tirsdag, juni 30, 2009
Dette har jeg ventet på!
Jeg tror aldri jeg har postet to bloggposter med så kort mellomrom før, men denne måtte bare med.
Et sikkert tegn på at det er på tide å legge seg
Å sitte og ønske at man var flinkere i 7.5 gangen...
onsdag, juni 24, 2009
øyra me dott i...
Jeg har alltid vært litt skeptisk til påstanden om at ørene, nesen og halsen henger sammen. Sammen på den måten at det blir logisk å definere noen som ørenesehals-spesialister, noen som faktisk har peiling på alle tre delene. Hver gang jeg begynner å tenke på dette ser jeg for meg at det snurrer lange ganger (omtrent som nervetråder på en måte) fra ørene, via bihulene, bort til nesa og så ned i halsen. Noe som gjerne forklarer min generelt manglende interesse for medisinfaget.
Uansett, de siste to ukene har jeg gått rundt og vært litt småforkjølet, og spesielt hatt litt vondt i halsen. Drømmen om å være på bedringens vei brast i dag formiddag, da det høyre øret mitt begynte å verke. Etter hvert sluttet det å gjøre vondt, men da vokste det fram en dott. Ikke en samarbeidsvillig dott som forsvinner ved en framprovosert gjesp, men en ordentlig dott. En som stabler pappesker langs øregangen, slipper to svære kofferter i øregulvet (??), strekker på seg og sier "her skal det bli godt å bo resten av livet!". En smule påtrengende med andre ord.
Da vi nærmet oss middagstid var jeg ikke bare døv på det ene øret, jeg kjente også en høyfrekvent, skingrende piping hver gang noen snakket til meg. Det var med andre ord på tide å gå hardt til verks. Løsningen ble å dryppe medisinvann (i mangel av et bedre navn) å øret, og se på tv med hodet i 90° vinkel. En interessant opplevelse, særlig siden det fungerende øret mitt ble trykket ned i sofaputene og all dialog fra tven hørtes ut som om den kom fra en tv i naborommet. Etter tre kvarter ble dotten skylt ut av sitt kortvarige hjem, og kommer forhåpentligvis ikke tilbake på en stund.
Uansett, de siste to ukene har jeg gått rundt og vært litt småforkjølet, og spesielt hatt litt vondt i halsen. Drømmen om å være på bedringens vei brast i dag formiddag, da det høyre øret mitt begynte å verke. Etter hvert sluttet det å gjøre vondt, men da vokste det fram en dott. Ikke en samarbeidsvillig dott som forsvinner ved en framprovosert gjesp, men en ordentlig dott. En som stabler pappesker langs øregangen, slipper to svære kofferter i øregulvet (??), strekker på seg og sier "her skal det bli godt å bo resten av livet!". En smule påtrengende med andre ord.
Da vi nærmet oss middagstid var jeg ikke bare døv på det ene øret, jeg kjente også en høyfrekvent, skingrende piping hver gang noen snakket til meg. Det var med andre ord på tide å gå hardt til verks. Løsningen ble å dryppe medisinvann (i mangel av et bedre navn) å øret, og se på tv med hodet i 90° vinkel. En interessant opplevelse, særlig siden det fungerende øret mitt ble trykket ned i sofaputene og all dialog fra tven hørtes ut som om den kom fra en tv i naborommet. Etter tre kvarter ble dotten skylt ut av sitt kortvarige hjem, og kommer forhåpentligvis ikke tilbake på en stund.
mandag, juni 22, 2009
eg lige d!
Jepp, jeg liker dama, jeg liker musikken, jeg liker klærne, og alt dette finnes i denne.
