalistene fra.
Til slutt er det superfinalen.
Denne gangen sto det mellom Lisa Sandfarget og Eline Grå. Lisa Sandfarget hadde vært populær fra dag en, men i tiden mellom den siste finalen og superfinalen hadde Eline Grå seilt opp som publikumsfavoritt. Nå kunne hva som helst skje. I det ene øyeblikket ledet Eline, i det neste ledet Lisa.
Plutselig stakk Lisa Beige seg fram og krevde oppmerksomhet. Hun ville ha en forklaring på hvorfor hun ble vraket i den siste finalen. Aller helst ville hun ha en plass i superfinalen. Et par minutter så det ut som om det kom til å bli tre finalister i steden for to, men da ble heldigvis juryen irritert og kastet henne ut.
Etter noen nervepirrende minutter til, gikk Lisa Sandfarget av med seieren! Hennes samspill med Interiøret kombinert med det naturlige utseende (og det litte ekstra) gjorde at både publikum og juryen var trygg på at hun var en verdig vinner.
Desverre er det jo slik at veldig få Idolkarrierer varer særlig lenge. Lisa Sandfarget sin popularitet varte omtrent en halvtime. Det viste seg nemlig at juryen hadde vært litt slepphendt med målebåndet, og at Lisa kom til kort. Det vil si til smalt. En Idolvinner er ikke mye å ha på hvis hun ikke en gang klarer å dekke vinduskarmene...
Man starter med de innledende rundene. Går fra butikk til butikk for å finne de som har potensiale til å bli noe stort. Noen er for små (sorry, du synger bra altså, du bare passer ikke helt inn i dette konseptet lissom), mens andre bare er stygge (du synger rett og slett ikke fint). Juryen har et vagt bilde av stjernen, men er åpne for det meste.
Etter de innledende rundene er det semifinalene. Nå gjelder det å sortere ut de som er bra fra de som bare er godkjent. Noen seiler allerede opp som favoritter (som oftest fordi de er billige), mens andre blir avvist fordi de ikke passer inn med Interiøret (du er bare sinnsykt vanskelig å jobbe med lissom).
Så er det finalene. Juryen vet at det ikke lenger er de som har makten, men ser allikevel sitt snitt til å komme med krasse kommentarer (de stripene kledte du ikke). Publikum er heller ikke nådige i sine tilbakemeldinger (hun er alt for gjennomsiktig lissom). En etter en faller finalistene fra.
Til slutt er det superfinalen.
Denne gangen sto det mellom Lisa Sandfarget og Eline Grå. Lisa Sandfarget hadde vært populær fra dag en, men i tiden mellom den siste finalen og superfinalen hadde Eline Grå seilt opp som publikumsfavoritt. Nå kunne hva som helst skje. I det ene øyeblikket ledet Eline, i det neste ledet Lisa.
Plutselig stakk Lisa Beige seg fram og krevde oppmerksomhet. Hun ville ha en forklaring på hvorfor hun ble vraket i den siste finalen. Aller helst ville hun ha en plass i superfinalen. Et par minutter så det ut som om det kom til å bli tre finalister i steden for to, men da ble heldigvis juryen irritert og kastet henne ut.
Etter noen nervepirrende minutter til, gikk Lisa Sandfarget av med seieren! Hennes samspill med Interiøret kombinert med det naturlige utseende (og det litte ekstra) gjorde at både publikum og juryen var trygg på at hun var en verdig vinner.
Desverre er det jo slik at veldig få Idolkarrierer varer særlig lenge. Lisa Sandfarget sin popularitet varte omtrent en halvtime. Det viste seg nemlig at juryen hadde vært litt slepphendt med målebåndet, og at Lisa kom til kort. Det vil si til smalt. En Idolvinner er ikke mye å ha på hvis hun ikke en gang klarer å dekke vinduskarmene...
onsdag, mars 18, 2009
En bra dag
I dag var endelig dagen jeg har ventet på siden mai i fjor. Criminal Minds sesong tre ble sluppet i Norge! Jeg hadde merket av datoen i kalenderen, og lagt en plan for hvordan jeg raskest mulig skulle greie å skaffe den.
(Liten bagatell... For noen av dere vil dette kanskje ikke virke som en stor greie, men for de av oss som ikke laster ned noe fra internett, er sånne dager ganske viktige.)
