Om å være der det skjer

...eller rett etterpå.

http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3034208.ece

Kvart på åtte kom jeg gående opp fra t-banen på Carl Berner, og ble møtt med politimenner og damer, politihunder, politibiler, ambulanser, ambulansemennesker og en liten gruppe mennesker som så ut som om de angret hele greia. Som en engasjert kriminolog begynte jeg straks å fundere på hva de hadde gjort for noe, og gjetta på at det hele var en narkorazzia. Uansett, på vei opp, i det jeg gikk forbi Jesu Kristi av de siste dager blablabla, kom det to menn gående, tilsynelatende ute på luftetur med hunden sin. Helt til jeg oppdaga at den ene hadde politiuniform på...

Det morsomste blir jo når en ser det i lys av denne...

Hehe...

Sånn går det når en publiserer en post uten å sjekke om det ser ordentlig ut etterpå... Tror jeg gjør sånn heller: http://comics.jodal.no/c/cyanideandhappiness/2009/4/13/
Synes den var litt morsom, selv om Jesus ikke er en zombie, han er i aller høyeste grad levende! Og bra er det:)

Jeg er tilbake i Oslo, har eksamen på onsdag og planer om å lese sinsykt mye før den tid. Kvalitativ metode er kjekkere i praksis enn i teori.. Og etter den eksamenen skal jeg lære meg pensum i exfac og friske opp kriminologien før det smeller 11 og 19 mai. Skulle ønske vi heller hadde eksamen i juni, kunne trengt litt mer tid å lese på.

En av fordelene ved å være hjemme i påsken var at jeg slapp unna den kjipe "nå smelter snøen"-perioden. Jeg kom hjem til blomster, sol og varme, for ikke å snakke om den fantastiske vårlukta! Tenk at det er mulig å savne kubæsj...
Når jeg så kom tilbake til Oslo hadde våren sannelig kommet hit også. Dagen i går var skikkelig deilig. Jeg har endelig skjønt forskjellen på sol og 14 grader i Stavanger og sol og 14 grader i Oslo. I Oslo blåser det ikke... Og når jeg får rusle rundt i sola med kjole med blomster og rips på, er livet nesten perfekt:)

Sånt som dette gjør meg lykkelig inni meg!

Jakten på en ny...

Å kjøpe gardiner er omtrent som en sesong med Idol.

Man starter med de innledende rundene. Går fra butikk til butikk for å finne de som har potensiale til å bli noe stort. Noen er for små (sorry, du synger bra altså, du bare passer ikke helt inn i dette konseptet lissom), mens andre bare er stygge (du synger rett og slett ikke fint). Juryen har et vagt bilde av stjernen, men er åpne for det meste.

Etter de innledende rundene er det semifinalene. Nå gjelder det å sortere ut de som er bra fra de som bare er godkjent. Noen seiler allerede opp som favoritter (som oftest fordi de er billige), mens andre blir avvist fordi de ikke passer inn med Interiøret (du er bare sinnsykt vanskelig å jobbe med lissom).

Så er det finalene. Juryen vet at det ikke lenger er de som har makten, men ser allikevel sitt snitt til å komme med krasse kommentarer (de stripene kledte du ikke). Publikum er heller ikke nådige i sine tilbakemeldinger (hun er alt for gjennomsiktig lissom). En etter en faller finalistene fra.

Til slutt er det superfinalen.
Denne gangen sto det mellom Lisa Sandfarget og Eline Grå. Lisa Sandfarget hadde vært populær fra dag en, men i tiden mellom den siste finalen og superfinalen hadde Eline Grå seilt opp som publikumsfavoritt. Nå kunne hva som helst skje. I det ene øyeblikket ledet Eline, i det neste ledet Lisa.
Plutselig stakk Lisa Beige seg fram og krevde oppmerksomhet. Hun ville ha en forklaring på hvorfor hun ble vraket i den siste finalen. Aller helst ville hun ha en plass i superfinalen. Et par minutter så det ut som om det kom til å bli tre finalister i steden for to, men da ble heldigvis juryen irritert og kastet henne ut.
Etter noen nervepirrende minutter til, gikk Lisa Sandfarget av med seieren! Hennes samspill med Interiøret kombinert med det naturlige utseende (og det litte ekstra) gjorde at både publikum og juryen var trygg på at hun var en verdig vinner.




Desverre er det jo slik at veldig få Idolkarrierer varer særlig lenge. Lisa Sandfarget sin popularitet varte omtrent en halvtime. Det viste seg nemlig at juryen hadde vært litt slepphendt med målebåndet, og at Lisa kom til kort. Det vil si til smalt. En Idolvinner er ikke mye å ha på hvis hun ikke en gang klarer å dekke vinduskarmene...

En bra dag

I dag var endelig dagen jeg har ventet på siden mai i fjor. Criminal Minds sesong tre ble sluppet i Norge! Jeg hadde merket av datoen i kalenderen, og lagt en plan for hvordan jeg raskest mulig skulle greie å skaffe den.
(Liten bagatell... For noen av dere vil dette kanskje ikke virke som en stor greie, men for de av oss som ikke laster ned noe fra internett, er sånne dager ganske viktige.)

Uansett, planen min var følgende:
09.30: Gå ned til t-banestasjonen for å ta t-banen til sentrum.
09.50: Ankomme Oslo City, og komme meg så nær Platekompaniets inngang som overhode mulig.
10.00 (evt. før, kommer an på når de åpner dørene): Gå inn på Platekompaniet, spørre nærmeste ansatte etter nevnte tv-serie og kjøpe den.
10.15: Sitte på plassen min i 5. etasje på Domus Nova, klar for seminargruppe i krim1300.

Denne planen var nøye planlagt minst en måned i forveien, og jeg hadde store forventninger til gjennomførelsen.
I begynnelsen gikk alt som det skulle, jeg gikk hjemmenfra i god tid, rakk t-banen min og slapp inn på Oslo City før den offisielle åpningstiden. Grunnen til at jeg valgte å gå på Platekompaniet var at det var de som hadde annonsert slippdatoen. Dessuten hadde jeg god erfaring med dem fra mitt kjøp av Criminal Minds sesong to (også anskaffet minutter etter åpningstid). Men denne gangen skulle det ikke være så lett... Her er hva som virkelig hendte.

10.02: Platekompaniet åpner dørene (rullegitteret foran åpningen). To minutter forsinket, men det er allerede tilgitt. Lokaliserer Platekompanietmann med pc. Spør etter nevnte sesong, mannen sjekker pc. "Nei, den ligger ikke inne i systemet. Da ligger den enten i en pappeske inne på lageret, eller så har den ikke kommet ennå".
10.04: Ut av Oslo City, tenker stygge tanker om nevnte Platekompaniet-butikk, inn på Byporten.
10.05: Inn på Platekompaniet på Byporten. Lokaliserer Platekompanietdame med pc. Spør etter nevnte sesong, dame sjekker pc. "Nei, den har vi ikke fått ennå. Kommer nok i dag eller i morgen".
10.06: Ut av Byporten, tenker stygge tanker om Platekompaniet generelt.
10.08: Inn på play.com. Lokaliserer play.com-mann bak disk med pc. Spør etter nevnte sesong, mann sier "ja, den har vi", går inn på lager. Hører hallelujakoret i bakhodet (mitt bakhode, antagelig ikke hans). Mann kommer ut igjen med Criminal Minds sesong tre. Utveksling av vare og penger finner sted.
10.20: Sitter på plassen min i 5. etasje på Domus Nova, lettere anpusten, men lykkelig. Criminal Minds sesong tre er min!