(for ikke å snakke om at jeg er dritmisunnelig på panneluggen,
siden jeg er totalt avhengig av en rettetang
for å få mitt hår til å se slik ut).
siden jeg er totalt avhengig av en rettetang
for å få mitt hår til å se slik ut).
lørdag, juni 13, 2009
onsdag, juni 10, 2009
en halvtminuttsoppdatering
fordi jeg ikke rekker mer. jeg har fått jobb som vekter, men det er ikke så skummelt som det høres ut som. for tiden bedriver jeg arbeidsdagen med å svare høflig i telefonen (noe som får konsekvenser utenfor arbeidstiden også, blant annet at jeg sier "god dag" hver gang jeg tar telefonen. hva skjedde med hei liksom?)
jeg har vært sammen med fyren i mitt liv i 10 måneder, og feiringen av dette førte til store matopplevelser, spesifisert stor matopplevelse.
Ladies and gentlemen, I give you...
Creme Jubileum Melkesjokolade og brownies!
jeg har vært sammen med fyren i mitt liv i 10 måneder, og feiringen av dette førte til store matopplevelser, spesifisert stor matopplevelse.
Ladies and gentlemen, I give you...
Creme Jubileum Melkesjokolade og brownies!
onsdag, mai 20, 2009
mellomstadiet
Jeg er i mellomstadiet mellom en måneds intens eksamenslesing og tre måneders sommerferie. Med en eller form for jobb naturligvis, men jobber kan man dra hjem fra. De henger ikke over deg som en mørk sky slik som andre obligatoriske studentaktiviteter gjør...
Uansett, jeg er i det stadiet der jeg stirrer ut i lufta og ikke helt skjønner hvorfor jeg ikke gjør noe fornuftig. Og jeg bør antagelig nyte følelsen før den forsvinner;)
Uansett, jeg er i det stadiet der jeg stirrer ut i lufta og ikke helt skjønner hvorfor jeg ikke gjør noe fornuftig. Og jeg bør antagelig nyte følelsen før den forsvinner;)
mandag, mai 11, 2009
Eksamensforvirra
- I går var det fredag. Men det er jo ikke lørdag i dag. Hvilken dag er det i dag?
I disse eksamenstider mister man oversikten over ... det meste egentlig.
I disse eksamenstider mister man oversikten over ... det meste egentlig.
fredag, mai 08, 2009
tirsdag, mai 05, 2009
Finnes det noen for meg?
Jeg skal starte en datingtjeneste. For sokker.
Tenk på alle sokkene som kommer parvis fra butikken, med en drøm om å få leve sammen til evig tid. Det skal ikke mer til enn en runde i vaskemaskinen, så er den drømmen tapt for alltid og de må starte et nytt liv alene. Etter hvert må de finne seg i å bli paret opp med en helt annen sokk enn den de drømmer om. Og for hver gang vaskemaskinen skiller dem, må de begynne på ny.
Men tenk hvis vi hadde hatt en datingtjeneste for sokker. Høy, mørk og kjekk søker høy mørk og kjekk. Eller i Matthew Gray Gublers tilfelle, lang, blå med grønne striper søker litt kortere lilla med gule prikker. Jeg skulle i hvert fall ønske at jeg slapp å gå med en lang, grå sokk og en kortere, mykere svart sokk. Hver dag...
Tenk på alle sokkene som kommer parvis fra butikken, med en drøm om å få leve sammen til evig tid. Det skal ikke mer til enn en runde i vaskemaskinen, så er den drømmen tapt for alltid og de må starte et nytt liv alene. Etter hvert må de finne seg i å bli paret opp med en helt annen sokk enn den de drømmer om. Og for hver gang vaskemaskinen skiller dem, må de begynne på ny.
Men tenk hvis vi hadde hatt en datingtjeneste for sokker. Høy, mørk og kjekk søker høy mørk og kjekk. Eller i Matthew Gray Gublers tilfelle, lang, blå med grønne striper søker litt kortere lilla med gule prikker. Jeg skulle i hvert fall ønske at jeg slapp å gå med en lang, grå sokk og en kortere, mykere svart sokk. Hver dag...
søndag, mai 03, 2009
tirsdag, april 28, 2009
Inni mitt kriminelle hode
Jeg har drømt igjen. Og jeg kan med sikkerhet si at det har noe å gjøre med Criminal Minds episoden jeg så i går. Etter det skumle som skjedde på Fjellhaug i påsken har jeg ikke sett filmer eller tv-serier som er skumlere enn Chuck i frykt for å ødelegge nattesøvnen. Jepp, jeg er lettskremt.
