For godt til å være sant?

De siste dagene har jeg lest noen artikler, kommentarer og blogginnlegg som jeg ønsker å anbefale. Alle tre handler om kriminalitetsbekjempelse i ulik form, men med litt forskjellig bakgrunn og litt forskjellig fokus.
Den første er skremmende i sin optimisme, og viser hvor langt noen ønsker å strekke seg for å få et samfunn uten "kriminalitet". Jeg setter kriminalitet i anførselstegn, fordi den neste kommentaren viser at også nulltoleransen lett kan føre med seg ny kriminalitet. Konsekvensen av et overvåkningssamfunn kan resultere i økt politivold. Det lette valget blir plutselig valget mellom to onder. Det både artikkelen og kommentaren viser at det som virker i New York ikke nødvendigvis virker i Norge.
Blogginnlegget viser at Norge, til tross for at vi er flinke på mye, fremdeles sliter med å overholde sentrale menneskerettigheter. Vi er ikke så flinke som vi tror. Men vi har gode muligheter til å bli bedre!

Ting som har gjort meg glad i dag

I dag har jeg blitt glad av mange forskjellige ting.

1. I dag tidlig var jeg på loppemarked på Bjølsen skole med et åpent sinn og lave forventinger (ikke en optimal kombinasjon). Rett før jeg gikk derfra tomhendt, stakk jeg innom bokavdelingen for å se om jeg fant noe. Og det gjorde jeg:) I sommer har jeg lest en serie av Jan Guillou om en som heter Carl Hamilton, fryktelig spennende bøker som anbefales! Jeg ble faktisk ferdig med den siste boka denne uka, og hadde skrevet opp serien på den ennå upubliserte ønskelista mi til burstagen.
Men hva tror dere var det første jeg så da jeg kom inn på bokavdelingen? 9 av 10 Hamiltonbøker stabla oppå hverandre. Og etter litt leting fant jeg den siste boka gjemt bak en annen stabel. Snakk om glede!


2. Etter loppemarkedet tok jeg en overfylt buss ned til sentrum. Omtrent halvveis sa bussjåføren på gebrokkent norsk: "Javel folkens, da blir det billettkontroll snart. Og det blir som regel veldig dyrt for noen og veldig morsomt for meg". Du kan trygt si at det ble god stemning på bussen (hos oss som hadde billett vel å merke). Vi stoppet på neste holdeplass, en del mennesker gikk ut, og vi fortsatte å kjøre. Etter et par meter begynte sjåføren igjen å snakke i mikrofonen: "Folkens, jeg glemte at billettkontrollen har pause mellom tolv og ett..."
Han er definitivt den morsomtste bussjåføren jeg har truffet på lenge!

3. Tulipaner! Jeg blir veldig glad av tulipaner.


4. Jeg har fått litt bedre orden i te/kaffeseksjonen. Og jeg blir glad når ting ser ut slik som jeg vil det skal se ut;

Jeg har venner på Montebello med en kamel på loftet!
Bare se her.

Marit tar valgtester (selv om hun har forhåndsstemt...)

Jeg har falt for fristelsen. De er overalt. Og resultatet må jo bli vittig...

Jeg startet optimistisk med Vårt Land i håp om nyanserte spørsmål. Det må innrømmes at "vet ikke" knappen ble benyttet et par ganger, men heller det enn å svare feil. Resultatet ble KrF og SV på delt førsteplass og Rødt på en god andreplass.

Hos VG var det fære svaralternativer, men flere spørsmål. Det spilte i grunnen ingen rolle, jeg fikk KrF på førsteplass og SV på andre.

Dagbladets test var vanskelig å finne og dårlig utformet. Resultatet mitt ble KrF sammen med 4.95 andre...

Aftenpostens valgomat var den beste, den var oversiktelig og hadde ganske varierte spørsmål. I tillegg hadde den en liten statistikk som viste om jeg gikk fram eller tilbake på forskjellige partier, uten å vise hvilke partier det var. Resultatet ble KrF på førsteplass og V på andreplass.

Alt i alt kan det sies at resultatene ikke var så varierte som jeg hadde håpet på. Og jeg føler meg ikke så veldig feiltolket heller. Skjønt Vårt Land tok det vel litt ut...

Jeg vil ha en sånn en!

Hvor er det egentlig blitt av alle de sinna bibliotekarene? De gamle, inntørkede gamle damene med briller og grått hår, som så ut som om de aldri hadde gjort noe annet enn å luske rundt reolene og si Hysj!. Hvis de ennå finnes og det går an å bestille dem, vil jeg gjerne ha et par stykker til lesesalene og biblioteket på universitetet. Slik at de kan
- Stirre ondskapsfullt på de som tror at lesesalene er grupperom, og fører høylydte samtaler om pensumet til kulturstudiet eller hvor ekkelt exfac i grunnen er.
- Hysje på alle de som ikke har mobilen på lydløs, spesielt de med stygge ringetoner.
- Kjefte på alle de som TAR TELEFONEN når den ringer, uten å bry seg om at sidemannen prøver å lese.
- Bruke fysisk vold (f.eks. hestehaledraing og ørekniping) mot alle de som tar hele telefonsamtalen PÅ LESESALEN, som regel for å gi en dyptpløyende forklaring på hvorfor de ikke kan snakke i telefonen akkurat nå, de sitter nemlig på lesesalen...
Hvis disse bibliotekdamene i tillegg har fotografisk hukommelse og makt til å stenge disse plagsomme bråkmakerne ute fra alle "stille" områder, hadde jeg blitt kjempefornøyd!