Noen dager kan det være greit å bo i 4. etasje i et bygg der det trengs nøkkelbrikke med en personlig kode for å åpne døra.

Halloween er en av de dagene.

Men kassadamen var ikke død...

...hun har stått opp igjen, og fra 2 desember fortsetter hun sin grønn- og hvitrutete karriere på Mega:)


(ja, jeg har faktisk savnet plassen...)

In the army now...

I gamle dager var alt mye lettere. Men ikke nødvendigvis morsommere.
Hvis noen for eksempel ringte feil, kunne en bare si "beklager, feil nummer", legge på og gå videre med livet. Men med sms kan det lett bli mer underholdende.
Denne meldingsutvekslingen gikk mellom meg og en totalt ukjent Christer Sjögren (han het ikke Sjögren da, men det gjør vel ingenting?) i går ettermiddag:

CS: Hva blir planene etter det året her da? kystjeger?:)
MH: Nei jeg tenker mer fallskjermjeger:)
CH: Men er ikke det bare førstegangstjeneste?
MH: Nei, jeg tenker å ta det i utlandet. Frankrike eller USA.

Da ble det stilt...

Sist uke skulle de fikse internett på Fjellhaug. Vi venter ennå på at det skal komme tilbake...

Pass deg!

Jeg traff på denne på vei hjem fra Obs i går.

Og jeg som verken hadde kjøpt får eller kål...

Da var nok et Kjetilbesøk avsluttet. Vi har hatt en innholdsrik langhelg, det er mange "vanlige" kjæresteting vi ikke får gjort ellers som vi må få tid til når vi er sammen. Bare det å holde hverandre i hendene når vi er ute og går blir spesielt.

Noe av det mer "uvanlige" vi fikk tid til var å feire bursdagen min. Slapp av, jeg har ikke bursdag før om to uker altså;) Men da er Kjetil i Thailand, så han foreslo at vi kunne feire den på forhånd. Og resultatet ble en utrolig bra dag!

Dagen startet med at jeg fikk servert en utrolig god frokost. Etterpå dro vi ned til byen, og jeg rakk å gi Kjetil et par diskre tips ("der er bokhandelen, i tilfelle du trenger for eksempel ... gavepapir?") før jeg måtte opp til Nova på seminargruppe.
To timer senere ble jeg møtt av min kjære med en nydelig, langstilket rose i hendene (den på bildet ja. Bare at der ser du ikke at den er en halv meter lang og fint innpakket og fra Finn Schjølls Blomsterforretning). Jeg var glad for at han hadde forstått at papegøyeblomster ikke er tingen og han var glad for at han slapp å bli stirret på av alle rettssosiologistudentene mens han ventet på meg;)

Vi fant fort ut at begge var døden nær av sult, og at lunsj var tingen. Vi endte til slutt opp på Pronto Kaffebar, en utrolig koselig kafé på Pilestredet. Vi var de eneste gjestene, og ble sittende lenge og spise og drikke kaffe. Det var herlig å kunne slappe av og ha god tid sammen!
Vi ruslet oss gjennom byen og fikk blant annet kjøpt et par gaver (ikke til meg altså, de var allerede i boks) og fikset litt ting før vi dro hjemover for å spise middag. Bursdagsbarnet fikk velge hva hun ville ha, og da valgte hun naturligvis hjemmelaget pizza.
Etter middagen var det tid for gaveoppakking, før kvelden ble avsluttet med økologisk presskannekaffe og deler av sesong 4 av That 70s show (satser på at dere ser sammenhengen der).

Alt i alt ble dette den beste bursdagsfeiringen jeg har hatt! (av de bursdagsfeiringene jeg husker, de jeg ikke husker teller ikke). Det var en dag med masse kos, helt uten stress:) Jeg håper vi får flere sånne dager.

Aner dere hvordan det er å ikke kunne sitte stilt et sekund fordi en må sjekke klokka, skrive litt på semesteroppgaven (hva var det egentlig jeg skrev om?), rydde litt ekstra, tenke at tordenvær på sørvestlandet er en helt naturlig ting som NSB burde forutsett, tørke litt støv, sjekke rutetabellen til NSB, lese kriminalstatistikk, regne om til prosent til en blir tullete, sjekke alle blogger som finnes (heia Geir!) minst fem ganger, vaske klær, handle mat uten penger, låne penger av Gjertrud på butikken, spille piano på vegger og bord og Mac fordi fingrene ikke vil holde seg i ro, spise middag, se Criminal Minds, feie opp en støvdott på gulvet, skrive mange meldinger, lese om tyveri og skadeverk (det er jo ingen som skriver om sånt lenger), tygge tyggis uten tyggis, komme på alt en glemte å handle på butikken, sjekke Facebook tusen millioner ganger, tenke stygge tanker om den lave mobildekningen på alt for mange plasser i Norge, skrive handleliste, ødelegge tre telys, for ikke å snakke om å helle i seg uante mengder te.