Uansett. Drømmen startet med at jeg sto i en hage, du vet sånn kjempestor hage med et stort hvitt hus med utsikt over sjøen.Veldig koselig sted, dessuten var det sol og varmt og jeg hadde sommerkjole på (jeg har tydeligvis fått en greie for sommerkjoler). Jeg hadde akkurat tenkt å sette meg ned for å lese pensum (snakk om å være streber, selv i drømme), da det kom en gjeng voksne mennesker forbi og snakket om strandsonen. Strandsonen strakte seg tre meter fra sjøen og opp mot huset, og selv om de som eide huset visste at dette var offentlig eiendom, hadde de allikevel latt det se ut som om det var deres eiendom. Disse voksne menneskene oppfordret meg til å bli sittende, og helst breie meg ut så mye som mulig. Det var jo en offentlig plass. Jeg ble allikevel litt redd for hva som kom til å skje hvis de som eide huset plutselig oppdaget at jeg satt på plenen deres, så jeg bestemte meg for å gå.
Plutselig befant jeg meg inni huset, og ikke bare det, men også midt i en episode Criminal Minds. Omtrent i slutten, rett før man oppklarer saken og finner ut at de skumle ikke er så skumle, de uskyldige ikke er så uskyldige og det plutselig dukker opp en skikkelig skumling. Den uskyldige var i dette tilfellet ei jente som holdt på å bli kidnappet av en litt eldre gutt (den skumle som ikke var så skummel). Disse to satt i stua i dette huset og ble avhørt av Gideon og Prentiss. Plutselig peker jenta på gutten og sier "Det er jo ikke han som er skummel. Det er han andre gutten inne på kjøkkenet". Og mens Gideon, Prentiss og jeg sto vendt mot kjøkkendøra med skrekkslagne ansikter stakk den nesten-skumle gutten av.
Jeg vet ikke hvordan det skjedde, men i neste scene satt den skumle gutten i stolen som den nesten-skumle gutten hadde sittet i, og Prentiss leste høyt til ham fra et dikt (til dere uvitende, Criminal Minds starter og slutter med et sitat av forskjellige smarte mennesker, sitatene skal liksom innlede og oppsummere episoden). Dette diktet viste seg å være sangen Morning has broken, og før jeg visste ord av det var både Prentiss, gutten og Gideon byttet ut med min mor og mine tanter som satt og sang sangen høyt sammen.
Da jeg våknet hadde jeg sovet alt for lenge, jeg pusset tennene i stedet for å vaske ansiktet, slo tåa mi, holdt på å rive ut alt fra matskapet mitt og glemte dagens viktigste pensumbok hjemme. Lettere satt ut?
Uansett. Drømmen startet med at jeg sto i en hage, du vet sånn kjempestor hage med et stort hvitt hus med utsikt over sjøen.Veldig koselig sted, dessuten var det sol og varmt og jeg hadde sommerkjole på (jeg har tydeligvis fått en greie for sommerkjoler). Jeg hadde akkurat tenkt å sette meg ned for å lese pensum (snakk om å være streber, selv i drømme), da det kom en gjeng voksne mennesker forbi og snakket om strandsonen. Strandsonen strakte seg tre meter fra sjøen og opp mot huset, og selv om de som eide huset visste at dette var offentlig eiendom, hadde de allikevel latt det se ut som om det var deres eiendom. Disse voksne menneskene oppfordret meg til å bli sittende, og helst breie meg ut så mye som mulig. Det var jo en offentlig plass. Jeg ble allikevel litt redd for hva som kom til å skje hvis de som eide huset plutselig oppdaget at jeg satt på plenen deres, så jeg bestemte meg for å gå.