Nå har jeg sett to episoder, og jeg koser meg kjempemasse! Selv om det bare er en tv-serie, er det (synes jeg) en av de bedre krim-serier som har kommet de siste årene. Og for de som trodde det, veldig lite relevant i forhold til studiet mitt;)

Men det betyr ikke at studiet mitt ikke er spennende! For det er det nemlig. Selve krimmen er mye mer utfordrende nå enn i høst. Litt som å gå fra melk til fast føde for å ta en bibelsk sammenligning. Faget heter Sosial kontroll, ekskluderingsprosesser og livsstrategier (det er derfor vi heller kaller det krim1300), og innimellom prøver vi å putte inn litt marginalisering og moralske panikker og sånt. Veldig mange abstrakte begreper som skal knyttes opp til konkrete eksempler. Samtidig bør vi kunne tenke kritisk om pensumtekstene, ikke sluke rått alt det vi leser. Det siste er det vanskeligste synes jeg, tror jeg er litt for godtroende...
Heldigvis er det utfordrende på en god måte som gjør at jeg ønsker å lære mer og mer. Noen dager er det nesten vanskelig å gå fra lesesalen fordi jeg er så godt i gang at jeg bare vil fortsette å lese. Andre dager vil jeg hjem før dagen har begynt omtrent... Akkurat nå synes jeg at en bachelor er alt for lite, jeg vil lære mer! Men slike avgjørelser ligger heldigvis langt fremme i tid.

Ojsann, ble plutselig en lang post dette her. Jaja, jeg kan avslutte med å nevne det som virkelig satte prikken over ien i dag:

Våren har kommet til Oslo!

Foreleser: Er det noen som har noen spørsmål?
Et sted langt bak i salen: NEI!
Foreleser: Var det noen som sa noe...?

Kjære alle sammen...

Jeg trenger en jobb! En sommerjobb i juni og juli, som helst ikke innebærer noe helseaktig (hjemmehjelp, sykehjem og sånt, ikke helt min sterke side...) eller kassadame i mathandel (f.eks Mega). Vet dere om det finnes en sånn jobb til meg i Stavangerområdet?

Jeg flytter!

Men bare et par meter bortover. De nyoppussede rommene er endelig innflyttingsklare, og dagen i dag skal brukes til å flytte ting. For de av dere som reiser på leir i Rogaland kan oppussingen beskrives med at rommene har gått fra "Vaulali før brannen"-standard til Horvestandard. Ganske digg!
Og ikke minst, jeg får beholde den fantastiske utsikten:)


Det er forresten påskesol i Oslo i dag. Sola steiker, snøen skinner og det drypper fra trær og hustak. Jeg får lyst til å sitte ute og spise sjokolade:)

Bønneaksjon!

For et par måneder siden leste jeg i Vårt Land om et ektepar, der mannen har kreft. Noen av dere har kanskje lest om dem på IMI sine sider. Etter å ha lest intervjuet i Vårt Land, begynte jeg å følge bloggen deres, der de forteller om oppturene og nedturene ved sykdommen og behandlingen.

De siste dagene har tilstanden til Svein Kåre forverret seg kraftig, og nå er de ikke sikre på om dette kan gå godt.
Jeg kjenner at jeg ikke klarer å slå meg til ro med å "be alene" uten å få andre med, så nå oppfordrer jeg alle dere til å være med! Vi har en Gud som kan helbrede, la oss rope til Ham.

Dette er bloggen deres, den oppdateres stadig.
Her er intervjuet med Vårt Land.
Her er det som står på IMI sine sider.

Et halvt år

og jeg fniser fremdeles

- Kombinasjonen av kraftig snøvær og tekniske problemer har ført til stopp og forsinkelser. Så da er vi ute og kjøre, sier informasjonssjef i NSB, Kjell Bakken.

Det er vel strengt tatt det de ikke er for øyeblikket...

helt hvitt liksom...

Jeg kunne tatt et bilde av utsikten min for å vise hvordan Oslo ser ut for tiden, men det hadde gått i ett med bakgrunnsfargen på bloggen, og da forsvinner litt av poenget...

Det snør. Ikke sånn pinglesnø som det er i Stavanger (jippi det snør! ånei, der forsvant det...), men sånn ordentlig snø. Nå har det snødd hver dag siden jeg kom på tirsdag, og det er ingen som synes det er noe unormalt. Bortsett fra meg da.
Å gå på ski i Vigelandsparken ser også ut til å bli oppfattet som normalt. Selv om det ser teit ut. Jeg tror jeg har blitt litt bortskjemt av å måtte reise til fjells for å oppleve snø. Skigåing passer best der det finnes naturlige opp- og nedoverbakker, og hvor det ikke er 25m til nærmeste parkeringsplass.

Ellers har jeg rukket å bli syk, ha to overnattingsgjester og gå på et par forelesninger. Ikke verst på bare fem dager.
Det virker som om dette semesteret blir travlere enn det i høst, både fordi jeg tar et ekstra fag og fordi kriminologien blir mer krevende. Heldigvis fikk jeg lest en del i januar, så jeg tror jeg er godt forberedt. Det blir uansett spennende!

Jeg hadde vært på hybelen i ganske nøyaktig en time da naboen begynte å synge.

Alt er som det skal være med andre ord...

I natt drømte jeg at jeg og Ane sto på en gresskledd bakketopp. På en annen gresskledd bakketopp framfor oss sto nazistene. Mellom oss var en elv.
Plutselig sto jeg ved elvebredden, og siden nazistene kom springene ned fra sin bakketopp for å ta meg, måtte jeg hoppe i elva. Ane var heldigvis trygg på sin bakketopp.

Så fløt jeg nedover elva, med to nazister i kano etter meg. Elvevannet rant fortere og fortere mot en foss. Jeg svømte fortere enn nazistene padlet, og der fossen startet, klarte jeg å sparke skikkelig ifra slik at jeg stupte ned i dammen som lå under fossen.

Siden jeg er kjempeflink til å holde pusten under vann, klarte jeg å svømme bort til elvebredden, og gjemme meg i en hule som var laget av gjørme. Denne hulen var under vann, men allikevel klarte jeg å puste der. Nazistene padlet rundt i dammen og jeg hørte at de snakket. De lurte på hvor jeg var, og hva som kom til å skje hvis de ikke fant meg.

Plutselig begynte den ene å grave rundt i gjørmehulen jeg hadde gjemt meg i. Jeg prøvde alt jeg kunne å komme meg lenger bak i hulen, men han klarte å gripe tak i den ene ankelen min, og dro meg ut av hulen.
Så våknet jeg.

Har noen lyst til å tolke denne?

Jeg har prøvd alt jeg kan, men jeg får ikke til å flytte overskriften på bloggen min. Bare fram og tilbake, men det er ikke det jeg vil for jeg vil flytte den opp og ned.

Hjelp?

Impulsmodus

Når fingrene mine skriver gulesider.no uansett hvilken adresse jeg prøver å skrive, er det et tegn på at alt er som det skal være på denne tiden av året...

Profetiske evner

I natt hadde jeg mareritt om at jeg var en brikke i Jokerens syke spill.
I dag blir han nominert til Oscar...

Impuls over alt, impuls i mitt hode og i mitt hjerte, for ikke å snakke om på Hulda.
Kaffe på UiS, god kaffe, for mye kaffe, lese mye, i hvert fall litt, Thomas Mathisen får meg til å tenkte, Carlotte Isabel Hansen får meg til å le og bra er det.
Bursdag er gøy, pakker og papir, masse papir og latter, og til slutt sovna vi på sofaen.

Lite blogging for tiden, det havner nederst på prioriteringslisten sammen med rydding og søvn...

