Inni mitt kriminelle hode

Jeg har drømt igjen. Og jeg kan med sikkerhet si at det har noe å gjøre med Criminal Minds episoden jeg så i går. Etter det skumle som skjedde på Fjellhaug i påsken har jeg ikke sett filmer eller tv-serier som er skumlere enn Chuck i frykt for å ødelegge nattesøvnen. Jepp, jeg er lettskremt.

Uansett. Drømmen startet med at jeg sto i en hage, du vet sånn kjempestor hage med et stort hvitt hus med utsikt over sjøen.Veldig koselig sted, dessuten var det sol og varmt og jeg hadde sommerkjole på (jeg har tydeligvis fått en greie for sommerkjoler). Jeg hadde akkurat tenkt å sette meg ned for å lese pensum (snakk om å være streber, selv i drømme), da det kom en gjeng voksne mennesker forbi og snakket om strandsonen. Strandsonen strakte seg tre meter fra sjøen og opp mot huset, og selv om de som eide huset visste at dette var offentlig eiendom, hadde de allikevel latt det se ut som om det var deres eiendom. Disse voksne menneskene oppfordret meg til å bli sittende, og helst breie meg ut så mye som mulig. Det var jo en offentlig plass. Jeg ble allikevel litt redd for hva som kom til å skje hvis de som eide huset plutselig oppdaget at jeg satt på plenen deres, så jeg bestemte meg for å gå.
Plutselig befant jeg meg inni huset, og ikke bare det, men også midt i en episode Criminal Minds. Omtrent i slutten, rett før man oppklarer saken og finner ut at de skumle ikke er så skumle, de uskyldige ikke er så uskyldige og det plutselig dukker opp en skikkelig skumling. Den uskyldige var i dette tilfellet ei jente som holdt på å bli kidnappet av en litt eldre gutt (den skumle som ikke var så skummel). Disse to satt i stua i dette huset og ble avhørt av Gideon og Prentiss. Plutselig peker jenta på gutten og sier "Det er jo ikke han som er skummel. Det er han andre gutten inne på kjøkkenet". Og mens Gideon, Prentiss og jeg sto vendt mot kjøkkendøra med skrekkslagne ansikter stakk den nesten-skumle gutten av.
Jeg vet ikke hvordan det skjedde, men i neste scene satt den skumle gutten i stolen som den nesten-skumle gutten hadde sittet i, og Prentiss leste høyt til ham fra et dikt (til dere uvitende, Criminal Minds starter og slutter med et sitat av forskjellige smarte mennesker, sitatene skal liksom innlede og oppsummere episoden). Dette diktet viste seg å være sangen Morning has broken, og før jeg visste ord av det var både Prentiss, gutten og Gideon byttet ut med min mor og mine tanter som satt og sang sangen høyt sammen.

Da jeg våknet hadde jeg sovet alt for lenge, jeg pusset tennene i stedet for å vaske ansiktet, slo tåa mi, holdt på å rive ut alt fra matskapet mitt og glemte dagens viktigste pensumbok hjemme. Lettere satt ut?

Sommer! (og dopingtatt hylle del 3)

Det er sommer i Oslo! I hvert fall etter rogalandsk standard..
På lørdag hadde jeg sommerkjole på, og dro i parken for å lese. Det merkes virkelig at de fleste oslofolk ikke har egen hage. Når solen titter fram, er det plutselig stappfullt på alle steder som har uteservering, og folk drar i parken for å henge, grille eller, i mitt tilfelle, lese pensum. Det var ikke så ille som det hørtes ut altså, ganske spennende bok om politiet, men jeg må ærlig innrømme at jeg ble liggende ganske ofte og se på menneskene rundt meg.
På vei ut av parken ble jeg stoppet av to menn som satt på en benk og lurte på om jeg ville ha en dram. Jeg takket fint nei, men ble sittende og prate en stund. Begge var tidligere narkomane, og så ut som om de hadde vært med på litt av hvert, men var veldig interessert i å prate med en som studerte kriminologi. Det er noe av det morsomste med kriminologi, få har hørt om det, men alle har en mening om det. Han ene mente at alle asylsøkerne var somaliere som hadde kapra skip før de kom til Norge. Fullstendig nytt for meg... Vi fikk uansett en koselig prat.

Nå har jeg endelig kommet meg iorden på rommet igjen. Og her er bildene jeg lovte.