Plutselig befant jeg meg inni huset, og ikke bare det, men også midt i en episode Criminal Minds. Omtrent i slutten, rett før man oppklarer saken og finner ut at de skumle ikke er så skumle, de uskyldige ikke er så uskyldige og det plutselig dukker opp en skikkelig skumling. Den uskyldige var i dette tilfellet ei jente som holdt på å bli kidnappet av en litt eldre gutt (den skumle som ikke var så skummel). Disse to satt i stua i dette huset og ble avhørt av Gideon og Prentiss. Plutselig peker jenta på gutten og sier "Det er jo ikke han som er skummel. Det er han andre gutten inne på kjøkkenet". Og mens Gideon, Prentiss og jeg sto vendt mot kjøkkendøra med skrekkslagne ansikter stakk den nesten-skumle gutten av.
Jeg vet ikke hvordan det skjedde, men i neste scene satt den skumle gutten i stolen som den nesten-skumle gutten hadde sittet i, og Prentiss leste høyt til ham fra et dikt (til dere uvitende, Criminal Minds starter og slutter med et sitat av forskjellige smarte mennesker, sitatene skal liksom innlede og oppsummere episoden). Dette diktet viste seg å være sangen Morning has broken, og før jeg visste ord av det var både Prentiss, gutten og Gideon byttet ut med min mor og mine tanter som satt og sang sangen høyt sammen.
Da jeg våknet hadde jeg sovet alt for lenge, jeg pusset tennene i stedet for å vaske ansiktet, slo tåa mi, holdt på å rive ut alt fra matskapet mitt og glemte dagens viktigste pensumbok hjemme. Lettere satt ut?
mandag, april 27, 2009
Sommer! (og dopingtatt hylle del 3)
Det er sommer i Oslo! I hvert fall etter rogalandsk standard..
På lørdag hadde jeg sommerkjole på, og dro i parken for å lese. Det merkes virkelig at de fleste oslofolk ikke har egen hage. Når solen titter fram, er det plutselig stappfullt på alle steder som har uteservering, og folk drar i parken for å henge, grille eller, i mitt tilfelle, lese pensum. Det var ikke så ille som det hørtes ut altså, ganske spennende bok om politiet, men jeg må ærlig innrømme at jeg ble liggende ganske ofte og se på menneskene rundt meg.
På vei ut av parken ble jeg stoppet av to menn som satt på en benk og lurte på om jeg ville ha en dram. Jeg takket fint nei, men ble sittende og prate en stund. Begge var tidligere narkomane, og så ut som om de hadde vært med på litt av hvert, men var veldig interessert i å prate med en som studerte kriminologi. Det er noe av det morsomste med kriminologi, få har hørt om det, men alle har en mening om det. Han ene mente at alle asylsøkerne var somaliere som hadde kapra skip før de kom til Norge. Fullstendig nytt for meg... Vi fikk uansett en koselig prat.
Nå har jeg endelig kommet meg iorden på rommet igjen. Og her er bildene jeg lovte.
Skrivepulten ensom og forlatt i kroken sin. Jeg skal rote frem flere bilder å ha på veggen, så har jeg noe å se på når jeg sitter og leser.
Den berømmelige bokhylla! I kroken der jeg før hadde hodeenden av senga (for de av dere som har vært her før). Pensum nederst, te og kaffe øverst, dere ser prioriteringa?
Og til slutt et bilde som viser at våren har flytta inn til meg også:)
På lørdag hadde jeg sommerkjole på, og dro i parken for å lese. Det merkes virkelig at de fleste oslofolk ikke har egen hage. Når solen titter fram, er det plutselig stappfullt på alle steder som har uteservering, og folk drar i parken for å henge, grille eller, i mitt tilfelle, lese pensum. Det var ikke så ille som det hørtes ut altså, ganske spennende bok om politiet, men jeg må ærlig innrømme at jeg ble liggende ganske ofte og se på menneskene rundt meg.