Jeg har faktisk begynt på livet som ansvarlig student, selv om jeg fremdeles er i Stavanger. Den siste uka har jeg sittet på UiS og lest om en mann som har drept to stykker, politiet i Norge og metadon. Variert lesestoff med andre ord.
Jeg kjenner det er godt å komme i gang igjen. Jeg trives med studiet mitt, synes bøkene er spennende og gleder meg til å skrive vårens oppgaver.
Framover skal jeg prøve å ta et ekstra fag i halvåret, slik at jeg blir ferdig på litt kortere tid enn vanlig. Et halvt år fra eller til blir ganske mye når en har noe(n) som venter i Stavanger. Selv om det er en stund til jeg kan flytte tilbake, er det viktig for meg å tørre å ha mål som ligger langt fremme i tid.

Ellers henger jeg mye med Kjetil. Vi har for eksempel begynt å pusle puslespill. Betyr det at vi er kjempegamle eller barnslige til sinns? Det er faktisk veldig koselig. Bortsett fra alle "blå himmel"-brikkene. De er teite.

Politisk korrekt?

Vårt Land melder at "Dagligdagse ting som en terapeuts tilbud om å bli med ut og røyke, kan være med på å hjelpe en rusmisbruker ut av avhengigheten."

Røyke hva da?

Historien om racketene

Dette er historien om racketene.

Siden tidenes morgen (nesten i hvert fall) har mor og hennes tre søstre fått hver sin sjokoladerackert til jul. Du vet, de som lages av Minde og som selges på Dropsen før jul. De ordentlige er av mørk sjokolade og de for pingler

 er av lys sjokolade. 

Etter hvert ble mor så lei av at resten av familien spiste opp rackerten hennes at hun begynte å gi oss andre hver vår racket i julesokken 1. juledag...

Uansett, dette har vært tradisjon ganske lenge. Alle 

søstrene har fått en rackert pent innpakket fra "julenissen" hver jul. Bortsett fra det året mormor skulle være morsom og pakket inn en pakke med Sloggitruser i steden for. Det var tilfeldigvis det året min tante feiret jul med sin svigermor og fortalte, mens hun pakket opp, om denne fine tradisjonen de hadde, "dette får vi hvert år, og det er sååå koselig"...

Men i år var det duket for en stor katastrofe. Det var ikke mulig å få tak i racketer i hele Stavanger! Både min mor og min tante ble så sjokkert at de ringte Minde for å få en forklaring. Og da viste det seg at ingen butikker utenfor Bergen hadde bestillt racketer i år.

Triste og leie måtte familien innse at det ikke ble noen sjokoladerackert i år. Heldigvis varte det ikke lenge.

Jeg var nemlig på romjuls-besøk Kjetil-møt hele slekten-besøk i Bergen. Og der hadde de racketer! Stabler av pappesker med racketer! På RIMI!

Så på onsdag lå det fire avlange, pent innpakkede pakker under juletreet, med hilsen fra julenissene fra Bergen:)

Jada, jeg vet jeg lovte dere et spennende racket-innlegg, men tiden strekker ikke til...

Uansett:

Godt nyttår!

Bergen er en koselig by. Helt sant. Og så bor det koselige mennesker der.

Nå skal jeg snart sove, det er derfor dette blir kort og lite spennende.
Det kan hende at jeg må lage årskavalkaden 08 i 09, for i morgen (egentlig i dag, men i morgen betyr etter jeg har sovet) skal dere få historien om min tenniskarriere. Og det holder med en post til dagen.

Natta.

Juljuljul, masse jul overalt, og jeg skal til Bergen i morgen:)

Fryktelig lite blogging for tiden, stort sett fordi jeg aldri er hjemme. Frem til og med lille julaften skal jeg jobbe på Mega Madla, og det er i grunnen ganske koselig. Bortsett fra de kundene som ikke har skjønt at jula handler om å glede seg over et under og ikke starte tre-generasjoners-krangler i kassen... Det er uansett koselig om noen kjentfolk vil stikke innom:)

Ellers tilbringes mye tid sammen med fyren i mitt liv, selv om han har det fryktelig travelt for tiden. Det kommer heldigvis til å forbedre seg når han er ferdig med siste eksamensoppgave på tirsdag:)

Uten om det er det folk som må treffes, julegaver som må fikses og ting som må gjøres, men siden mesteparten av det er vil-ting og ikke må-ting har jeg det ganske fint:) selv om jeg stort sett bare er introvert når jeg sover...

Eg har ein heim. Med postkasse og det heile. I denne heimen har eg moglegheita til å treffe venene mine, sjå kva dei driv på med på nyhendestraumen og deira publiserte element. Eg kan skrive på tavlene deira, og sjå kva dei skriv til kvarandre. Og hvis det hender at nokon dultar meg, dultar eg berre tilbake.

Facebook på nynorsk er særs underhaldande!

Alt dere ikke visste om meg (lett moderert)

Jeg klarte å ignorere den milde oppfordringen til Ingrid, men da Bente utfordret meg konkret så jeg ingen vei utenom;)

Fire jobber jeg har hatt:
- Kassadame på Coop Mega Madla
- Kassadame ++ på Coop Mega Sola
- Vaskedame på Sola Sykehjem
- Blokkestikking på Sele (blokker = blader, vi stakk dem i jorda og så kom det blomster opp. Eller noe. Det regna...)

Fire bøker jeg kan lese om igjen og om igjen:
- Bibelen
- Nådens gåte
- Anne fra Bjørkely-serien (teller som en bok, må nemlig leses sammenhengende)
- Sjöwall og Wahlöö sine bøke om Martin Beck

Fire steder jeg har bodd:
- Sola
- Mosvangen vandrehjem og studentbolig
- Hybelen
- Fjellhaug studenthjem

Fire tv-program jeg liker:
- Criminal Minds
- That 70s show
- Jeg har ikke tv...?

Fire steder jeg har vært på ferie:
- Biblione, Italia (tidenes badeby)
- Naxos, Hellas
- Galdhøpiggen, Norge
- Doune, Skottland

Fire websider jeg besøker hver dag:
- pianisten.blogspot.com
- Facebook
- vg.no
- kjetilpetil.blogspot.com

Fire steder jeg heller ville vært nå:
- I armene til Kjetil i en verden uten exphil.
- I armene til Kjetil i en verden uten exphil.
- I armene til Kjetil i en verden uten exphil.
- I armene til Kjetil i en verden uten exphil.

Fire andre bloggere jeg utfordrer:

Nei, det ansvaret får dere ta på dere selv;)

I dag hadde jeg heldigvis eksamen

Og ikke hvilken som helst eksamen, det var eksamen i KRIM1000, 20 studiepoeng som bare kan tas om høsten. Eksamensformen var 4 timers skriftlig fra 10.00 til 14.00. Trodde jeg...
Helt fram til jeg var på vei ned til t-banen kvart på ni (ute i god tid som alltid), og ser at det popper opp en huskelapp på mobilen: Eksamen 09.00-13.00.

Jeg begynte å løpe. Jeg løp ned til t-banestasjonen og rakk t-banen som skulle gå 08.47 (den var hele 1 minutt forsinket). Selvfølgelig var det en av de treige sjåførene, og banen gikk naturligvis bare til Stortinget så jeg rakk å sende en melding til Kjetil (som sikkert ikke fikk den beste starten på dagen) og få utløp for litt panikk. Stakkars fyr, ringte tilbake og fikk en usammenhengende forklaring i ca 12 sekund før t-banen stoppet på Stortinget.

Jeg fikk dyttet meg ut (rushtid = masse folk) og sprang opp alle trappene. Det var omtrent på dette tidspunktet (08.56) at jeg seriøst vurderte å legge meg ned og besvime, bare for å ha en gyldig grunn til å ikke være tilstede. Men jeg gikk/spurtet meg videre.

