Blomster

Jeg tenkte jeg skulle skrive et innlegg om blomster. Jeg liker blomster. Hvis jeg har en bukett med, f.eks. lilla tulipaner, så bruker jeg omtrent like mye tid på den i løpet av en uke som jeg bruker på husarbeid. Skifter vann, prater, lukter på og beskjærer. Blomster er koselige saker. Hvis jeg har en bukett stående på rommet, blir jeg glad bare av å se på den.

I sommer fikk jeg blomster på jobben. Midt på dagen kom det en fyr inn på Lyse og spurte om jeg jobbet her. - Flott, tenkte jeg, nå kommer alt stasjet vi bestilte til printerne. Men det var ikke stasj som kom, det var tre langstilkede, røde roser fra Fyren i mitt liv, som hadde ordnet det hele fra Dublin. Roser som overlevde sykkelturen hjem fra jobb, fikk mor til å starte en krangel med far fordi hun aldri fikk blomster av ham levert på jobben, og som fikk meg til å være lykkelig i en hel uke.

Egentlig burde jeg avsluttet med et bilde av de vakre, lilla tulipanene mine. Men det er litt for mørkt i rommet til at bildet hadde blitt noe fint. Så jeg låner heller et av havenyt.dk.

Superbrownies!

Jeanett ba meg om å legge ut browniesoppskriften jeg har skrytt vilt og hemningsløst av de siste ukene, så her kommer den. Opprinnelig er den britisk (og heter Nigellas Triple Chocolate Brownies), men jeg har oversatt vektmålene til norsk sånn omtrentlig nøyaktig.

Du trenger:
- 350g smør (Melange)
- 350g mørk kokesjokolade
- 6 egg
1 3/4 kopp sukker
1ts vaniljeessens (jeg bruker vaniljesukker, fordi jeg ikke er så glad i heftig vaniljesmak)
- 1 1/2 kopper + 2ss mel (dette sto faktisk i oppskriften, ikke bare jeg som er vanskelig)
- 1ts salt
- 100g hvit sjokolade
- 100g melkesjokolade

Som dere sikkert skjønner, er ikke dette en oppskrift for helsefreaker. Men, som min mor sier; kun naturlige ingredienser:)

Slik gjør du:

Sett ovnen på 175 grader. Smelt kokesjokolade og smør i en gryte på lav varme. Når alt har smeltet, tar du gryta til side og visper inn et og et egg. Deretter rører du inn sukkeret, vaniljen/vaniljesukkeret og saltet, og til etterpå melet. Til slutt hakker du resten av sjokoladen i biter, og tilsetter den i deigen.

Kaken stekes i en 20cm*30cm stor form i midten av ovnen i 25-35 minutt (avhengig av hvor deigete du liker den).

Fniseguri

Å være på Facebook og se at Kjetil Fosse står oppført som kjæresten min, får meg fremdeles til å fnise.

Villdyr i Tigerstaden!

Et besøk, en utfordring og litt annet

Hver gang Kjetil er på besøk tenker jeg at jeg skal skrive litt om det etterpå, men så gidder jeg aldri... Jaja, denne gangen fikk jeg det til, selv om det kommer litt sent.

Det er alltid koselig å få besøk av Kjetil. Det er nesten som å ha ferie, for jeg gidder aldri å gjøre mer enn nødvendig av sånne fornuftige ting når han er her. Stort sett betyr det at jeg kun møter opp på det jeg må være med på sånn studiemessig og at det er fryktelig rotete på rommet mitt. Men hva gjør vel det, når man kan besøke folk, sitte på kafé og gå på tur. Turen ble forresten ikke helt som planlagt...

Etter å ha gått rundt Sognsvann flere dager tidligere i februar i strålende sol og så vakker natur at jeg ble helt nasjonalromantisk av meg, tenkte jeg at dette ville vært koselig å ta Kjetil med på. Så vi pakket sekken med termos, sjokolade og alt annet som hører med. Den eneste detaljen som ikke var som den skulle var været. Sognsvann er ikke like koselig i kuling og snøstorm. I hvert fall ikke når T-banen ikke går, sånn at man bruker kjempelang tid på å komme seg opp og ned. Jeg tror at venstrearmen min nesten døde av kulde.