På vei ut av parken ble jeg stoppet av to menn som satt på en benk og lurte på om jeg ville ha en dram. Jeg takket fint nei, men ble sittende og prate en stund. Begge var tidligere narkomane, og så ut som om de hadde vært med på litt av hvert, men var veldig interessert i å prate med en som studerte kriminologi. Det er noe av det morsomste med kriminologi, få har hørt om det, men alle har en mening om det. Han ene mente at alle asylsøkerne var somaliere som hadde kapra skip før de kom til Norge. Fullstendig nytt for meg... Vi fikk uansett en koselig prat.
Nå har jeg endelig kommet meg iorden på rommet igjen. Og her er bildene jeg lovte.
Skrivepulten ensom og forlatt i kroken sin. Jeg skal rote frem flere bilder å ha på veggen, så har jeg noe å se på når jeg sitter og leser.
Den berømmelige bokhylla! I kroken der jeg før hadde hodeenden av senga (for de av dere som har vært her før). Pensum nederst, te og kaffe øverst, dere ser prioriteringa?
Og til slutt et bilde som viser at våren har flytta inn til meg også:)
fredag, april 24, 2009
Dopingtatt bokhylle del 2
Den dopingtatte bokhylla har blitt dømt til å bli stående i en krok, flere meter fra skrivepulten, på ubestemt tid. Bilder kommer snart.
onsdag, april 22, 2009
Dopingtatt bokhylle
I anledning våre nyoppussede rom på Fjellhaug skulle vi få nye skrivepulter. Med bokhylle. Disse skrivepultene var litt forsinket, så vi måtte ha de gamle en stund til. Det eneste minuset var at vi ikke fikk skru den tilhørende bokhylla fast i veggen. Du kan trygt si at jeg har gledet meg til den nye skrivepulten.
Jeg lurer på om noen har mista mølebåndet sitt. For det kan umulig være planlagt at bokhylla
1) Skal være større enn skrivepulten
2) Ikke kunne plasseres inntil kortveggen fordi den krasjer med varmebryteren (den hvite boksen)
3) Ha hyller som er ubrukelig store, samtidig som den nederste er så lav at det ikke er mulig å ha en pc-skjerm på pulten.
Hylla er faktisk på størrelse med bokhylla jeg har stående på gulvet. Og det skaper problem nr. 2. Hvis jeg må ha hylla på gulvet (noe jeg antagelig må) blir den stående rett ved siden av min opprinnelige bokhylle. Og de er ulike i både dybde og farge. Det kommer til å se rart ut. Dessuten har jeg ikke plass til den.
På toppen av det hele kommer dette møbelet antagelig til å stå her de neste 30 årene. Og det er nesten det værste av alt. Hvordan klarer noen å bruke tusenvis av kroner (det gjelder jo ganske mange rom) på et møbel som ikke passer i utgangspunktet? Når problemet kunne vært unngått hvis noen hadde visst hvordan de brukte et målebånd...
Jeg lurer på om noen har mista mølebåndet sitt. For det kan umulig være planlagt at bokhylla
1) Skal være større enn skrivepulten
2) Ikke kunne plasseres inntil kortveggen fordi den krasjer med varmebryteren (den hvite boksen)
3) Ha hyller som er ubrukelig store, samtidig som den nederste er så lav at det ikke er mulig å ha en pc-skjerm på pulten.
Hylla er faktisk på størrelse med bokhylla jeg har stående på gulvet. Og det skaper problem nr. 2. Hvis jeg må ha hylla på gulvet (noe jeg antagelig må) blir den stående rett ved siden av min opprinnelige bokhylle. Og de er ulike i både dybde og farge. Det kommer til å se rart ut. Dessuten har jeg ikke plass til den.