En togtur fra Stavanger til Oslo er fryktelig lang. Særlig når en ikke sitter på toget.

I dag var jeg på tur

Det var sol ute.

Jeg fant et tyttebær og tre blåbær.

Det er høst i Oslo.

Jeg skulle ønske at jeg hadde en usynlig venn som ryddet rommet mitt mens jeg var på exphilseminar.

Spikersyke

Etter å ha bodd på tre forskjellige steder de siste tre årene der jeg ikke får lov til å spikre noe i veggene, kjenner jeg at det begynner å gå ut over helsa. Jeg er redd for at jeg en dag skal våkne opp med en spikerpistol i den ene hånden og en overspikret vegg på rommet... Jeg hadde aldri et så stort behov for å henge en hylle på den ene veggen når jeg bodde hjemme. Men nå er det akkurat som om noe mangler. Noen nekter meg gleden ved å spikre og skru, og jeg liker det ikke... Særlig ikke siden de har begynt å pusse opp i den andre enden av gangen, og jeg vekkes av av de borrer (drill, trykkluftsbor, atombombe, hva vet vel jeg) halv ni hver morgen. Som regel slutter de ikke før det øyeblikk jeg går i dusjen, og jeg har følt meg så overvåket at i dag holdt jeg meg i sengen til de sluttet bare på trass...

Jeg hadde egentlig tenkt å poste noen bilder jeg har tatt av hvordan det ser ut her, men kameraet på mobilen fikk alt til å se skikkelig ukoselig ut så jeg dropper det. For det er det nemlig ikke. Jeg har potteplanter (i flertall) og de lever ennå! Og så har jeg kjøpt rosa duftlys, men det var ikke med vilje. Nesten i hvert fall. Jeg prøver nemlig å la mest mulig matche gardinene (brunaktige) og sengeteppet (burgunderrødt?), og siden IKEA ikke hadde flere brune lys igjen, måtte jeg ta de rosa. Så hver gang jeg skal gjøre det koselig på rommet får jeg skogsbærduft med på kjøpet...
Ellers har den stygge stolen (tenk bedehuslenestol. Eller som mor sa, den ser ut som en gave fra Statoil. Veldig 90-talls.) fått et teppe over seg, godt festet med dobbelsidig teip og sikkerhetsnåler. Og jeg har funnet ut at Guinnesplakaten min er i den sjarmerende størrelsen 50x75cm, noe som er skikkelig teit siden standard rammestørrelse er 50x70cm...

Kort sagt, jeg begynner å komme iorden her. I år kan jeg ikke snylte på to stykker som har gått på tegning/form/farge, jeg må klare meg på egen hånd. Men det betyr jo også at jeg kan bestemme alt selv:) og Susanne, jeg er flink til å ta livet av hybelkaninene, bare så du vet det;)

En helg i Oslo

Torsdag kveld var jeg utrolig huslig! Så huslig at jeg nesten begynte å lure på om jeg hadde mista all selvrespekt. Kjetil skulle nemlig komme på besøk på fredag, og mor sa at man må gjøre rent når man får gjester... Etter at jeg hadde bytta ut de stygge Fjellhaug-gardinene med mine (de var en halv meter for lange, men jeg fiksa det med et par sikkerhetsnåler), rydda og vaska gulvet måtte jeg riste støvkluten ut vinduet. Nede med inngangen sto det en fyr, som jeg prøvde å ignorere så godt jeg kunne. Men det var ikke så lett, for han kikket opp og sa "hei". For en idiot, tenkte jeg, hvem prøver å starte en samtale med en som står 4 etasjer lenger oppe når klokka er halv tolv på natta? Så kjente jeg igjen stemmen...

Jeg hoppa ikke ut vinduet selv om det hadde vært en mye raskere måte å komme seg ned på (jeg er da (fremdeles) et rasjonelt menneske), men jeg har aldri sprunget ned trappene så fort. Og vel nede fikk jeg den beste klemmen jeg har fått på lenge av Kjetil, som plutselig hadde bestemt seg for å ta et tidligere tog uten å si ifra til meg først:)

Resten av helgen var også ganske bra:) vi har vimset i Oslo, sett utsiden av Domus Nova, innsiden av Håkki-boka, hørt Oslo Storband, drukket kaffe mocca, truffet familien Sørskår (high five!) og felles og ukjente venner, innflyttingsfest, Wall-E (Eeeeva), slappet av og pådratt oss en forkjølelse hver. En investering i livet med andre ord;) 

Fordelen med å studere kriminologi

Jeg kan se både Kopps og Batman Begins i steden for å studere under begrunnelsen "det er fagrelatert".