På lørdagen gjennomførte vi en lignende ekspedisjon, men da på Grünerløkka på jakt etter en kafé med peis. Denne gangen var vi heldigere med resultatet, og satt i flere timer på TeaLounge med varm drikke, en brownie på deling og gode bøker. Vi fikk til og med plassen rett ved peisen, det var veldig koselig.

På søndagen fant Kjetil ut at han ville ha mer brownies, så vi bestemte oss for å bake Nigellas brownies, som Margrete tipset oss om. Og for en kake! Vi skjønte jo allerede da vi leste oppskriften at dette kom til å bli godt, men så godt? Nesten på grensen til unaturlig... Jeg har tatt med et stykke i matpakken min hver dag, så lunsjen har definitivt vært dagens høydepunkt.

Så over til noe helt annet. Jeg har fått en utfordring!

1. Gå inn på bildemappen din
2. Velg så den 5. mappen
3. Finn det 5. bildet
4. Sett inn bildet på bloggen og skriv litt om det
5. Inviter 5 nye, link å gi beskjed om utfordringen til dem.



Dette bildet er av en skjorte som jeg kjøpte for et par år siden. Jeg likte mønsteret veldig godt, så jeg brukte det som bakgrunn på bloggen min.

Ufaglige tanker på en lesesal

I morgen kommer Kjetil på besøk! Han har ikke vært her siden begynnelsen av oktober, så det gleder jeg meg masse til:) Så masse at det er vanskelig å konsentrere seg om andre ting. Som pensum for eksempel. For tiden holder jeg på med moderne sosiologiske teorier, og det er faktisk mer spennende enn det høres ut som. Men det blir nok vanskelig når vi skal begynne å plassere ulike pensumforfattere innen de forskjellige teoriene.

Nå er det bare 1 dag, 9 timer og 49 minutter til Kjetil er her! Jeg gleder meg til vi skal drikke kaffe på Fuglen, spise middag hos Sigrid og Helge, gå på kino, og rusle rundt på Grünerløkka. Tror det blir en koselig helg:)

En god start på dagen

En god start på dagen er å våkne av at sola skinner inn vinduet. Å spise en god frokost. Å rekke t-banen selv om man er litt for sent ute. Og til slutt å få rusle en tur rundt Sognsvann nesten helt for meg selv med god musikk på øret.

ATS (Alternativ Til Sengegavl)

For det sluttet ikke i går...

Først av alt, et bilde av den stygge knaggen.

Jeg har aldri vært fan av sånn messingaktige greier, så jeg satser på at ingen merker at de plutselig blir hvite. Må innrømme at jeg har savnet en knagg i gangen, så egentlig er den velkommen. Men den passer ikke inn i det hele tatt. Særlig ikke nå.
For i dag da jeg kom hjem hadde noen hengt opp dette.

Rett overfor knaggen. Igjen, veldig praktisk, men det hadde vært fint om de la merke til at kurven på gulvet rett under inneholder alle mine rene kluter og mopper. Nå er de nemlig dekket av et tykt lag støv...

Alt i alt er jeg i grunnen fornøyd, for knagger har jeg trengt siden jeg flyttet inn. Men jeg synes det er morsomt å få varsel om sengegavl og så få knagger og hattehylle.

Over til noe helt annet, i dag kjøpte jeg noe som definitivt faller i kategorien "overhuslig". Nemlig en nuppefjerner!

Så i kveld har jeg sittet og "avnuppet" flere plagg. Om de har blitt som nye tror jeg ikke vi kan si, men de har definitivt blitt freshet opp litt;)

Victory!

Jeg vant! Da jeg kom hjem i dag, var det ikke en eneste sengegavl å se i hele rommet. Det eneste jeg fant som evidens for at noen i det hele tatt hadde vært innom, var en utrolig stygg knagg som jeg skal spraymale med det første. Så så lenge jeg ikke høre noe de neste dagene anser jeg trusselen for å være over;)

Prepost

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive en ordentlig lang post om Impuls, Oslo, studier og det hele, men så kom plutselig kvelden. Jeg deler heller et bilde av veggen der vaktmesteren, i følge en lapp som hang på døra mi i kveld, skal henge opp en sengegavl med nattbord. Optimist...