På toppen av det hele kommer dette møbelet antagelig til å stå her de neste 30 årene. Og det er nesten det værste av alt. Hvordan klarer noen å bruke tusenvis av kroner (det gjelder jo ganske mange rom) på et møbel som ikke passer i utgangspunktet? Når problemet kunne vært unngått hvis noen hadde visst hvordan de brukte et målebånd...
søndag, april 19, 2009
Om å være der det skjer
...eller rett etterpå.
http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3034208.ece
Kvart på åtte kom jeg gående opp fra t-banen på Carl Berner, og ble møtt med politimenner og damer, politihunder, politibiler, ambulanser, ambulansemennesker og en liten gruppe mennesker som så ut som om de angret hele greia. Som en engasjert kriminolog begynte jeg straks å fundere på hva de hadde gjort for noe, og gjetta på at det hele var en narkorazzia. Uansett, på vei opp, i det jeg gikk forbi Jesu Kristi av de siste dager blablabla, kom det to menn gående, tilsynelatende ute på luftetur med hunden sin. Helt til jeg oppdaga at den ene hadde politiuniform på...
Det morsomste blir jo når en ser det i lys av denne...
http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3034208.ece
Kvart på åtte kom jeg gående opp fra t-banen på Carl Berner, og ble møtt med politimenner og damer, politihunder, politibiler, ambulanser, ambulansemennesker og en liten gruppe mennesker som så ut som om de angret hele greia. Som en engasjert kriminolog begynte jeg straks å fundere på hva de hadde gjort for noe, og gjetta på at det hele var en narkorazzia. Uansett, på vei opp, i det jeg gikk forbi Jesu Kristi av de siste dager blablabla, kom det to menn gående, tilsynelatende ute på luftetur med hunden sin. Helt til jeg oppdaga at den ene hadde politiuniform på...
Det morsomste blir jo når en ser det i lys av denne...
tirsdag, april 14, 2009
Hehe...
Sånn går det når en publiserer en post uten å sjekke om det ser ordentlig ut etterpå... Tror jeg gjør sånn heller: http://comics.jodal.no/c/cyanideandhappiness/2009/4/13/
Synes den var litt morsom, selv om Jesus ikke er en zombie, han er i aller høyeste grad levende! Og bra er det:)
Jeg er tilbake i Oslo, har eksamen på onsdag og planer om å lese sinsykt mye før den tid. Kvalitativ metode er kjekkere i praksis enn i teori.. Og etter den eksamenen skal jeg lære meg pensum i exfac og friske opp kriminologien før det smeller 11 og 19 mai. Skulle ønske vi heller hadde eksamen i juni, kunne trengt litt mer tid å lese på.
En av fordelene ved å være hjemme i påsken var at jeg slapp unna den kjipe "nå smelter snøen"-perioden. Jeg kom hjem til blomster, sol og varme, for ikke å snakke om den fantastiske vårlukta! Tenk at det er mulig å savne kubæsj...
Når jeg så kom tilbake til Oslo hadde våren sannelig kommet hit også. Dagen i går var skikkelig deilig. Jeg har endelig skjønt forskjellen på sol og 14 grader i Stavanger og sol og 14 grader i Oslo. I Oslo blåser det ikke... Og når jeg får rusle rundt i sola med kjole med blomster og rips på, er livet nesten perfekt:)
Synes den var litt morsom, selv om Jesus ikke er en zombie, han er i aller høyeste grad levende! Og bra er det:)
Jeg er tilbake i Oslo, har eksamen på onsdag og planer om å lese sinsykt mye før den tid. Kvalitativ metode er kjekkere i praksis enn i teori.. Og etter den eksamenen skal jeg lære meg pensum i exfac og friske opp kriminologien før det smeller 11 og 19 mai. Skulle ønske vi heller hadde eksamen i juni, kunne trengt litt mer tid å lese på.
En av fordelene ved å være hjemme i påsken var at jeg slapp unna den kjipe "nå smelter snøen"-perioden. Jeg kom hjem til blomster, sol og varme, for ikke å snakke om den fantastiske vårlukta! Tenk at det er mulig å savne kubæsj...