På veien passerte jeg plutselig en av de som jeg trodde også tok KRIM1000 som gjorde noe så lettsindig som å sitte utenfor en kafé og drikke kaffe. Jeg bråstoppet, stirret intenst på ham, tenkte "har ikke han krim1000? Nei, han har vel ikke det siden han sitter her", før jeg sprang videre. Bør gjerne gi ham en forklaring på det neste gang jeg ser ham...

Plutselig oppdaget jeg problem nr. 2. Rosenkrantzgate, som eksamenen skulle avholdes i, hadde flyttet på seg! Den lå i hvert fall ikke der jeg trodde den lå... Så jeg spurte nærmeste voksne, intelligente menneske om han visste hvor Rosenkrantzgate lå. Det visste han sånn omtrent, men det var ikke godt nok for meg så jeg hoppet på person nr. 2 som var hadde en litt mer nøyaktig stedsans. Etter å ha spurt 5-6 flere mennesker, innså jeg at jeg hadde løpt rundt et helt kvartal forgjeves, for jeg hadde jo løpt forbi den dumme gata for sikkert 5 minutter siden.

Da dukket naturligvis problem nr. 3 opp. Jeg fant huset, men døra var låst og ingen av bedriftene som svarte porttelefonen visste noe om denne eksamenen. Nå nærmet klokka seg ti over, jeg holdt på å begynne å gråte på et offentlig sted og så for meg hvor upraktisk det var å sette hele studiet på vent et år bare fordi jeg kom forsent til en eksamen. Da kom min reddende engel, den snille mannen som skulle inn i bygningen og visste at det juridiske fakultetet faktisk avholdt eksamener der, det var bare å gå inn inngangen til bakgården der borte. Jeg kunne ha klemt han, men jeg hadde ikke tid, så jeg sprang videre inn i gården og gjennom døra det sto juridisk fakultet (eller noe, så ikke så nøye etter akkurat da) på. Ved heisen sto det et vennligsinnet menneske som så ut som om hun skulle ha eksamen. Siden min frimodighet hadde økt betraktelig etter å ha spurt alle de fremmede menneskene om veien med gråtkvalt stemme, spurte jeg henne om hun også skulle ha eksamen. Det skulle hun, i KRIM1000. "Men begynte ikke den klokka 9", spurte jeg, og så muligheten for at hun hadde noen fryktelig gode metoder for å smiske seg inn på en påbegynt eksamen. "Neida, den begynner klokka 10 den", sa hun.

Jeg kunne ha begynt å gråte, men jeg klarte faktisk å begrense meg. Hun fikk ihvertfall en usammenhengende forklaring, smilte og nikket og så ikke så veldig skremt ut.

Etter å ha snakket med Kjetil, sittet ned så lenge at beina ikke skalv så mye og pustet og sånn, rakk jeg faktisk å gå ut og handle det jeg hadde tenkt å handle når jeg trodde at jeg hadde god tid. Og selve eksamenen gikk egentlig kjempebra, fikk en konge oppgave om økonomisk kriminalitet og sånn.

Men jeg lover dere, jeg skal aldri mer lagre en eksamen på et tilfeldig klokkeslett bare fordi jeg ikke vet når den begynner.

Snakk om 70s show

Via noen omveier (det blir ofte sånn i disse eksamenstider), kom jeg over denne videoen her.
For de uinnvidde, bassisten (han oransje ja), er han som spiller Ridge i Glamour, og utgjør sammen med den feminine trommisen, fyren på tangenter med barten over alle barter og vokalisten med Barry Gibb-tendenser bandet Player. Selv om denne sangen er den eneste hiten de har hatt siden 1977 holder de på ennå... Og ja, jeg synes de er litt søte, på en lattervekkende måte...

Skumle greier...

Har dere sett denne dama her?

Rettere sagt, har dere sett når hun snurrer rundt og rundt?

En jeg kjenner la ut denne linken på Facebook denne uka. Poenget er at de som bruker den høre hjernehalvdelen mest, ser henne snurre med klokka, og de som bruker den venstre hjernehalvdelen mest ser henne snurre mot klokka. Den venstre hjernehalvdelen brukes til logisk tenkning og den høyre brukes til sånn ... INFP-ting;)

Problemet mitt er at når jeg ser på dama, snurrer hun fint avgårde en vei, men plutselig stopper hun og så begynner hun å snurre andre veien! Og jeg prøver ikke å få henne til å gjøre det en gang...

Skjer det med flere enn meg?

50, 51, 52, 53

Jeg hermer etter Nils, og legger ut en link til Aftenbladets sine 50 grunner til å være glad.
For min egen del kan jeg legge til tre ting til, FriFamilie, Skype og god sjokolade:)

Vi har det mye å glede oss over folkens! Nyt livet:)

Ærlig talt

Hvis UiO virkelig hadde vært gira på at studentene skulle sitte på lesesalen, hadde det ikke vært så kaldt der.

Av og til hadde det vært fint med et gospelkor i hodet, et orntlig gospelkor med hvite og lilla kapper som klappet og danset mens de sang "alt kommer til å ordne seg, du blir nok ferdig med oppgaven, eksamen kommer til å gå bra, du kommer ikke til å stryke og snart er det juleferie halleluja!"


Du ser det for deg, ikke sant?

Noen dager kan det være greit å bo i 4. etasje i et bygg der det trengs nøkkelbrikke med en personlig kode for å åpne døra.

Halloween er en av de dagene.

Men kassadamen var ikke død...

...hun har stått opp igjen, og fra 2 desember fortsetter hun sin grønn- og hvitrutete karriere på Mega:)


(ja, jeg har faktisk savnet plassen...)

In the army now...

I gamle dager var alt mye lettere. Men ikke nødvendigvis morsommere.
Hvis noen for eksempel ringte feil, kunne en bare si "beklager, feil nummer", legge på og gå videre med livet. Men med sms kan det lett bli mer underholdende.
Denne meldingsutvekslingen gikk mellom meg og en totalt ukjent Christer Sjögren (han het ikke Sjögren da, men det gjør vel ingenting?) i går ettermiddag:

CS: Hva blir planene etter det året her da? kystjeger?:)
MH: Nei jeg tenker mer fallskjermjeger:)
CH: Men er ikke det bare førstegangstjeneste?
MH: Nei, jeg tenker å ta det i utlandet. Frankrike eller USA.

Da ble det stilt...

Sist uke skulle de fikse internett på Fjellhaug. Vi venter ennå på at det skal komme tilbake...

Pass deg!

Jeg traff på denne på vei hjem fra Obs i går.

Og jeg som verken hadde kjøpt får eller kål...

Da var nok et Kjetilbesøk avsluttet. Vi har hatt en innholdsrik langhelg, det er mange "vanlige" kjæresteting vi ikke får gjort ellers som vi må få tid til når vi er sammen. Bare det å holde hverandre i hendene når vi er ute og går blir spesielt.

Noe av det mer "uvanlige" vi fikk tid til var å feire bursdagen min. Slapp av, jeg har ikke bursdag før om to uker altså;) Men da er Kjetil i Thailand, så han foreslo at vi kunne feire den på forhånd. Og resultatet ble en utrolig bra dag!