God helg

Fant et fint intervju i Morgenbladet i dag som jeg tenkte jeg kunne dele. Han som blir intervjuet heter Nils Christie, og er en av Norges fremste kriminologer. Og kriminologer er ganske smarte mennesker;)

http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20100122/OAKTUELT/701229929

Fredagsmoro

Det er lenge siden jeg har ledd så høyt og lenge av noe som jeg gjorde da jeg leste denne bloggen. Kort fortalt er det en dame som har en mann som snakker mye i søvne. Og det han sier om nettene legger hun ut på bloggen. Slik at vi andre kan kose oss med setninger som:
"Of course the zombie loved me. She gave me her heart. Mmmmm-hmmm. And her hand in marriage."
og
"This fish has got big floppy lips. Floppy lips. Fishy kissy fishy kissy. Oop, took one on the mouth! Not nice."

Skøytetur

I går dro Kjetil og jeg på skøytetur på Stokkavannet. Egentlig hadde vi tenkt å dra til Mosvannet, min barndoms skøytebane, men der var visst ikke isen så god. Vi hadde til og med med oss matpakke og kaffe/te.

Etter en litt svak start der jeg måtte ta av ullsokkene for å unngå å få føtter som en kinesisk kvinne på 1800-tallet, kom vi oss ganske langt. Jeg datt ikke i det hele tatt, men det har gjerne sammenheng med at jeg er mye mer forsiktig nå enn jeg var da jeg var liten. Begynner å bli gammel;-)
Vi spiste på øya midt på vannet, der vi hadde utsikt til både IMI-hotellet, Ullandhaugstårnet og de tre store blokkene som du kan se uansett hvor du er i området;)
På veien hjem tok vi turen innom Mega for å handle før vi dro hjem til Kjetil for å lage gulash til middag. Ganske godt:-)

Hvilket bibelvers er dette?

"Podl, Jesu Christi tenar, saa va kadlæ te å væra senningsbu, dæ æ aa betyra serdæilis atlæ te a sæja Guds gleæligiæ buschab".

Dette er det første forsøket på å oversette Bibelen på moderne norsk, og da er det jo naturlig at det blir gjort på jærsk;)

De små armane

Det va bare ei vega igjen te julaftå, og 'u Johanna og 'an Broremann holdt på å pakk'inn julapresangane. Di sang mens de gjore det, for ingen ting e så godt te pakk'inn itte så ein goe gammale julasang. Ikje noge lage så fine brettar på pappere så "Deilig er jorden", og aldrig bler sløyfene så flåtte så når du knytta di te tonane fra "Her kommer dine arme små".
Pakkane va ikje store, og det så va inni di va ikje dyrt, men både 'u Johanna og 'an Broremann sang så det sko vera pelskåber og mansjettknappar av gull di pakkte inn.

Han Broremann sang høgast, for ennå e 'an så liden, at for han e det å synga ein slags mosjon, jamgoe med å løyba rondt nullen elle å hålla tikken med di store guttane. Han sang så det jomte. Der va rå å hørra at 'an va i fine form.

Pluttseligt stopt'an og så gronnanes på 'u Johanna, og 'u Johanna så kjenne blikke, va med ein gong klar øve at 'u konne forbereda seg på å besvara vanskelige spørsmål.
-Kaffor e det bare di små armane så komme i stall at gå? spørt'an Broremann.

Hu Johanna så ikje va rektigt med på nodene, klydde seg på leggen, noge så gjør svert godt på tenkingå. - Bare di små armane? sa 'u for å vinna ti.
- Ja nettop di små armane. Han Broremann hørtes utålmodige ud. - Me sang jo nettop "Her kommer dine arme små".
Hu Johanna klydde seg på leggen igjen. Svert lenge denne gongen.
Arm betyr fattige, sa 'u då kløingå begynde å virka på fantasien.
- Nå lyge du godt. Han Broremann sende na et sint blikk. - Du lyge så det renne or deg. Arm e arm, og hvis du kan få ein arm te vara det sama så fattige, så borde du gje ud ei nye lesebog for folkeskulen.