Uansett, planen min var følgende:
09.30: Gå ned til t-banestasjonen for å ta t-banen til sentrum.
09.50: Ankomme Oslo City, og komme meg så nær Platekompaniets inngang som overhode mulig.
10.00 (evt. før, kommer an på når de åpner dørene): Gå inn på Platekompaniet, spørre nærmeste ansatte etter nevnte tv-serie og kjøpe den.
10.15: Sitte på plassen min i 5. etasje på Domus Nova, klar for seminargruppe i krim1300.
Denne planen var nøye planlagt minst en måned i forveien, og jeg hadde store forventninger til gjennomførelsen.
I begynnelsen gikk alt som det skulle, jeg gikk hjemmenfra i god tid, rakk t-banen min og slapp inn på Oslo City før den offisielle åpningstiden. Grunnen til at jeg valgte å gå på Platekompaniet var at det var de som hadde annonsert slippdatoen. Dessuten hadde jeg god erfaring med dem fra mitt kjøp av Criminal Minds sesong to (også anskaffet minutter etter åpningstid). Men denne gangen skulle det ikke være så lett... Her er hva som virkelig hendte.
10.02: Platekompaniet åpner dørene (rullegitteret foran åpningen). To minutter forsinket, men det er allerede tilgitt. Lokaliserer Platekompanietmann med pc. Spør etter nevnte sesong, mannen sjekker pc. "Nei, den ligger ikke inne i systemet. Da ligger den enten i en pappeske inne på lageret, eller så har den ikke kommet ennå".
10.04: Ut av Oslo City, tenker stygge tanker om nevnte Platekompaniet-butikk, inn på Byporten.
10.05: Inn på Platekompaniet på Byporten. Lokaliserer Platekompanietdame med pc. Spør etter nevnte sesong, dame sjekker pc. "Nei, den har vi ikke fått ennå. Kommer nok i dag eller i morgen".
10.06: Ut av Byporten, tenker stygge tanker om Platekompaniet generelt.
10.08: Inn på play.com. Lokaliserer play.com-mann bak disk med pc. Spør etter nevnte sesong, mann sier "ja, den har vi", går inn på lager. Hører hallelujakoret i bakhodet (mitt bakhode, antagelig ikke hans). Mann kommer ut igjen med Criminal Minds sesong tre. Utveksling av vare og penger finner sted.
10.20: Sitter på plassen min i 5. etasje på Domus Nova, lettere anpusten, men lykkelig. Criminal Minds sesong tre er min!
Nå har jeg sett to episoder, og jeg koser meg kjempemasse! Selv om det bare er en tv-serie, er det (synes jeg) en av de bedre krim-serier som har kommet de siste årene. Og for de som trodde det, veldig lite relevant i forhold til studiet mitt;)
Men det betyr ikke at studiet mitt ikke er spennende! For det er det nemlig. Selve krimmen er mye mer utfordrende nå enn i høst. Litt som å gå fra melk til fast føde for å ta en bibelsk sammenligning. Faget heter Sosial kontroll, ekskluderingsprosesser og livsstrategier (det er derfor vi heller kaller det krim1300), og innimellom prøver vi å putte inn litt marginalisering og moralske panikker og sånt. Veldig mange abstrakte begreper som skal knyttes opp til konkrete eksempler. Samtidig bør vi kunne tenke kritisk om pensumtekstene, ikke sluke rått alt det vi leser. Det siste er det vanskeligste synes jeg, tror jeg er litt for godtroende...
Heldigvis er det utfordrende på en god måte som gjør at jeg ønsker å lære mer og mer. Noen dager er det nesten vanskelig å gå fra lesesalen fordi jeg er så godt i gang at jeg bare vil fortsette å lese. Andre dager vil jeg hjem før dagen har begynt omtrent... Akkurat nå synes jeg at en bachelor er alt for lite, jeg vil lære mer! Men slike avgjørelser ligger heldigvis langt fremme i tid.
Ojsann, ble plutselig en lang post dette her. Jaja, jeg kan avslutte med å nevne det som virkelig satte prikken over ien i dag:
Våren har kommet til Oslo!
(Liten bagatell... For noen av dere vil dette kanskje ikke virke som en stor greie, men for de av oss som ikke laster ned noe fra internett, er sånne dager ganske viktige.)
Uansett, planen min var følgende:
09.30: Gå ned til t-banestasjonen for å ta t-banen til sentrum.