Dagen startet med at jeg fikk servert en utrolig god frokost. Etterpå dro vi ned til byen, og jeg rakk å gi Kjetil et par diskre tips ("der er bokhandelen, i tilfelle du trenger for eksempel ... gavepapir?") før jeg måtte opp til Nova på seminargruppe.
To timer senere ble jeg møtt av min kjære med en nydelig, langstilket rose i hendene (den på bildet ja. Bare at der ser du ikke at den er en halv meter lang og fint innpakket og fra Finn Schjølls Blomsterforretning). Jeg var glad for at han hadde forstått at papegøyeblomster ikke er tingen og han var glad for at han slapp å bli stirret på av alle rettssosiologistudentene mens han ventet på meg;)

Vi fant fort ut at begge var døden nær av sult, og at lunsj var tingen. Vi endte til slutt opp på Pronto Kaffebar, en utrolig koselig kafé på Pilestredet. Vi var de eneste gjestene, og ble sittende lenge og spise og drikke kaffe. Det var herlig å kunne slappe av og ha god tid sammen!
Vi ruslet oss gjennom byen og fikk blant annet kjøpt et par gaver (ikke til meg altså, de var allerede i boks) og fikset litt ting før vi dro hjemover for å spise middag. Bursdagsbarnet fikk velge hva hun ville ha, og da valgte hun naturligvis hjemmelaget pizza.
Etter middagen var det tid for gaveoppakking, før kvelden ble avsluttet med økologisk presskannekaffe og deler av sesong 4 av That 70s show (satser på at dere ser sammenhengen der).

Alt i alt ble dette den beste bursdagsfeiringen jeg har hatt! (av de bursdagsfeiringene jeg husker, de jeg ikke husker teller ikke). Det var en dag med masse kos, helt uten stress:) Jeg håper vi får flere sånne dager.

Aner dere hvordan det er å ikke kunne sitte stilt et sekund fordi en må sjekke klokka, skrive litt på semesteroppgaven (hva var det egentlig jeg skrev om?), rydde litt ekstra, tenke at tordenvær på sørvestlandet er en helt naturlig ting som NSB burde forutsett, tørke litt støv, sjekke rutetabellen til NSB, lese kriminalstatistikk, regne om til prosent til en blir tullete, sjekke alle blogger som finnes (heia Geir!) minst fem ganger, vaske klær, handle mat uten penger, låne penger av Gjertrud på butikken, spille piano på vegger og bord og Mac fordi fingrene ikke vil holde seg i ro, spise middag, se Criminal Minds, feie opp en støvdott på gulvet, skrive mange meldinger, lese om tyveri og skadeverk (det er jo ingen som skriver om sånt lenger), tygge tyggis uten tyggis, komme på alt en glemte å handle på butikken, sjekke Facebook tusen millioner ganger, tenke stygge tanker om den lave mobildekningen på alt for mange plasser i Norge, skrive handleliste, ødelegge tre telys, for ikke å snakke om å helle i seg uante mengder te.


En togtur fra Stavanger til Oslo er fryktelig lang. Særlig når en ikke sitter på toget.

I dag var jeg på tur

Det var sol ute.

Jeg fant et tyttebær og tre blåbær.

Det er høst i Oslo.

Jeg skulle ønske at jeg hadde en usynlig venn som ryddet rommet mitt mens jeg var på exphilseminar.

Spikersyke

Etter å ha bodd på tre forskjellige steder de siste tre årene der jeg ikke får lov til å spikre noe i veggene, kjenner jeg at det begynner å gå ut over helsa. Jeg er redd for at jeg en dag skal våkne opp med en spikerpistol i den ene hånden og en overspikret vegg på rommet... Jeg hadde aldri et så stort behov for å henge en hylle på den ene veggen når jeg bodde hjemme. Men nå er det akkurat som om noe mangler. Noen nekter meg gleden ved å spikre og skru, og jeg liker det ikke... Særlig ikke siden de har begynt å pusse opp i den andre enden av gangen, og jeg vekkes av av de borrer (drill, trykkluftsbor, atombombe, hva vet vel jeg) halv ni hver morgen. Som regel slutter de ikke før det øyeblikk jeg går i dusjen, og jeg har følt meg så overvåket at i dag holdt jeg meg i sengen til de sluttet bare på trass...

Jeg hadde egentlig tenkt å poste noen bilder jeg har tatt av hvordan det ser ut her, men kameraet på mobilen fikk alt til å se skikkelig ukoselig ut så jeg dropper det. For det er det nemlig ikke. Jeg har potteplanter (i flertall) og de lever ennå! Og så har jeg kjøpt rosa duftlys, men det var ikke med vilje. Nesten i hvert fall. Jeg prøver nemlig å la mest mulig matche gardinene (brunaktige) og sengeteppet (burgunderrødt?), og siden IKEA ikke hadde flere brune lys igjen, måtte jeg ta de rosa. Så hver gang jeg skal gjøre det koselig på rommet får jeg skogsbærduft med på kjøpet...
Ellers har den stygge stolen (tenk bedehuslenestol. Eller som mor sa, den ser ut som en gave fra Statoil. Veldig 90-talls.) fått et teppe over seg, godt festet med dobbelsidig teip og sikkerhetsnåler. Og jeg har funnet ut at Guinnesplakaten min er i den sjarmerende størrelsen 50x75cm, noe som er skikkelig teit siden standard rammestørrelse er 50x70cm...

Kort sagt, jeg begynner å komme iorden her. I år kan jeg ikke snylte på to stykker som har gått på tegning/form/farge, jeg må klare meg på egen hånd. Men det betyr jo også at jeg kan bestemme alt selv:) og Susanne, jeg er flink til å ta livet av hybelkaninene, bare så du vet det;)

En helg i Oslo

Torsdag kveld var jeg utrolig huslig! Så huslig at jeg nesten begynte å lure på om jeg hadde mista all selvrespekt. Kjetil skulle nemlig komme på besøk på fredag, og mor sa at man må gjøre rent når man får gjester... Etter at jeg hadde bytta ut de stygge Fjellhaug-gardinene med mine (de var en halv meter for lange, men jeg fiksa det med et par sikkerhetsnåler), rydda og vaska gulvet måtte jeg riste støvkluten ut vinduet. Nede med inngangen sto det en fyr, som jeg prøvde å ignorere så godt jeg kunne. Men det var ikke så lett, for han kikket opp og sa "hei". For en idiot, tenkte jeg, hvem prøver å starte en samtale med en som står 4 etasjer lenger oppe når klokka er halv tolv på natta? Så kjente jeg igjen stemmen...

Jeg hoppa ikke ut vinduet selv om det hadde vært en mye raskere måte å komme seg ned på (jeg er da (fremdeles) et rasjonelt menneske), men jeg har aldri sprunget ned trappene så fort. Og vel nede fikk jeg den beste klemmen jeg har fått på lenge av Kjetil, som plutselig hadde bestemt seg for å ta et tidligere tog uten å si ifra til meg først:)

Resten av helgen var også ganske bra:) vi har vimset i Oslo, sett utsiden av Domus Nova, innsiden av Håkki-boka, hørt Oslo Storband, drukket kaffe mocca, truffet familien Sørskår (high five!) og felles og ukjente venner, innflyttingsfest, Wall-E (Eeeeva), slappet av og pådratt oss en forkjølelse hver. En investering i livet med andre ord;) 

Fordelen med å studere kriminologi

Jeg kan se både Kopps og Batman Begins i steden for å studere under begrunnelsen "det er fagrelatert".

Dagens overskrift fra Dagbladet

"Første pandaunge på 20 år født i Japan."

Tenk å føde en unge som er 20 år...

Marit i Oslo

Nå er det gjerne på tide å fortelle dere litt om hva som skjer i Oslo. Rettere sagt, hva som skjer med meg i Oslo.