Når jeg så kom tilbake til Oslo hadde våren sannelig kommet hit også. Dagen i går var skikkelig deilig. Jeg har endelig skjønt forskjellen på sol og 14 grader i Stavanger og sol og 14 grader i Oslo. I Oslo blåser det ikke... Og når jeg får rusle rundt i sola med kjole med blomster og rips på, er livet nesten perfekt:)
lørdag, mars 28, 2009
mandag, mars 23, 2009
Jakten på en ny...
Å kjøpe gardiner er omtrent som en sesong med Idol.
Man starter med de innledende rundene. Går fra butikk til butikk for å finne de som har potensiale til å bli noe stort. Noen er for små (sorry, du synger bra altså, du bare passer ikke helt inn i dette konseptet lissom), mens andre bare er stygge (du synger rett og slett ikke fint). Juryen har et vagt bilde av stjernen, men er åpne for det meste.
Etter de innledende rundene er det semifinalene. Nå gjelder det å sortere ut de som er bra fra de som bare er godkjent. Noen seiler allerede opp som favoritter (som oftest fordi de er billige), mens andre blir avvist fordi de ikke passer inn med Interiøret (du er bare sinnsykt vanskelig å jobbe med lissom).
Så er det finalene. Juryen vet at det ikke lenger er de som har makten, men ser allikevel sitt snitt til å komme med krasse kommentarer (de stripene kledte du ikke). Publikum er heller ikke nådige i sine tilbakemeldinger (hun er alt for gjennomsiktig lissom). En etter en faller finalistene fra.
Til slutt er det superfinalen.
Denne gangen sto det mellom Lisa Sandfarget og Eline Grå. Lisa Sandfarget hadde vært populær fra dag en, men i tiden mellom den siste finalen og superfinalen hadde Eline Grå seilt opp som publikumsfavoritt. Nå kunne hva som helst skje. I det ene øyeblikket ledet Eline, i det neste ledet Lisa.
Plutselig stakk Lisa Beige seg fram og krevde oppmerksomhet. Hun ville ha en forklaring på hvorfor hun ble vraket i den siste finalen. Aller helst ville hun ha en plass i superfinalen. Et par minutter så det ut som om det kom til å bli tre finalister i steden for to, men da ble heldigvis juryen irritert og kastet henne ut.
Etter noen nervepirrende minutter til, gikk Lisa Sandfarget av med seieren! Hennes samspill med Interiøret kombinert med det naturlige utseende (og det litte ekstra) gjorde at både publikum og juryen var trygg på at hun var en verdig vinner.
Desverre er det jo slik at veldig få Idolkarrierer varer særlig lenge. Lisa Sandfarget sin popularitet varte omtrent en halvtime. Det viste seg nemlig at juryen hadde vært litt slepphendt med målebåndet, og at Lisa kom til kort. Det vil si til smalt. En Idolvinner er ikke mye å ha på hvis hun ikke en gang klarer å dekke vinduskarmene...
Man starter med de innledende rundene. Går fra butikk til butikk for å finne de som har potensiale til å bli noe stort. Noen er for små (sorry, du synger bra altså, du bare passer ikke helt inn i dette konseptet lissom), mens andre bare er stygge (du synger rett og slett ikke fint). Juryen har et vagt bilde av stjernen, men er åpne for det meste.
Etter de innledende rundene er det semifinalene. Nå gjelder det å sortere ut de som er bra fra de som bare er godkjent. Noen seiler allerede opp som favoritter (som oftest fordi de er billige), mens andre blir avvist fordi de ikke passer inn med Interiøret (du er bare sinnsykt vanskelig å jobbe med lissom).
Så er det finalene. Juryen vet at det ikke lenger er de som har makten, men ser allikevel sitt snitt til å komme med krasse kommentarer (de stripene kledte du ikke). Publikum er heller ikke nådige i sine tilbakemeldinger (hun er alt for gjennomsiktig lissom). En etter en faller finalistene fra.