09.50: Ankomme Oslo City, og komme meg så nær Platekompaniets inngang som overhode mulig.
10.00 (evt. før, kommer an på når de åpner dørene): Gå inn på Platekompaniet, spørre nærmeste ansatte etter nevnte tv-serie og kjøpe den.
10.15: Sitte på plassen min i 5. etasje på Domus Nova, klar for seminargruppe i krim1300.
Denne planen var nøye planlagt minst en måned i forveien, og jeg hadde store forventninger til gjennomførelsen.
I begynnelsen gikk alt som det skulle, jeg gikk hjemmenfra i god tid, rakk t-banen min og slapp inn på Oslo City før den offisielle åpningstiden. Grunnen til at jeg valgte å gå på Platekompaniet var at det var de som hadde annonsert slippdatoen. Dessuten hadde jeg god erfaring med dem fra mitt kjøp av Criminal Minds sesong to (også anskaffet minutter etter åpningstid). Men denne gangen skulle det ikke være så lett... Her er hva som virkelig hendte.
10.02: Platekompaniet åpner dørene (rullegitteret foran åpningen). To minutter forsinket, men det er allerede tilgitt. Lokaliserer Platekompanietmann med pc. Spør etter nevnte sesong, mannen sjekker pc. "Nei, den ligger ikke inne i systemet. Da ligger den enten i en pappeske inne på lageret, eller så har den ikke kommet ennå".
10.04: Ut av Oslo City, tenker stygge tanker om nevnte Platekompaniet-butikk, inn på Byporten.
10.05: Inn på Platekompaniet på Byporten. Lokaliserer Platekompanietdame med pc. Spør etter nevnte sesong, dame sjekker pc. "Nei, den har vi ikke fått ennå. Kommer nok i dag eller i morgen".
10.06: Ut av Byporten, tenker stygge tanker om Platekompaniet generelt.
10.08: Inn på play.com. Lokaliserer play.com-mann bak disk med pc. Spør etter nevnte sesong, mann sier "ja, den har vi", går inn på lager. Hører hallelujakoret i bakhodet (mitt bakhode, antagelig ikke hans). Mann kommer ut igjen med Criminal Minds sesong tre. Utveksling av vare og penger finner sted.
10.20: Sitter på plassen min i 5. etasje på Domus Nova, lettere anpusten, men lykkelig. Criminal Minds sesong tre er min!
Nå har jeg sett to episoder, og jeg koser meg kjempemasse! Selv om det bare er en tv-serie, er det (synes jeg) en av de bedre krim-serier som har kommet de siste årene. Og for de som trodde det, veldig lite relevant i forhold til studiet mitt;)
Men det betyr ikke at studiet mitt ikke er spennende! For det er det nemlig. Selve krimmen er mye mer utfordrende nå enn i høst. Litt som å gå fra melk til fast føde for å ta en bibelsk sammenligning. Faget heter Sosial kontroll, ekskluderingsprosesser og livsstrategier (det er derfor vi heller kaller det krim1300), og innimellom prøver vi å putte inn litt marginalisering og moralske panikker og sånt. Veldig mange abstrakte begreper som skal knyttes opp til konkrete eksempler. Samtidig bør vi kunne tenke kritisk om pensumtekstene, ikke sluke rått alt det vi leser. Det siste er det vanskeligste synes jeg, tror jeg er litt for godtroende...
Heldigvis er det utfordrende på en god måte som gjør at jeg ønsker å lære mer og mer. Noen dager er det nesten vanskelig å gå fra lesesalen fordi jeg er så godt i gang at jeg bare vil fortsette å lese. Andre dager vil jeg hjem før dagen har begynt omtrent... Akkurat nå synes jeg at en bachelor er alt for lite, jeg vil lære mer! Men slike avgjørelser ligger heldigvis langt fremme i tid.
Ojsann, ble plutselig en lang post dette her. Jaja, jeg kan avslutte med å nevne det som virkelig satte prikken over ien i dag:
Våren har kommet til Oslo!
torsdag, mars 12, 2009
mandag, mars 09, 2009
Kjære alle sammen...
