Alt dere ikke visste om meg (lett moderert)

Jeg klarte å ignorere den milde oppfordringen til Ingrid, men da Bente utfordret meg konkret så jeg ingen vei utenom;)

Fire jobber jeg har hatt:
- Kassadame på Coop Mega Madla
- Kassadame ++ på Coop Mega Sola
- Vaskedame på Sola Sykehjem
- Blokkestikking på Sele (blokker = blader, vi stakk dem i jorda og så kom det blomster opp. Eller noe. Det regna...)

Fire bøker jeg kan lese om igjen og om igjen:
- Bibelen
- Nådens gåte
- Anne fra Bjørkely-serien (teller som en bok, må nemlig leses sammenhengende)
- Sjöwall og Wahlöö sine bøke om Martin Beck

Fire steder jeg har bodd:
- Sola
- Mosvangen vandrehjem og studentbolig
- Hybelen
- Fjellhaug studenthjem

Fire tv-program jeg liker:
- Criminal Minds
- That 70s show
- Jeg har ikke tv...?

Fire steder jeg har vært på ferie:
- Biblione, Italia (tidenes badeby)
- Naxos, Hellas
- Galdhøpiggen, Norge
- Doune, Skottland

Fire websider jeg besøker hver dag:
- pianisten.blogspot.com
- Facebook
- vg.no
- kjetilpetil.blogspot.com

Fire steder jeg heller ville vært nå:
- I armene til Kjetil i en verden uten exphil.
- I armene til Kjetil i en verden uten exphil.
- I armene til Kjetil i en verden uten exphil.
- I armene til Kjetil i en verden uten exphil.

Fire andre bloggere jeg utfordrer:

Nei, det ansvaret får dere ta på dere selv;)

I dag hadde jeg heldigvis eksamen

Og ikke hvilken som helst eksamen, det var eksamen i KRIM1000, 20 studiepoeng som bare kan tas om høsten. Eksamensformen var 4 timers skriftlig fra 10.00 til 14.00. Trodde jeg...
Helt fram til jeg var på vei ned til t-banen kvart på ni (ute i god tid som alltid), og ser at det popper opp en huskelapp på mobilen: Eksamen 09.00-13.00.

Jeg begynte å løpe. Jeg løp ned til t-banestasjonen og rakk t-banen som skulle gå 08.47 (den var hele 1 minutt forsinket). Selvfølgelig var det en av de treige sjåførene, og banen gikk naturligvis bare til Stortinget så jeg rakk å sende en melding til Kjetil (som sikkert ikke fikk den beste starten på dagen) og få utløp for litt panikk. Stakkars fyr, ringte tilbake og fikk en usammenhengende forklaring i ca 12 sekund før t-banen stoppet på Stortinget.

Jeg fikk dyttet meg ut (rushtid = masse folk) og sprang opp alle trappene. Det var omtrent på dette tidspunktet (08.56) at jeg seriøst vurderte å legge meg ned og besvime, bare for å ha en gyldig grunn til å ikke være tilstede. Men jeg gikk/spurtet meg videre.

På veien passerte jeg plutselig en av de som jeg trodde også tok KRIM1000 som gjorde noe så lettsindig som å sitte utenfor en kafé og drikke kaffe. Jeg bråstoppet, stirret intenst på ham, tenkte "har ikke han krim1000? Nei, han har vel ikke det siden han sitter her", før jeg sprang videre. Bør gjerne gi ham en forklaring på det neste gang jeg ser ham...

Plutselig oppdaget jeg problem nr. 2. Rosenkrantzgate, som eksamenen skulle avholdes i, hadde flyttet på seg! Den lå i hvert fall ikke der jeg trodde den lå... Så jeg spurte nærmeste voksne, intelligente menneske om han visste hvor Rosenkrantzgate lå. Det visste han sånn omtrent, men det var ikke godt nok for meg så jeg hoppet på person nr. 2 som var hadde en litt mer nøyaktig stedsans. Etter å ha spurt 5-6 flere mennesker, innså jeg at jeg hadde løpt rundt et helt kvartal forgjeves, for jeg hadde jo løpt forbi den dumme gata for sikkert 5 minutter siden.