Dagens overskrift fra Dagbladet

"Første pandaunge på 20 år født i Japan."

Tenk å føde en unge som er 20 år...

Marit i Oslo

Nå er det gjerne på tide å fortelle dere litt om hva som skjer i Oslo. Rettere sagt, hva som skjer med meg i Oslo.

Først av alt, jeg har verken blitt banka opp, overfalt, rana eller alkoholiker (selv om fadderuka definitivt åpna for det siste). Jeg prøver å gjøre meg kjent i byens gater utstyrt med et optimistisk sinn og den naivitet man får når man er vokst opp på bondelandet, og det har gått godt til nå. For å være ærlig går det som regel godt etter at jeg har gått meg bort tre ganger først, men alle kristne vet jo at det er lov å ta små avstikkere så lenge en når målet;) 

Jeg bor på toppen av Oslo, og i tillegg bor jeg i fjerde etasje, så man kan ikke klage på utsikten. Rommet er større enn rommet i Draumkvædestien og mindre enn rommet på Mosvangen, men det har eget bad, så jeg er fornøyd:) Veggene kunne gjerne vært litt tykkere (jeg har en nabo som begynner å synge klokka 7 om morgenen), og jeg lurer på hvor mye de hører når jeg snakker i telefonen til langt på natt, men vi har takterasse så jeg henger en del der heller:) 

Etter hvert har jeg også kommet i gang med forelesninger og seminar. 

Førsteinntrykket av UiO var en lapp som hang på døra der vi skulle møtes første dagen med beskjed om at vi skulle være i et helt annet bygg... Ikke helt lovende, men det begynner å komme seg. 

For de som lurte, vi på krimmen er ikke på Blindern, vi henger nede i sentrum med jussfolka. Som forøvrig er skremmende. Jeg skal for resten av livet oppføre meg slik at jeg aldri trenger en advokat. Dessuten har vi fått beskjed om at vi hater dem. 

Vi holder egentlig til i Domus Nova, en stygg trekantet bygning, men der pusser de opp, så nå er vi nede på Urbygningen. Det kunne jo egentlig vært bra, her hører man historiens vingesus og sådan, men det er også harde trebenker og dårlig ventilasjon, så jeg satser på at vi får flytte tilbake til Nova ganske raskt.

Selve studiet er konge! Ikke exphil-delen da, men kriminologien. Eller krim1000 som høstens fag heter. Bøkene våre har kjekke navn som Kriminologiens årsaker, Viktimologi og Den gode fiende:) til og med Kriminalstatistikk for 2004 er kjekk, hvorfor kunne de ikke bruke sånne statistikker i mattetimene på ungdomsskolen?

Sånn sosialt sett har det ikke skjedd så mye ennå, tenkte jeg skulle prøve å finne noen kjentfolk de neste ukene. Det er kaféer overalt her, så så snart Lånekassepengene kommer strømmende inn er jeg solgt:)

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive en lang post om hva jeg har gjort i sommer, hvem jeg har hengt med og hva som har skjedd og sånn. Men det virker som om jeg har mistet evnen til å formulere meg, for hver gang jeg prøver å skrive noe blir jeg bare sittende og stirre tomt ut i lufta og fnise...

Jeg er forelska!

I vår måtte jeg bestemme meg for om jeg ville på Impuls Lista eller Ten-In på Horve.
Jeg valgte Ten-In.
Så angret jeg.
Jeg angret nesten hele sommeren.
Så dro jeg på Ten-In.
Mandag kveld fikk jeg be til frelse sammen med fire deltakere.

Nå angrer jeg ikke lenger.

Jeg og vil til Lista!

Lunsj

I går hadde jeg den beste lunsjen jeg har hatt på lenge! Jeg var på jobb, og siden det var både Gladmat og fint vær, skjedde det ikke så fryktelig mye... Alt var kjedelig, og jeg trengte noe som kunne muntre meg opp.

Løsningen ble å smøre mat i kantina, ta med litt druer og blåbær, kjøpe sjokolademelk og Pondus og sette meg på en benk i sola:) Om jeg koste meg? Gjett om jeg koste meg!

Etterpå var det mye lettere å begynne å jobbe igjen. Jeg tror faktisk jeg ble en koseligere kassedame av å spise lunsj i sola:)

Eg e pa ferie

Det er ganske digg. Jeg har sett skotter i kilt, drukket Guinnes, spist fish and chips, kjopt en lampe (og nesten et bord), er trott, sliten og varm, men stort sett lykkelig.




amen.

Vi er på vei til Lame!