Jeg trenger en jobb! En sommerjobb i juni og juli, som helst ikke innebærer noe helseaktig (hjemmehjelp, sykehjem og sånt, ikke helt min sterke side...) eller kassadame i mathandel (f.eks Mega). Vet dere om det finnes en sånn jobb til meg i Stavangerområdet?
mandag, februar 23, 2009
Jeg flytter!
Men bare et par meter bortover. De nyoppussede rommene er endelig innflyttingsklare, og dagen i dag skal brukes til å flytte ting. For de av dere som reiser på leir i Rogaland kan oppussingen beskrives med at rommene har gått fra "Vaulali før brannen"-standard til Horvestandard. Ganske digg!
Og ikke minst, jeg får beholde den fantastiske utsikten:)
Det er forresten påskesol i Oslo i dag. Sola steiker, snøen skinner og det drypper fra trær og hustak. Jeg får lyst til å sitte ute og spise sjokolade:)
Og ikke minst, jeg får beholde den fantastiske utsikten:)
Det er forresten påskesol i Oslo i dag. Sola steiker, snøen skinner og det drypper fra trær og hustak. Jeg får lyst til å sitte ute og spise sjokolade:)
torsdag, februar 12, 2009
Bønneaksjon!
For et par måneder siden leste jeg i Vårt Land om et ektepar, der mannen har kreft. Noen av dere har kanskje lest om dem på IMI sine sider. Etter å ha lest intervjuet i Vårt Land, begynte jeg å følge bloggen deres, der de forteller om oppturene og nedturene ved sykdommen og behandlingen.
De siste dagene har tilstanden til Svein Kåre forverret seg kraftig, og nå er de ikke sikre på om dette kan gå godt.
Jeg kjenner at jeg ikke klarer å slå meg til ro med å "be alene" uten å få andre med, så nå oppfordrer jeg alle dere til å være med! Vi har en Gud som kan helbrede, la oss rope til Ham.
Dette er bloggen deres, den oppdateres stadig.
Her er intervjuet med Vårt Land.
Her er det som står på IMI sine sider.
De siste dagene har tilstanden til Svein Kåre forverret seg kraftig, og nå er de ikke sikre på om dette kan gå godt.
Jeg kjenner at jeg ikke klarer å slå meg til ro med å "be alene" uten å få andre med, så nå oppfordrer jeg alle dere til å være med! Vi har en Gud som kan helbrede, la oss rope til Ham.
Dette er bloggen deres, den oppdateres stadig.
Her er intervjuet med Vårt Land.
Her er det som står på IMI sine sider.
søndag, februar 08, 2009
lørdag, februar 07, 2009
helt hvitt liksom...
Jeg kunne tatt et bilde av utsikten min for å vise hvordan Oslo ser ut for tiden, men det hadde gått i ett med bakgrunnsfargen på bloggen, og da forsvinner litt av poenget...
Det snør. Ikke sånn pinglesnø som det er i Stavanger (jippi det snør! ånei, der forsvant det...), men sånn ordentlig snø. Nå har det snødd hver dag siden jeg kom på tirsdag, og det er ingen som synes det er noe unormalt. Bortsett fra meg da.
Å gå på ski i Vigelandsparken ser også ut til å bli oppfattet som normalt. Selv om det ser teit ut. Jeg tror jeg har blitt litt bortskjemt av å måtte reise til fjells for å oppleve snø. Skigåing passer best der det finnes naturlige opp- og nedoverbakker, og hvor det ikke er 25m til nærmeste parkeringsplass.
Ellers har jeg rukket å bli syk, ha to overnattingsgjester og gå på et par forelesninger. Ikke verst på bare fem dager.
Det virker som om dette semesteret blir travlere enn det i høst, både fordi jeg tar et ekstra fag og fordi kriminologien blir mer krevende. Heldigvis fikk jeg lest en del i januar, så jeg tror jeg er godt forberedt. Det blir uansett spennende!
Det snør. Ikke sånn pinglesnø som det er i Stavanger (jippi det snør! ånei, der forsvant det...), men sånn ordentlig snø. Nå har det snødd hver dag siden jeg kom på tirsdag, og det er ingen som synes det er noe unormalt. Bortsett fra meg da.
Å gå på ski i Vigelandsparken ser også ut til å bli oppfattet som normalt. Selv om det ser teit ut. Jeg tror jeg har blitt litt bortskjemt av å måtte reise til fjells for å oppleve snø. Skigåing passer best der det finnes naturlige opp- og nedoverbakker, og hvor det ikke er 25m til nærmeste parkeringsplass.