Først av alt, jeg har verken blitt banka opp, overfalt, rana eller alkoholiker (selv om fadderuka definitivt åpna for det siste). Jeg prøver å gjøre meg kjent i byens gater utstyrt med et optimistisk sinn og den naivitet man får når man er vokst opp på bondelandet, og det har gått godt til nå. For å være ærlig går det som regel godt etter at jeg har gått meg bort tre ganger først, men alle kristne vet jo at det er lov å ta små avstikkere så lenge en når målet;) 

Jeg bor på toppen av Oslo, og i tillegg bor jeg i fjerde etasje, så man kan ikke klage på utsikten. Rommet er større enn rommet i Draumkvædestien og mindre enn rommet på Mosvangen, men det har eget bad, så jeg er fornøyd:) Veggene kunne gjerne vært litt tykkere (jeg har en nabo som begynner å synge klokka 7 om morgenen), og jeg lurer på hvor mye de hører når jeg snakker i telefonen til langt på natt, men vi har takterasse så jeg henger en del der heller:) 

Etter hvert har jeg også kommet i gang med forelesninger og seminar. 

Førsteinntrykket av UiO var en lapp som hang på døra der vi skulle møtes første dagen med beskjed om at vi skulle være i et helt annet bygg... Ikke helt lovende, men det begynner å komme seg. 

For de som lurte, vi på krimmen er ikke på Blindern, vi henger nede i sentrum med jussfolka. Som forøvrig er skremmende. Jeg skal for resten av livet oppføre meg slik at jeg aldri trenger en advokat. Dessuten har vi fått beskjed om at vi hater dem. 

Vi holder egentlig til i Domus Nova, en stygg trekantet bygning, men der pusser de opp, så nå er vi nede på Urbygningen. Det kunne jo egentlig vært bra, her hører man historiens vingesus og sådan, men det er også harde trebenker og dårlig ventilasjon, så jeg satser på at vi får flytte tilbake til Nova ganske raskt.

Selve studiet er konge! Ikke exphil-delen da, men kriminologien. Eller krim1000 som høstens fag heter. Bøkene våre har kjekke navn som Kriminologiens årsaker, Viktimologi og Den gode fiende:) til og med Kriminalstatistikk for 2004 er kjekk, hvorfor kunne de ikke bruke sånne statistikker i mattetimene på ungdomsskolen?

Sånn sosialt sett har det ikke skjedd så mye ennå, tenkte jeg skulle prøve å finne noen kjentfolk de neste ukene. Det er kaféer overalt her, så så snart Lånekassepengene kommer strømmende inn er jeg solgt:)

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive en lang post om hva jeg har gjort i sommer, hvem jeg har hengt med og hva som har skjedd og sånn. Men det virker som om jeg har mistet evnen til å formulere meg, for hver gang jeg prøver å skrive noe blir jeg bare sittende og stirre tomt ut i lufta og fnise...

Jeg er forelska!

I vår måtte jeg bestemme meg for om jeg ville på Impuls Lista eller Ten-In på Horve.
Jeg valgte Ten-In.
Så angret jeg.
Jeg angret nesten hele sommeren.
Så dro jeg på Ten-In.
Mandag kveld fikk jeg be til frelse sammen med fire deltakere.

Nå angrer jeg ikke lenger.

Jeg og vil til Lista!

Lunsj

I går hadde jeg den beste lunsjen jeg har hatt på lenge! Jeg var på jobb, og siden det var både Gladmat og fint vær, skjedde det ikke så fryktelig mye... Alt var kjedelig, og jeg trengte noe som kunne muntre meg opp.

Løsningen ble å smøre mat i kantina, ta med litt druer og blåbær, kjøpe sjokolademelk og Pondus og sette meg på en benk i sola:) Om jeg koste meg? Gjett om jeg koste meg!

Etterpå var det mye lettere å begynne å jobbe igjen. Jeg tror faktisk jeg ble en koseligere kassedame av å spise lunsj i sola:)

Eg e pa ferie

Det er ganske digg. Jeg har sett skotter i kilt, drukket Guinnes, spist fish and chips, kjopt en lampe (og nesten et bord), er trott, sliten og varm, men stort sett lykkelig.




amen.

Vi er på vei til Lame!

Hun ble gift:)

Marit is currently uavailable...

...fordi de skjer så grævla mye for tiå!

Man er ferdig med eksamen, og forhåpentlig ferdig med å være syk (hater når de to dukker opp samtidig...) Vielse, konsert, shopping med Spinnvill, to besøk på Sjokoladepiken og ansiktsbehandling ble også unnagjort, men går under kategorien kjekke ting, ikke stress.
Nå har man gått inn i forlover-modus, mye skjer, mye skal skje, mye burde kanskje skjedd for en stund siden. Men eg lige d, fordi hovedpoenget er at man får brukt tid sammen med mennesker en er glad i! At det er Foo Fighters-konsert i en annen del av landet snakker man ikke om...

Neste uke har man fri fra jobb og sånt, men man skal pakke ned, vaske ut, flytte hjem, dra på ferie og egentlig liker man det så dårlig at man lar være å tenke på det. Bortsett fra ferien da...

Dagens sitat

er det Kathrine Sørland som kommer med. I en "artikkel" sier hun:
- Det lå ølglass med sneiper omkring, og masse sånne små fluer som formerer seg.

Beklager Kathrine, selv om dette høres ekkelt og unødvendig ut er det faktisk slik at alle typer fluer formerer seg...

Dagens ordforklaring

Synsbedrag - et bedrag du syns du må begå.

Jeg opplever for tiden en viss hetsing av matlagingen min, og benytter derfor anledningen til å publisere dette:


Sånn går det når Ane skal "varme saus" i mikroen...

Har rydda litt på bloggen, oppdatert litt linker osv. Hvis du føler (eller opplever) deg gjemt og glemt, send meg et postkort om saken så skal jeg inkludere deg i fellesskapet.






Og ja, Oslo er faktisk en fin by.

Siden sist har jeg...

...spist for mye smågodt. Og for lite Ibux. Smådårlig kombinsajon.
...satt på 4 maskiner med klær. Innimellom har jeg sett 6 episoder av Criminal Minds og rydda rommet (noe som selvfølgelig har en sammenheng med første del av dette punktet).
...tilbragt kvalitetstid med verdens beste 1 1/2 åring. Som elsker at folk gjemmer seg bak sofaen og skremmer henne, vet at jeg er kilen, og har (litt ukritisk) lært å svare "ja" på spørsmål ("Skal du spille i korps når du blir stor?" "Ja". "Skal du spille tuba?" "Ja".)
...fått hybel på Fjellhaug:) med øvingsrom med piano i kjelleren...
...dratt til Oslo. Og hjem igjen. På under 24 timer. Når jeg først skal være effektiv, er jeg effektiv.
...vært leder på pinseleir. Som handlet om Den Hellige Ånd. Både i teori og praksis:)
...blogga retrospektivt:P

Ikke undervurder pinsen!

Kunsten å lese mellom linjene...

goijvmgjiroeøghjefønvfjabø hjbioeøghioeøa hioebibufhjsvdkS.L MKOPØ JVKLj jbipeæj jvfklb bjeoø jklckgorepæhjtwnb ioijrgh ihiroegæejb epbopeæbjtwhpjbinueoøghrueoøghrhoætjhopræhjtonvtih hjpæhpothr hioahuihrfløcmdnfbcjdlvndsl-nvdlmsvnlbjfdømbløsmavkwlnc nfklWHFIOIVHLNl- jfdklv-jkdsvsdklvjdsvls

vkvjdspvjdvkslvjdnj øvd-vjf jofpebpijn oirepgjo-amjiohvulgrawui lguhreiøagroøhiktørl-sglkrjw GOJROIAGHRI ghieoøhsbfjsbnutorønvhijtoeshiti vhgeuigl vgrhueilgh ngheoa hgheaoø ghreuø.

ting jeg tenker på og gjør for tiden

Å skrive "bolig søkes"-annonse minner litt om å skrive kontaktannonse. Du prøver alt du kan å vise frem dine gode sider, men du ender alltid opp med å høres ut som alle de andre.