Da dukket naturligvis problem nr. 3 opp. Jeg fant huset, men døra var låst og ingen av bedriftene som svarte porttelefonen visste noe om denne eksamenen. Nå nærmet klokka seg ti over, jeg holdt på å begynne å gråte på et offentlig sted og så for meg hvor upraktisk det var å sette hele studiet på vent et år bare fordi jeg kom forsent til en eksamen. Da kom min reddende engel, den snille mannen som skulle inn i bygningen og visste at det juridiske fakultetet faktisk avholdt eksamener der, det var bare å gå inn inngangen til bakgården der borte. Jeg kunne ha klemt han, men jeg hadde ikke tid, så jeg sprang videre inn i gården og gjennom døra det sto juridisk fakultet (eller noe, så ikke så nøye etter akkurat da) på. Ved heisen sto det et vennligsinnet menneske som så ut som om hun skulle ha eksamen. Siden min frimodighet hadde økt betraktelig etter å ha spurt alle de fremmede menneskene om veien med gråtkvalt stemme, spurte jeg henne om hun også skulle ha eksamen. Det skulle hun, i KRIM1000. "Men begynte ikke den klokka 9", spurte jeg, og så muligheten for at hun hadde noen fryktelig gode metoder for å smiske seg inn på en påbegynt eksamen. "Neida, den begynner klokka 10 den", sa hun.

Jeg kunne ha begynt å gråte, men jeg klarte faktisk å begrense meg. Hun fikk ihvertfall en usammenhengende forklaring, smilte og nikket og så ikke så veldig skremt ut.

Etter å ha snakket med Kjetil, sittet ned så lenge at beina ikke skalv så mye og pustet og sånn, rakk jeg faktisk å gå ut og handle det jeg hadde tenkt å handle når jeg trodde at jeg hadde god tid. Og selve eksamenen gikk egentlig kjempebra, fikk en konge oppgave om økonomisk kriminalitet og sånn.

Men jeg lover dere, jeg skal aldri mer lagre en eksamen på et tilfeldig klokkeslett bare fordi jeg ikke vet når den begynner.

Snakk om 70s show

Via noen omveier (det blir ofte sånn i disse eksamenstider), kom jeg over denne videoen her.
For de uinnvidde, bassisten (han oransje ja), er han som spiller Ridge i Glamour, og utgjør sammen med den feminine trommisen, fyren på tangenter med barten over alle barter og vokalisten med Barry Gibb-tendenser bandet Player. Selv om denne sangen er den eneste hiten de har hatt siden 1977 holder de på ennå... Og ja, jeg synes de er litt søte, på en lattervekkende måte...

Skumle greier...

Har dere sett denne dama her?

Rettere sagt, har dere sett når hun snurrer rundt og rundt?

En jeg kjenner la ut denne linken på Facebook denne uka. Poenget er at de som bruker den høre hjernehalvdelen mest, ser henne snurre med klokka, og de som bruker den venstre hjernehalvdelen mest ser henne snurre mot klokka. Den venstre hjernehalvdelen brukes til logisk tenkning og den høyre brukes til sånn ... INFP-ting;)

Problemet mitt er at når jeg ser på dama, snurrer hun fint avgårde en vei, men plutselig stopper hun og så begynner hun å snurre andre veien! Og jeg prøver ikke å få henne til å gjøre det en gang...

Skjer det med flere enn meg?

50, 51, 52, 53

Jeg hermer etter Nils, og legger ut en link til Aftenbladets sine 50 grunner til å være glad.
For min egen del kan jeg legge til tre ting til, FriFamilie, Skype og god sjokolade:)

Vi har det mye å glede oss over folkens! Nyt livet:)

Ærlig talt

Hvis UiO virkelig hadde vært gira på at studentene skulle sitte på lesesalen, hadde det ikke vært så kaldt der.

Av og til hadde det vært fint med et gospelkor i hodet, et orntlig gospelkor med hvite og lilla kapper som klappet og danset mens de sang "alt kommer til å ordne seg, du blir nok ferdig med oppgaven, eksamen kommer til å gå bra, du kommer ikke til å stryke og snart er det juleferie halleluja!"


Du ser det for deg, ikke sant?

Noen dager kan det være greit å bo i 4. etasje i et bygg der det trengs nøkkelbrikke med en personlig kode for å åpne døra.

Halloween er en av de dagene.

Men kassadamen var ikke død...

...hun har stått opp igjen, og fra 2 desember fortsetter hun sin grønn- og hvitrutete karriere på Mega:)


(ja, jeg har faktisk savnet plassen...)

In the army now...