Ellers har jeg rukket å bli syk, ha to overnattingsgjester og gå på et par forelesninger. Ikke verst på bare fem dager.
Det virker som om dette semesteret blir travlere enn det i høst, både fordi jeg tar et ekstra fag og fordi kriminologien blir mer krevende. Heldigvis fikk jeg lest en del i januar, så jeg tror jeg er godt forberedt. Det blir uansett spennende!
tirsdag, februar 03, 2009
torsdag, januar 29, 2009
I natt drømte jeg at jeg og Ane sto på en gresskledd bakketopp. På en annen gresskledd bakketopp framfor oss sto nazistene. Mellom oss var en elv.
Plutselig sto jeg ved elvebredden, og siden nazistene kom springene ned fra sin bakketopp for å ta meg, måtte jeg hoppe i elva. Ane var heldigvis trygg på sin bakketopp.
Så fløt jeg nedover elva, med to nazister i kano etter meg. Elvevannet rant fortere og fortere mot en foss. Jeg svømte fortere enn nazistene padlet, og der fossen startet, klarte jeg å sparke skikkelig ifra slik at jeg stupte ned i dammen som lå under fossen.
Siden jeg er kjempeflink til å holde pusten under vann, klarte jeg å svømme bort til elvebredden, og gjemme meg i en hule som var laget av gjørme. Denne hulen var under vann, men allikevel klarte jeg å puste der. Nazistene padlet rundt i dammen og jeg hørte at de snakket. De lurte på hvor jeg var, og hva som kom til å skje hvis de ikke fant meg.
Plutselig begynte den ene å grave rundt i gjørmehulen jeg hadde gjemt meg i. Jeg prøvde alt jeg kunne å komme meg lenger bak i hulen, men han klarte å gripe tak i den ene ankelen min, og dro meg ut av hulen.
Så våknet jeg.
Har noen lyst til å tolke denne?
Plutselig sto jeg ved elvebredden, og siden nazistene kom springene ned fra sin bakketopp for å ta meg, måtte jeg hoppe i elva. Ane var heldigvis trygg på sin bakketopp.
Så fløt jeg nedover elva, med to nazister i kano etter meg. Elvevannet rant fortere og fortere mot en foss. Jeg svømte fortere enn nazistene padlet, og der fossen startet, klarte jeg å sparke skikkelig ifra slik at jeg stupte ned i dammen som lå under fossen.
Siden jeg er kjempeflink til å holde pusten under vann, klarte jeg å svømme bort til elvebredden, og gjemme meg i en hule som var laget av gjørme. Denne hulen var under vann, men allikevel klarte jeg å puste der. Nazistene padlet rundt i dammen og jeg hørte at de snakket. De lurte på hvor jeg var, og hva som kom til å skje hvis de ikke fant meg.
Plutselig begynte den ene å grave rundt i gjørmehulen jeg hadde gjemt meg i. Jeg prøvde alt jeg kunne å komme meg lenger bak i hulen, men han klarte å gripe tak i den ene ankelen min, og dro meg ut av hulen.
Så våknet jeg.
Har noen lyst til å tolke denne?
onsdag, januar 28, 2009
mandag, januar 26, 2009
Impulsmodus
Når fingrene mine skriver gulesider.no uansett hvilken adresse jeg prøver å skrive, er det et tegn på at alt er som det skal være på denne tiden av året...
torsdag, januar 22, 2009
Profetiske evner
I natt hadde jeg mareritt om at jeg var en brikke i Jokerens syke spill.
I dag blir han nominert til Oscar...
I dag blir han nominert til Oscar...
Impuls over alt, impuls i mitt hode og i mitt hjerte, for ikke å snakke om på Hulda.
Kaffe på UiS, god kaffe, for mye kaffe, lese mye, i hvert fall litt, Thomas Mathisen får meg til å tenkte, Carlotte Isabel Hansen får meg til å le og bra er det.
Bursdag er gøy, pakker og papir, masse papir og latter, og til slutt sovna vi på sofaen.
Kaffe på UiS, god kaffe, for mye kaffe, lese mye, i hvert fall litt, Thomas Mathisen får meg til å tenkte, Carlotte Isabel Hansen får meg til å le og bra er det.