Criminal Minds sesong 3 har begynt igen på TV2. På torsdager...

Jeg har blitt solbrent! 2 mai skjedde det, noe som betyr ny personlig innenlandsrekord i kategorien "år uten påskeferie på hytta/fjellet".

Når en kunde kommer bort til kassen min når jeg er på jobb og sier "sitter du her og venter på meg", kan jeg da svare "nei egentlig ikke, kan du gå din vei?"

Macen min har fått passord på seg.

Jeg har farga håret igjen. Det ble egentlig likt forrige gang, men mor liker ikke fargen så godt. Man fortsetter alltid en god trend.

Skal på minst en Maijazzkonsert.

Holdt nesten på å gå på skolen en dag det ikke var forelesning. Men Gud minnet meg på å sjekke i´ts learning kvelden før:)

Skal i min brors konfirmasjon i morgen. Hvor lenge varer egentlig sånne?

Har sagt opp jobben min. Men jeg slutter ikke ennå. Heldigvis?

Det var bare en tull

Det var bare en tull. Tolleiv og jeg har aldri vært sammen. Men for å ta det helt fra begynnelsen av...

Av og til er jeg litt naiv (tro det eller ei). Så da jeg skulle ned på IMI og treffe cellegruppa mi i går, glemte jeg å logge av Facebook. Ja, jeg burde visst bedre...

Da jeg kom hjem igjen satt Susanne og Ane fredelig i stua. Jeg burde antagelig skjønt at noe var på gang. Men jeg skjønte ingenting før jeg logget på Facebook. Der hadde det skjedd et par endringer... Blant annet at jeg var "in a relationship" med Tolleiv. 

Nå vil gjerne noen (les Ane og Susanne) si at jeg virker vel uskyldig i denne versjonen av historien, og det kan nok stemme. Vi har nemlig diskutert hva folk hadde sagt hvis jeg og Tolleiv hadde blitt sammen på Facebook. Han henger jo en del i leiligheten...

Så derfor lot vi "forholdet" vare litt lenger enn slike tulleforhold pleier. Og hvis dere føler dere lurt, så har dere helt rett i det:)

når vi skal ha dette huset i Oslo så...

Ballade har sett på hva en del av landets aviser og TV-kanaler har å si om åpningsforestillingen av den nye Operaen. 

De fleste rapporterer om god akustikk, bra til grei til småkjedelig forestilling, sviskete tv-overføring mm, men Bergens Tidene har forstått hva som virkelig er viktig...

Et enkelt søk på internett...

Resultater 1 - 10 av ca. 1,220,000 sider på norsk (bokmål) for bergen

 + regn. (0.32 sekunder)

Resultater 1 - 10 av ca. 690,000 sider på norsk (bokmål) for 

stavanger + regn. (0.23 sekunder) 

Legg merke til hvilket søk som resulterte i det magiske tallet...

Hvis lammelåret du har på fanget dunker borti fyren du sitter ved siden av på bussen, kan det da kalles beinflørting?

Det er russisk hallelujagudstjeneste på National Geograpic sin frekvens. Interessant.

I fjor på denne tiden var jeg i Asia. Samtidig var jeg ikke i Asia på denne tiden i fjor. For i fjor var det nemlig ikke 29 februar. Det er litt rart.

Jeg vil på By: larm!

Stavanger er ikke spennende. Oslo er byen. Nemlig. Her bare regner det. For selv om jeg blir litt glad inni meg av å lytte på 50 souls and a discobowl, er det ikke det samme som å være på konsert og høre den live. Og selv om jeg ikke oppdaget Lykke Li før på tirsdag er jeg blitt så glad i musikken hennes at det er litt trist at hun skal spille i Oslo, Bergen og Trondheim men ikke i Stavanger. Hadde den ultimate musikkopplevelse da jeg hørte musikken hennes for første gang samtidig som jeg smakte Earl Grey med rød blomst for første gang:)

Og så vil jeg se Serena Maneesh spille! Og kanskje Miss Li. Og As In RebekkaMaria, bare for å finne ut om jeg liker det hun driver med. Og Animal Alpha. Og...

Jeg er ikke bitter altså, for all del...

økonomisk etikk er ikke spennende.

Å gå på skolen og tro at en skal ha etikk, og så finne ut at man skal ha misjonsteologi er ikke noe morsomt.

På jobb

Denne uken har vi kolibrie brie på tilbud. Si det fort ti ganger etter hverandre.

Og så selger vi marinert svin, og hvis du forkorter det får du mar.svin.

Hehe.

Silver slipper et nytt album i løpet av året...

...og i den anledning har de lagt ut en liten smakebit på myspace. Min umiddelbare reaksjon er at dette lover godt for resten av plata. Mye nytt, men de har tatt vare på Silver-sounden, og det er bra. Det virker som om de beveger seg mer og mer bort fra en tradisjonelle punken og mer mot en hardere sound. Spennende... Vet ikke hvor mange av dere som liker sånn musikk, jeg anbefaler den allikevel. Dere kan tross alt omvendes:)

Susanne har vært på sykehuset

Plutselig ble Susanne sykere enn hun hadde vært. Så vi måtte ta henne med på sykehuset.

Det var ikke en heftig virusinfeksjon.

Det var ikke blodpropp i lungene.

Det var ikke lungeveggen som hadde løsna.

Egentlig vet vi vel ikke helt hva det var. Men hun har kommet hjem nå.

Og det er vi veldig takknemlige for.

Hallo, hallo

Nå er jeg på IMI. Snart er det Impuls. Jeg er helt alene på kontoret. Jeg kan finne på masse hekkan hvis jeg vil. Men det vil jeg ikke, for jeg er snill. Kjempesnill. Og litt trøtt. 

Jeg har bokstavkjeks!

Egentlig er Uen en C, fordi jeg fant ingen Uer. Det er ikke så bra egentlig. Tenk på Unni på 5 år som akkurat har lært å stave navnet sitt, og som skal skrive det med bokstavkjeks men som ikke får det til fordi de ikke har noen bkostavkjeksUer i esken. Teit.

Dette kan umulig gå bra...

 

Don't try this at home 2.

 Virkelig. Ikke prøv dette. Ikke hjemme, ikke ute. Ikke i det hele tatt.

Don't try this at home.

Du bør virkelig ikke prøve dette. Det er nemlig nesten like morsomt å se på at andre gjør det...

Inni mitt hode...

Skjema (av gr. skhema, form). — 1. Grunnriss, mønster. — 2. Oversikt, plan, tidsplan (i idrett), program. — 3. Blankett til utfylling. — skjematisere, ordne etter et grunnriss, mønster, skjema. — skjematisk, som følger et skjema; fantasiløs.

Jeg har vært på fjelltur med lederen av en religiøs sekt...

...i hvert fall hvis man skal tro Se og Hør. For de av dere som har truffet Mal Calladine (for eksempel på Impuls), er han også involvert i kirken. Se og Hør kan kunsten å blåse opp bagateller! Ane vet ikke om hun skal le eller grine. Jeg ler...

Frustrert student

La oss ha oppgaveseminar for de som har lyst til å skrive en ekstra oppgave bare for gøy, og så la være å si at det er frivillig før etter timen har begynt...

Det er underlig å se hva et par bønnemøter på andre siden av jorda kan føre til...

http://www.avisenagder.no/artikkel.asp?Artid=2627

Gratulerer så mye Ingrid og Jørgen:)

et nytt år med nye muligheter! et nytt år med nye utfordringer, overraskelser og andre gleder som bare ligger og venter. et år der jeg kan få lov til å vokse enda mer, modnes, kanskje finne ut hva det blir av meg til slutt. et nytt år ligger foran meg, og bare venter på å bli tatt i bruk.

og så begynner jeg hele greia med å være syk.