I gamle dager var alt mye lettere. Men ikke nødvendigvis morsommere.
Hvis noen for eksempel ringte feil, kunne en bare si "beklager, feil nummer", legge på og gå videre med livet. Men med sms kan det lett bli mer underholdende.
Denne meldingsutvekslingen gikk mellom meg og en totalt ukjent Christer Sjögren (han het ikke Sjögren da, men det gjør vel ingenting?) i går ettermiddag:

CS: Hva blir planene etter det året her da? kystjeger?:)
MH: Nei jeg tenker mer fallskjermjeger:)
CH: Men er ikke det bare førstegangstjeneste?
MH: Nei, jeg tenker å ta det i utlandet. Frankrike eller USA.

Da ble det stilt...

Sist uke skulle de fikse internett på Fjellhaug. Vi venter ennå på at det skal komme tilbake...

Pass deg!

Jeg traff på denne på vei hjem fra Obs i går.

Og jeg som verken hadde kjøpt får eller kål...

Da var nok et Kjetilbesøk avsluttet. Vi har hatt en innholdsrik langhelg, det er mange "vanlige" kjæresteting vi ikke får gjort ellers som vi må få tid til når vi er sammen. Bare det å holde hverandre i hendene når vi er ute og går blir spesielt.

Noe av det mer "uvanlige" vi fikk tid til var å feire bursdagen min. Slapp av, jeg har ikke bursdag før om to uker altså;) Men da er Kjetil i Thailand, så han foreslo at vi kunne feire den på forhånd. Og resultatet ble en utrolig bra dag!

Dagen startet med at jeg fikk servert en utrolig god frokost. Etterpå dro vi ned til byen, og jeg rakk å gi Kjetil et par diskre tips ("der er bokhandelen, i tilfelle du trenger for eksempel ... gavepapir?") før jeg måtte opp til Nova på seminargruppe.
To timer senere ble jeg møtt av min kjære med en nydelig, langstilket rose i hendene (den på bildet ja. Bare at der ser du ikke at den er en halv meter lang og fint innpakket og fra Finn Schjølls Blomsterforretning). Jeg var glad for at han hadde forstått at papegøyeblomster ikke er tingen og han var glad for at han slapp å bli stirret på av alle rettssosiologistudentene mens han ventet på meg;)

Vi fant fort ut at begge var døden nær av sult, og at lunsj var tingen. Vi endte til slutt opp på Pronto Kaffebar, en utrolig koselig kafé på Pilestredet. Vi var de eneste gjestene, og ble sittende lenge og spise og drikke kaffe. Det var herlig å kunne slappe av og ha god tid sammen!
Vi ruslet oss gjennom byen og fikk blant annet kjøpt et par gaver (ikke til meg altså, de var allerede i boks) og fikset litt ting før vi dro hjemover for å spise middag. Bursdagsbarnet fikk velge hva hun ville ha, og da valgte hun naturligvis hjemmelaget pizza.
Etter middagen var det tid for gaveoppakking, før kvelden ble avsluttet med økologisk presskannekaffe og deler av sesong 4 av That 70s show (satser på at dere ser sammenhengen der).

Alt i alt ble dette den beste bursdagsfeiringen jeg har hatt! (av de bursdagsfeiringene jeg husker, de jeg ikke husker teller ikke). Det var en dag med masse kos, helt uten stress:) Jeg håper vi får flere sånne dager.

Aner dere hvordan det er å ikke kunne sitte stilt et sekund fordi en må sjekke klokka, skrive litt på semesteroppgaven (hva var det egentlig jeg skrev om?), rydde litt ekstra, tenke at tordenvær på sørvestlandet er en helt naturlig ting som NSB burde forutsett, tørke litt støv, sjekke rutetabellen til NSB, lese kriminalstatistikk, regne om til prosent til en blir tullete, sjekke alle blogger som finnes (heia Geir!) minst fem ganger, vaske klær, handle mat uten penger, låne penger av Gjertrud på butikken, spille piano på vegger og bord og Mac fordi fingrene ikke vil holde seg i ro, spise middag, se Criminal Minds, feie opp en støvdott på gulvet, skrive mange meldinger, lese om tyveri og skadeverk (det er jo ingen som skriver om sånt lenger), tygge tyggis uten tyggis, komme på alt en glemte å handle på butikken, sjekke Facebook tusen millioner ganger, tenke stygge tanker om den lave mobildekningen på alt for mange plasser i Norge, skrive handleliste, ødelegge tre telys, for ikke å snakke om å helle i seg uante mengder te.


En togtur fra Stavanger til Oslo er fryktelig lang. Særlig når en ikke sitter på toget.

I dag var jeg på tur

Det var sol ute.

Jeg fant et tyttebær og tre blåbær.

Det er høst i Oslo.