Skrivepulten ensom og forlatt i kroken sin. Jeg skal rote frem flere bilder å ha på veggen, så har jeg noe å se på når jeg sitter og leser.

Den berømmelige bokhylla! I kroken der jeg før hadde hodeenden av senga (for de av dere som har vært her før). Pensum nederst, te og kaffe øverst, dere ser prioriteringa?

Og til slutt et bilde som viser at våren har flytta inn til meg også:)

Dopingtatt bokhylle del 2

Den dopingtatte bokhylla har blitt dømt til å bli stående i en krok, flere meter fra skrivepulten, på ubestemt tid. Bilder kommer snart.

Dopingtatt bokhylle

I anledning våre nyoppussede rom på Fjellhaug skulle vi få nye skrivepulter. Med bokhylle. Disse skrivepultene var litt forsinket, så vi måtte ha de gamle en stund til. Det eneste minuset var at vi ikke fikk skru den tilhørende bokhylla fast i veggen. Du kan trygt si at jeg har gledet meg til den nye skrivepulten.


Jeg lurer på om noen har mista mølebåndet sitt. For det kan umulig være planlagt at bokhylla
1) Skal være større enn skrivepulten
2) Ikke kunne plasseres inntil kortveggen fordi den krasjer med varmebryteren (den hvite boksen)
3) Ha hyller som er ubrukelig store, samtidig som den nederste er så lav at det ikke er mulig å ha en pc-skjerm på pulten.

Hylla er faktisk på størrelse med bokhylla jeg har stående på gulvet. Og det skaper problem nr. 2. Hvis jeg må ha hylla på gulvet (noe jeg antagelig må) blir den stående rett ved siden av min opprinnelige bokhylle. Og de er ulike i både dybde og farge. Det kommer til å se rart ut. Dessuten har jeg ikke plass til den.

På toppen av det hele kommer dette møbelet antagelig til å stå her de neste 30 årene. Og det er nesten det værste av alt. Hvordan klarer noen å bruke tusenvis av kroner (det gjelder jo ganske mange rom) på et møbel som ikke passer i utgangspunktet? Når problemet kunne vært unngått hvis noen hadde visst hvordan de brukte et målebånd...

Om å være der det skjer

...eller rett etterpå.

http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3034208.ece

Kvart på åtte kom jeg gående opp fra t-banen på Carl Berner, og ble møtt med politimenner og damer, politihunder, politibiler, ambulanser, ambulansemennesker og en liten gruppe mennesker som så ut som om de angret hele greia. Som en engasjert kriminolog begynte jeg straks å fundere på hva de hadde gjort for noe, og gjetta på at det hele var en narkorazzia. Uansett, på vei opp, i det jeg gikk forbi Jesu Kristi av de siste dager blablabla, kom det to menn gående, tilsynelatende ute på luftetur med hunden sin. Helt til jeg oppdaga at den ene hadde politiuniform på...

Det morsomste blir jo når en ser det i lys av denne...

Hehe...

Sånn går det når en publiserer en post uten å sjekke om det ser ordentlig ut etterpå... Tror jeg gjør sånn heller: http://comics.jodal.no/c/cyanideandhappiness/2009/4/13/
Synes den var litt morsom, selv om Jesus ikke er en zombie, han er i aller høyeste grad levende! Og bra er det:)

Jeg er tilbake i Oslo, har eksamen på onsdag og planer om å lese sinsykt mye før den tid. Kvalitativ metode er kjekkere i praksis enn i teori.. Og etter den eksamenen skal jeg lære meg pensum i exfac og friske opp kriminologien før det smeller 11 og 19 mai. Skulle ønske vi heller hadde eksamen i juni, kunne trengt litt mer tid å lese på.

En av fordelene ved å være hjemme i påsken var at jeg slapp unna den kjipe "nå smelter snøen"-perioden. Jeg kom hjem til blomster, sol og varme, for ikke å snakke om den fantastiske vårlukta! Tenk at det er mulig å savne kubæsj...
Når jeg så kom tilbake til Oslo hadde våren sannelig kommet hit også. Dagen i går var skikkelig deilig. Jeg har endelig skjønt forskjellen på sol og 14 grader i Stavanger og sol og 14 grader i Oslo. I Oslo blåser det ikke... Og når jeg får rusle rundt i sola med kjole med blomster og rips på, er livet nesten perfekt:)