Der blei ei svere kløing på leggen igjen. Denne gongen så lenge at 'an Broremann fekk ti te å gå ud på kjykken og finna seg ei sjeva. Det va akkorat det posteromme hu Johanna trengde, for då 'an Broremann kom inn igjen, va tantasien i fodle beredskap.
- Nå ska du komma og setta deg med siå av meg, sa 'u Johanna, - for nå vett eg koss det e. Nå ska du få hørra om di små armane.
- Ein arm e alså ikje det sama så fattige? sa 'an Broremann.
- Kan sjynna 'an e kje det. Hu Johanna slo ud med hånnå. - Ein arm e ein arm, akkorat så ein fod e ein fod, og di armane så der står om i julasangen e armane te nogen små ongar så eg skal fortella deg om nå.
- Du e vel aldrig ude på lyging igjen? Han Broremann sende na et mistenksomt blikk.
- Hvis eg lyge nå, sa 'u Johanna, - så ska eg stå på hendene ytterst på tage på det nya hotelle.
- Eg trur deg, sa 'an Broremann og satte seg godt te rettes.

- For mange hondre å siden, begjynd'u Johanna, - hendte det at der kom et lide barn te verå i ein stall i ein by i Jødelann. Dette barne va komt te verå for å hjelpa di så hadde det vondt, serligt di så hadde tonge ting å slida på. Du veid å slida på tonge ting, røyne på armane, Broremann. Bare prøv å trekk ei håndkjerra elle dra ei rolla. Det e tongt det.
Han Broremann va enige og sa ingen ting.

- For at adle di så sleid på tonge ting sko ble glae, fort'satt 'u Johanna, - kom der nogen englar ner på jorå for å fortella om det litla barne i stallen, det så va komt te jorå for te hjelpa. Kem di møtte fortellde di at nå konne di slutta å slida på tonge ting. Det va'kje nødvendigt lenger. Det litla badne sko greia med di tonge tingå. Di fleste bare lo av englane, serligt di med store og sterke armar. - Et baden, sa di, - koss ska et baden klara det me baske med. Di viste englane musklene sine. - Kjenn på di, sa di. - Det e sånt så må te for å klara tonge ting. Det e noge aent enn et baden i ein stall. Englane kjende på musklene. - Skrøbelige greier, sa di. - badne i stallen e sterkare.

Då blei di med di store og sterke armane sinte og sa at englane konne grava seg opp i himmelen igjen, ellers sko di visa di ka kraftige muskler konne brugast te.
- Føyg englane opp i himmelen igjen? spørt'an Broremann.
- Kan sjynna di gjor'kje det, sa 'u Johanna. - Englane e kje sånn. Di bler kje fornerma for det om nogen brese seg med svære muskler. Istedenfor å fyga opp te himmelen, gjekk di rondt og vekkte adle di små bådnå i Jødelann, di så hadde tynne og små armar, og sa at nå måtte di kle på seg og gå te Betlehem, for der, i ein stall, va der et lide baden så ville hjelpa di hvis di hadde tonge ting å slida på.
De fleste av bådnå blei glae og begjynde å kle på seg, for ennå di hadde såve lenge, konne di kjenna koss det verkte i armane av ting di hadde balt med mens di lekte om dagen.

- Bare fyll sjernå, sa englane, - og ikje ver redde, for me fyge omkring i nerhedå og passe på dokker.
- Ler oss ein sang fyst, sa ongane. - Det e lettare å gå når me synge. Det e langt te Betlehem og beinå våres e liga så små så armane.
- Ja, dåkker ska få ein sang, sa englane og smilte. Syng denne:

Her kommer dine arme små,
o Jesus i din stall at gå.
Opplys enhver i sjel og sinn
at finne veien til dig inn.

- Fandt ongane stallen? spørt'an Broremann.
- Adle så har små armar, finne stallen, sa 'u Johanna.
- Det e bare di så e krye av di store musklene sine så går i totlevase på veien.

Av Andreas Jakobsen (Ajax)

Halleluja!