Jeg skulle ønske at jeg hadde en usynlig venn som ryddet rommet mitt mens jeg var på exphilseminar.

Spikersyke

Etter å ha bodd på tre forskjellige steder de siste tre årene der jeg ikke får lov til å spikre noe i veggene, kjenner jeg at det begynner å gå ut over helsa. Jeg er redd for at jeg en dag skal våkne opp med en spikerpistol i den ene hånden og en overspikret vegg på rommet... Jeg hadde aldri et så stort behov for å henge en hylle på den ene veggen når jeg bodde hjemme. Men nå er det akkurat som om noe mangler. Noen nekter meg gleden ved å spikre og skru, og jeg liker det ikke... Særlig ikke siden de har begynt å pusse opp i den andre enden av gangen, og jeg vekkes av av de borrer (drill, trykkluftsbor, atombombe, hva vet vel jeg) halv ni hver morgen. Som regel slutter de ikke før det øyeblikk jeg går i dusjen, og jeg har følt meg så overvåket at i dag holdt jeg meg i sengen til de sluttet bare på trass...

Jeg hadde egentlig tenkt å poste noen bilder jeg har tatt av hvordan det ser ut her, men kameraet på mobilen fikk alt til å se skikkelig ukoselig ut så jeg dropper det. For det er det nemlig ikke. Jeg har potteplanter (i flertall) og de lever ennå! Og så har jeg kjøpt rosa duftlys, men det var ikke med vilje. Nesten i hvert fall. Jeg prøver nemlig å la mest mulig matche gardinene (brunaktige) og sengeteppet (burgunderrødt?), og siden IKEA ikke hadde flere brune lys igjen, måtte jeg ta de rosa. Så hver gang jeg skal gjøre det koselig på rommet får jeg skogsbærduft med på kjøpet...
Ellers har den stygge stolen (tenk bedehuslenestol. Eller som mor sa, den ser ut som en gave fra Statoil. Veldig 90-talls.) fått et teppe over seg, godt festet med dobbelsidig teip og sikkerhetsnåler. Og jeg har funnet ut at Guinnesplakaten min er i den sjarmerende størrelsen 50x75cm, noe som er skikkelig teit siden standard rammestørrelse er 50x70cm...

Kort sagt, jeg begynner å komme iorden her. I år kan jeg ikke snylte på to stykker som har gått på tegning/form/farge, jeg må klare meg på egen hånd. Men det betyr jo også at jeg kan bestemme alt selv:) og Susanne, jeg er flink til å ta livet av hybelkaninene, bare så du vet det;)

En helg i Oslo

Torsdag kveld var jeg utrolig huslig! Så huslig at jeg nesten begynte å lure på om jeg hadde mista all selvrespekt. Kjetil skulle nemlig komme på besøk på fredag, og mor sa at man må gjøre rent når man får gjester... Etter at jeg hadde bytta ut de stygge Fjellhaug-gardinene med mine (de var en halv meter for lange, men jeg fiksa det med et par sikkerhetsnåler), rydda og vaska gulvet måtte jeg riste støvkluten ut vinduet. Nede med inngangen sto det en fyr, som jeg prøvde å ignorere så godt jeg kunne. Men det var ikke så lett, for han kikket opp og sa "hei". For en idiot, tenkte jeg, hvem prøver å starte en samtale med en som står 4 etasjer lenger oppe når klokka er halv tolv på natta? Så kjente jeg igjen stemmen...

Jeg hoppa ikke ut vinduet selv om det hadde vært en mye raskere måte å komme seg ned på (jeg er da (fremdeles) et rasjonelt menneske), men jeg har aldri sprunget ned trappene så fort. Og vel nede fikk jeg den beste klemmen jeg har fått på lenge av Kjetil, som plutselig hadde bestemt seg for å ta et tidligere tog uten å si ifra til meg først:)

Resten av helgen var også ganske bra:) vi har vimset i Oslo, sett utsiden av Domus Nova, innsiden av Håkki-boka, hørt Oslo Storband, drukket kaffe mocca, truffet familien Sørskår (high five!) og felles og ukjente venner, innflyttingsfest, Wall-E (Eeeeva), slappet av og pådratt oss en forkjølelse hver. En investering i livet med andre ord;) 

Fordelen med å studere kriminologi

Jeg kan se både Kopps og Batman Begins i steden for å studere under begrunnelsen "det er fagrelatert".

Dagens overskrift fra Dagbladet

"Første pandaunge på 20 år født i Japan."

Tenk å føde en unge som er 20 år...