I natt drømte jeg at jeg og Ane sto på en gresskledd bakketopp. På en annen gresskledd bakketopp framfor oss sto nazistene. Mellom oss var en elv.
Plutselig sto jeg ved elvebredden, og siden nazistene kom springene ned fra sin bakketopp for å ta meg, måtte jeg hoppe i elva. Ane var heldigvis trygg på sin bakketopp.

Så fløt jeg nedover elva, med to nazister i kano etter meg. Elvevannet rant fortere og fortere mot en foss. Jeg svømte fortere enn nazistene padlet, og der fossen startet, klarte jeg å sparke skikkelig ifra slik at jeg stupte ned i dammen som lå under fossen.

Siden jeg er kjempeflink til å holde pusten under vann, klarte jeg å svømme bort til elvebredden, og gjemme meg i en hule som var laget av gjørme. Denne hulen var under vann, men allikevel klarte jeg å puste der. Nazistene padlet rundt i dammen og jeg hørte at de snakket. De lurte på hvor jeg var, og hva som kom til å skje hvis de ikke fant meg.

Plutselig begynte den ene å grave rundt i gjørmehulen jeg hadde gjemt meg i. Jeg prøvde alt jeg kunne å komme meg lenger bak i hulen, men han klarte å gripe tak i den ene ankelen min, og dro meg ut av hulen.
Så våknet jeg.

Har noen lyst til å tolke denne?

Jeg har prøvd alt jeg kan, men jeg får ikke til å flytte overskriften på bloggen min. Bare fram og tilbake, men det er ikke det jeg vil for jeg vil flytte den opp og ned.

Hjelp?

Impulsmodus

Når fingrene mine skriver gulesider.no uansett hvilken adresse jeg prøver å skrive, er det et tegn på at alt er som det skal være på denne tiden av året...

Profetiske evner

I natt hadde jeg mareritt om at jeg var en brikke i Jokerens syke spill.
I dag blir han nominert til Oscar...

Impuls over alt, impuls i mitt hode og i mitt hjerte, for ikke å snakke om på Hulda.
Kaffe på UiS, god kaffe, for mye kaffe, lese mye, i hvert fall litt, Thomas Mathisen får meg til å tenkte, Carlotte Isabel Hansen får meg til å le og bra er det.
Bursdag er gøy, pakker og papir, masse papir og latter, og til slutt sovna vi på sofaen.

Lite blogging for tiden, det havner nederst på prioriteringslisten sammen med rydding og søvn...

Jeg har faktisk begynt på livet som ansvarlig student, selv om jeg fremdeles er i Stavanger. Den siste uka har jeg sittet på UiS og lest om en mann som har drept to stykker, politiet i Norge og metadon. Variert lesestoff med andre ord.
Jeg kjenner det er godt å komme i gang igjen. Jeg trives med studiet mitt, synes bøkene er spennende og gleder meg til å skrive vårens oppgaver.
Framover skal jeg prøve å ta et ekstra fag i halvåret, slik at jeg blir ferdig på litt kortere tid enn vanlig. Et halvt år fra eller til blir ganske mye når en har noe(n) som venter i Stavanger. Selv om det er en stund til jeg kan flytte tilbake, er det viktig for meg å tørre å ha mål som ligger langt fremme i tid.

Ellers henger jeg mye med Kjetil. Vi har for eksempel begynt å pusle puslespill. Betyr det at vi er kjempegamle eller barnslige til sinns? Det er faktisk veldig koselig. Bortsett fra alle "blå himmel"-brikkene. De er teite.

Politisk korrekt?

Vårt Land melder at "Dagligdagse ting som en terapeuts tilbud om å bli med ut og røyke, kan være med på å hjelpe en rusmisbruker ut av avhengigheten."

Røyke hva da?

Historien om racketene

Dette er historien om racketene.

Siden tidenes morgen (nesten i hvert fall) har mor og hennes tre søstre fått hver sin sjokoladerackert til jul. Du vet, de som lages av Minde og som selges på Dropsen før jul. De ordentlige er av mørk sjokolade og de for pingler

 er av lys sjokolade. 

Etter hvert ble mor så lei av at resten av familien spiste opp rackerten hennes at hun begynte å gi oss andre hver vår racket i julesokken 1. juledag...

Uansett, dette har vært tradisjon ganske lenge. Alle 

søstrene har fått en rackert pent innpakket fra "julenissen" hver jul. Bortsett fra det året mormor skulle være morsom og pakket inn en pakke med Sloggitruser i steden for. Det var tilfeldigvis det året min tante feiret jul med sin svigermor og fortalte, mens hun pakket opp, om denne fine tradisjonen de hadde, "dette får vi hvert år, og det er sååå koselig"...

Men i år var det duket for en stor katastrofe. Det var ikke mulig å få tak i racketer i hele Stavanger! Både min mor og min tante ble så sjokkert at de ringte Minde for å få en forklaring. Og da viste det seg at ingen butikker utenfor Bergen hadde bestillt racketer i år.

Triste og leie måtte familien innse at det ikke ble noen sjokoladerackert i år. Heldigvis varte det ikke lenge.

Jeg var nemlig på romjuls-besøk Kjetil-møt hele slekten-besøk i Bergen. Og der hadde de racketer! Stabler av pappesker med racketer! På RIMI!

Så på onsdag lå det fire avlange, pent innpakkede pakker under juletreet, med hilsen fra julenissene fra Bergen:)