Jeg liker lille julaften. Jeg liker den faktisk bedre enn julaften. På julaften skal vi gjøre så mye, rekke så mye. Vi skal se Disney og Tre nøtter til Askepott, pakke inn de siste gavene, gå på gudstjeneste, feire kvelden med slekten, og vi skal ha det koselig for nå er det julaften!

Og plutselig er dagen over.

Julefreden gjemmer seg på lille julaften. Et sted mellom julepyntingen og Grevinnen og hovmesteren. Når det er mørkt ute, stjernene skinner og Mahalia Jackson synger Silent Night. Da kommer julefreden. En pustepause mellom det hverdagslige og det feststemte. 

Silent night, holy night

All is calm, all is bright

Round yon Virgin Mother and Child

Holy Infant so tender and mild

Sleep in heavenly peace

Sleep in heavenly peace

Silent night, holy night!

Shepherds quake at the sight

Glories stream from heaven afar

Heavenly hosts sing Alleluia!

Christ, the Saviour is born

Christ, the Saviour is born

Silent night, holy night

Son of God, love's pure light

Radiant beams from Thy holy face

With the dawn of redeeming grace

Jesus, Lord, at Thy birth

Jesus, Lord, at Thy birth "

Adventskalendergave med kreativ bibeltolkning...

med påfølgende bibelvers:

"Spill for Herren, dere hans fromme, lovsyng hans hellige navn!"

Slm 30.5

AMEN!

- Blogg, sa Susanne.

- Nei, eg gidde isje, sa jeg.

Men jeg klarte ikke å la være...

Kan jeg få anbefale...

Musikkapoteket!

De sier om seg selv:

Musikkapoteket er et kristent musikkimportselskap startet av Jan Kristian Andresen og Ole Jørgen Reindal. Musikkapoteket skal forsøke å dekke noe av hulrommet og manglene innenfor kristen musikk i det norske markedet. Dette hullet er stort og svulmende, så vi trenger publikums hjelp til å kartlegge terrenget. Hittil har vi tatt inn en del cd'er fra Sally Forth Records, vi har god kontakt med Facedown records og forsøker å kontakte Tooth and Nail.

Musikkapoteket har vært med på å åpne min musikalske horisont (eller noe sånt), og jeg har hatt stor glede av de cdene jeg har kjøpt! Kan spesielt anbefale This Beautiful Mess og Hundred Year Storm:) 

Jeg har lagt mobilen min et lurt sted...

Mariah Carey synger julen inn i vår stue. Det samme kommer snart Josh Groban og N´sync til å gjøre. I vinduet har vi tre appelsiner, en trekantet lysestake og snart en gullfarget stjerne. Vi har plutselig to adventslysestaker, og slik kommer det nok til å fortsette. Hvorfor er det så mange versjoner av adventslystenningssangene, og hvilken er den ekte? 

Hvis vi vil ha en felles julemiddag før vi flytter hjem for ferien, må vi ha både pinnekjøtt og ribbe for at alle skal bli fornøyd. Jul i Skomakergata, Love Actually og Narnia har allerede gjort sitt inntog og samlet (mer eller mindre) hele heimen foran skjermen. Vi har ennå ikke begynt med pakkekalender.

Det sies at julen er en tid som samler mennesker. Hvis det er tilfellet, er advent den tiden man må inngå kompromisser...

noen ganger er man for trøtt til å legge seg. eller for våken. på en gang. natta er uansett en bra tid på døgnet. jeg får som regel være helt alene i stua. uten at noen plutselig dukker opp.

jeg bekymrer meg for mye og for ofte. men ikke så mye om natta. vissheten om at jeg antagelig ikke får sjansen til å få utrettet så mye fornuftig før neste dag, gjør at jeg slapper av. 

på dagtid er det så mye som venter. jeg står opp og vet at jeg (som regel) skal på skolen. jeg kommer hjem og vet at jeg må lage middag. jeg vet at etter middag skal jeg enten på jobb, cellegruppe eller kollokviegruppe. det er alltid tidsfrister som skal holdes. 

men om natta stresser jeg ikke, fordi jeg vet at jeg ikke trenger å stresse. det eneste som venter på meg er senga. 

natta er den tiden på døgnet der jeg får tid til meg selv på ordentlig. får høre på den musikken jeg vil. slipper å ta hensyn til andre. 

egoistisk.

men livsnødvendig?

Noen ganger lurer jeg på hvorfor jeg liker jobben min.

Så forstår jeg hvorfor.

Noen som har "catcha the fire"

http://www.youtube.com/watch?v=Xv04mzRlaoM

Noen bedre?

Ønsket du deg en ny iPod, sa du?

I desember starter arbeidet med å sette sammen oppfølgeren til Kyoto-avtalen. I Kyoto-avtalen ser man kun på hvilke CO2-utslipp hvert enkelt land er ansvarlig for. Dette skaper et problem for en del produksjonsland. De produserer nemlig mange varer for vestlige selskaper, som igjen selger varene til vestlige land. Produksjonen fører til store CO2 utslipp. Og det er produksjonslandene som får skylda for det, ikke forbrukerlandene.

For å ta et eksempel: Jeg kjøpte meg nettopp en ny Mac. Siden jeg er student, fikk jeg et spesialtilbud som sa at hvis jeg kjøpte en iPod i tillegg til mac´en, fikk jeg refundert pengene for iPoden. Lettjente penger tenkte jeg, og slo til.

I følge Wall Street Journal fører produksjonen av en mp3-spiller til et utslipp på 7.7 kg CO2.

7.7 kg CO2. 

Plutselig virket ikke mine lettjente penger så lettjente lenger. 

Når vi snakker om overforbruket til den vestlige verden (og særlig nå i disse juletider) forteller kritiske røster oss at hvis hele verden skulle forbruke like mye som nordmenn hadde vi trengt 3 1/2 jordkloder. Men faktum er at hvis hele verden skulle forbruke like mye som oss, ville vi ikke hatt en klode. 

Vi kristne er forvaltere av denne jorda. Dette innebærer et stort ansvar, og det er mye vi bør ta tak i. Men jeg tror at vi kan gjøre veldig mye ved å la være. La være å kjøpe den siste greia vi bare måtte ha. La være å ønske oss ting til jul som vi egentlig ikke vil ha, men som vi setter opp på ønskelista fordi vi "må ønske oss noe". Så kan vi begynne å tenke på hva vi vil bruke de pengene som blir til overs på. Kanskje på noe som gir oss en bedre fremtid enn iPoden?

Hvis du vil lese mer:

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=185644

http://online.wsj.com/public/article/SB119481763695589354.html

Jeg får alltid et ekstremt ryddekick før eksamen.

Nå er det borte.

Drømte jeg om at vi fikk misjon i Apostlenes gjerninger på eksamen?

Jepp.

Leste jeg masse om misjon i Apostlenes gjerninger til eksamen?

Jepp.

Fikk vi misjon i Apostlenes gjerninger på eksamen?

Jepp.

Fornøyd, jeg?

Jepp!

Teknisk mulig?

Greit Bergen er en fotballby...

men kjære kirkeverge, du syns vel ikke at du trekker det litt langt nå?

Det snør ute!

Antagelig veldig lokalt.
Antagelig veldig snart borte.

Jeg har aldri hatt sansen for fotball. Vitser derimot...

Hvor mange Start-spillere trengs for å skifte en lyspære?
Litt usikkert, men helt sikkert færre enn det trengs for å stoppe en Lyn-spiller.



Takk til Sigrid for at hun delte dette med meg. Du har gjort min hverdag lysere.