Nå har endelig jula begynt på alvor! Etter at jeg begynte på Lundehaugen for over seks år siden (skremmende) har det blitt et fast julerituale å delta på skolens avslutningsgudstjeneste i Gandkirka. Gudstjenesten har nesten det samme programmet hvert år, vi synger de samme sangene og dans- og dramaelevene gjør noe som ser veldig likt ut fra år til år;) Høydepunktet er helt i slutten når Per Sigmund, skolens sjefsdirigent, snur seg mot publikum og ber de eldste dans/dramaelevene, tidligere elever og lærere opp for å være med på Hallelujakoret fra Händels Messias. Det er en utrolig god opplevelse å stå blant flere hundre "lunier" og synge en sang som alle har sunget så mye at vi kan den utenat. Dessuten er det veldig koselig å treffe gamle klassekamerater som man ikke ser så veldig ofte ellers.

Desverre er dette kanskje siste året vi får vært med på en slik avslutningsgudstjeneste, neste år finnes nemlig ikke Lundehaugen vgs. lenger. Da har musikk/dans/drama- og medielinja flyttet ned til Vågen vgs, og hva de finner på der er det ingen som vet ennå. Men som Cathrin sa, slutter de med Hallelujakoret leier vi Gandkirka og arrangerer det selv!

Denne lysende engelen ventet på rommet mitt da jeg kom hjem i kveld. Selv om det ikke vises så godt på bildet er den faktisk dritstygg, men den ble allikevel litt sjarmerende. Mor sendte meg i seng med beskjed om å skru den av for å spare på strømmen, "den virker selv om den ikke lyser". Og det er jo i grunnen sant;)

Gaver og livshistorie

Jeg tror jeg skal la være å begi meg ut på noe så ambisiøst som å la bloggen fungere som julekalender med oppdateringer hver dag. Til tross for at jeg har tid til det;) Jeg har hatt juleferie i en uke allerede, og har fått mange fine dager sammen med Kjetil. Kjenner at det er godt å få slappet litt av, november ble ganske travel. Men vårens pensumbøker er allerede på vei fra play.com til meg, så jeg har litt å holde på med. Forhåpentlig vis får jeg jobbet litt også.

En av de tingene jeg har rukket, er å kjøpe julegaver. Har et par stykker igjen, men ikke noe stress. Jeg klarte til og med å kjøpe to julegaver til Endre, så glad er jeg i broren min;) Fikk heldigvis inngått en byttehandel med Ingvild, så hun gir den ene.


I tillegg til julegaver fikk jeg kjøpt kjempefint innpakkingspapir hos NoaNoa i Stavanger. I fjor begynte de å selge ruller med papir og små gaveesker til inntekt for et barnehjem, og jeg synes at papiret er kjempefint! Koselig og nostalgisk. Det med skrift på er egentlig helt sort på "fremsiden", men kan brukes begge veier. Egentlig er jeg ikke en "papir-saks-lim"-jente, men julegaver er alltid koselig å bruke litt ekstra tid på.

På søndag fikk jeg en uventet gave som jeg satte stor pris på. Morfar har brukt en del tid de siste årene på å skrive livshistorien sin, og på søndag fikk jeg min "bok". Den starter når han ble fisket i Breiavatnet med sukkerkavring (i Stavanger trodde man ikke på storken), og slutter med et bilde av to fornøyde pensjonister (mormor og morfar). Innimellom er det historier fra barndommen, stedene han arbeidet, og ikke minst hytta som ligger på verdens vakreste sted. Mange av historiene kjenner jeg igjen, men jeg hadde sikkert glemt dem hadde det ikke vært for at jeg nå har dem nedskrevet. Et lite stykke familiehistorie som også gir et bilde av hvordan det har vært å leve i Stavanger de siste 75 årene.

Hva jeg egentlig strikker...

Julegave til Kjetil!

Så slipper han å fryse om natta;)

Et lite strikketøy...

...er fint å ha om kvelden når man er trøtt av å lese. Sammen med en god kopp te, stearinlys og fin musikk er det (som regel) veldig avslappende.


Hva tror dere dette skal bli?