Bursdag er gøy, pakker og papir, masse papir og latter, og til slutt sovna vi på sofaen.
søndag, januar 11, 2009
Lite blogging for tiden, det havner nederst på prioriteringslisten sammen med rydding og søvn...
Jeg har faktisk begynt på livet som ansvarlig student, selv om jeg fremdeles er i Stavanger. Den siste uka har jeg sittet på UiS og lest om en mann som har drept to stykker, politiet i Norge og metadon. Variert lesestoff med andre ord.
Jeg kjenner det er godt å komme i gang igjen. Jeg trives med studiet mitt, synes bøkene er spennende og gleder meg til å skrive vårens oppgaver.
Framover skal jeg prøve å ta et ekstra fag i halvåret, slik at jeg blir ferdig på litt kortere tid enn vanlig. Et halvt år fra eller til blir ganske mye når en har noe(n) som venter i Stavanger. Selv om det er en stund til jeg kan flytte tilbake, er det viktig for meg å tørre å ha mål som ligger langt fremme i tid.
Ellers henger jeg mye med Kjetil. Vi har for eksempel begynt å pusle puslespill. Betyr det at vi er kjempegamle eller barnslige til sinns? Det er faktisk veldig koselig. Bortsett fra alle "blå himmel"-brikkene. De er teite.
Jeg har faktisk begynt på livet som ansvarlig student, selv om jeg fremdeles er i Stavanger. Den siste uka har jeg sittet på UiS og lest om en mann som har drept to stykker, politiet i Norge og metadon. Variert lesestoff med andre ord.
Jeg kjenner det er godt å komme i gang igjen. Jeg trives med studiet mitt, synes bøkene er spennende og gleder meg til å skrive vårens oppgaver.
Framover skal jeg prøve å ta et ekstra fag i halvåret, slik at jeg blir ferdig på litt kortere tid enn vanlig. Et halvt år fra eller til blir ganske mye når en har noe(n) som venter i Stavanger. Selv om det er en stund til jeg kan flytte tilbake, er det viktig for meg å tørre å ha mål som ligger langt fremme i tid.
Ellers henger jeg mye med Kjetil. Vi har for eksempel begynt å pusle puslespill. Betyr det at vi er kjempegamle eller barnslige til sinns? Det er faktisk veldig koselig. Bortsett fra alle "blå himmel"-brikkene. De er teite.
tirsdag, januar 06, 2009
Politisk korrekt?
Vårt Land melder at "Dagligdagse ting som en terapeuts tilbud om å bli med ut og røyke, kan være med på å hjelpe en rusmisbruker ut av avhengigheten."
Røyke hva da?
Røyke hva da?
lørdag, januar 03, 2009
Historien om racketene
Dette er historien om racketene.
Siden tidenes morgen (nesten i hvert fall) har mor og hennes tre søstre fått hver sin sjokoladerackert til jul. Du vet, de som lages av Minde og som selges på Dropsen før jul. De ordentlige er av mørk sjokolade og de for pingler
er av lys sjokolade.
Etter hvert ble mor så lei av at resten av familien spiste opp rackerten hennes at hun begynte å gi oss andre hver vår racket i julesokken 1. juledag...
Uansett, dette har vært tradisjon ganske lenge. Alle
søstrene har fått en rackert pent innpakket fra "julenissen" hver jul. Bortsett fra det året mormor skulle være morsom og pakket inn en pakke med Sloggitruser i steden for. Det var tilfeldigvis det året min tante feiret jul med sin svigermor og fortalte, mens hun pakket opp, om denne fine tradisjonen de hadde, "dette får vi hvert år, og det er sååå koselig"...
Men i år var det duket for en stor katastrofe. Det var ikke mulig å få tak i racketer i hele Stavanger! Både min mor og min tante ble så sjokkert at de ringte Minde for å få en forklaring. Og da viste det seg at ingen butikker utenfor Bergen hadde bestillt racketer i år.
Triste og leie måtte familien innse at det ikke ble noen sjokoladerackert i år. Heldigvis varte det ikke lenge.
Jeg var nemlig på romjuls-besøk Kjetil-møt hele slekten-besøk i Bergen. Og der hadde de racketer! Stabler av pappesker med racketer! På RIMI!
Så på onsdag lå det fire avlange, pent innpakkede pakker under juletreet, med hilsen fra julenissene fra Bergen:)
Abonner på:
Innlegg (Atom)