Til slutt er det superfinalen.
Denne gangen sto det mellom Lisa Sandfarget og Eline Grå. Lisa Sandfarget hadde vært populær fra dag en, men i tiden mellom den siste finalen og superfinalen hadde Eline Grå seilt opp som publikumsfavoritt. Nå kunne hva som helst skje. I det ene øyeblikket ledet Eline, i det neste ledet Lisa.
Plutselig stakk Lisa Beige seg fram og krevde oppmerksomhet. Hun ville ha en forklaring på hvorfor hun ble vraket i den siste finalen. Aller helst ville hun ha en plass i superfinalen. Et par minutter så det ut som om det kom til å bli tre finalister i steden for to, men da ble heldigvis juryen irritert og kastet henne ut.
Etter noen nervepirrende minutter til, gikk Lisa Sandfarget av med seieren! Hennes samspill med Interiøret kombinert med det naturlige utseende (og det litte ekstra) gjorde at både publikum og juryen var trygg på at hun var en verdig vinner.
Desverre er det jo slik at veldig få Idolkarrierer varer særlig lenge. Lisa Sandfarget sin popularitet varte omtrent en halvtime. Det viste seg nemlig at juryen hadde vært litt slepphendt med målebåndet, og at Lisa kom til kort. Det vil si til smalt. En Idolvinner er ikke mye å ha på hvis hun ikke en gang klarer å dekke vinduskarmene...
onsdag, mars 18, 2009
En bra dag
I dag var endelig dagen jeg har ventet på siden mai i fjor. Criminal Minds sesong tre ble sluppet i Norge! Jeg hadde merket av datoen i kalenderen, og lagt en plan for hvordan jeg raskest mulig skulle greie å skaffe den.
(Liten bagatell... For noen av dere vil dette kanskje ikke virke som en stor greie, men for de av oss som ikke laster ned noe fra internett, er sånne dager ganske viktige.)
Uansett, planen min var følgende:
09.30: Gå ned til t-banestasjonen for å ta t-banen til sentrum.
09.50: Ankomme Oslo City, og komme meg så nær Platekompaniets inngang som overhode mulig.
10.00 (evt. før, kommer an på når de åpner dørene): Gå inn på Platekompaniet, spørre nærmeste ansatte etter nevnte tv-serie og kjøpe den.
10.15: Sitte på plassen min i 5. etasje på Domus Nova, klar for seminargruppe i krim1300.
Denne planen var nøye planlagt minst en måned i forveien, og jeg hadde store forventninger til gjennomførelsen.
I begynnelsen gikk alt som det skulle, jeg gikk hjemmenfra i god tid, rakk t-banen min og slapp inn på Oslo City før den offisielle åpningstiden. Grunnen til at jeg valgte å gå på Platekompaniet var at det var de som hadde annonsert slippdatoen. Dessuten hadde jeg god erfaring med dem fra mitt kjøp av Criminal Minds sesong to (også anskaffet minutter etter åpningstid). Men denne gangen skulle det ikke være så lett... Her er hva som virkelig hendte.
10.02: Platekompaniet åpner dørene (rullegitteret foran åpningen). To minutter forsinket, men det er allerede tilgitt. Lokaliserer Platekompanietmann med pc. Spør etter nevnte sesong, mannen sjekker pc. "Nei, den ligger ikke inne i systemet. Da ligger den enten i en pappeske inne på lageret, eller så har den ikke kommet ennå".
10.04: Ut av Oslo City, tenker stygge tanker om nevnte Platekompaniet-butikk, inn på Byporten.
10.05: Inn på Platekompaniet på Byporten. Lokaliserer Platekompanietdame med pc. Spør etter nevnte sesong, dame sjekker pc. "Nei, den har vi ikke fått ennå. Kommer nok i dag eller i morgen".
10.06: Ut av Byporten, tenker stygge tanker om Platekompaniet generelt.
10.08: Inn på play.com. Lokaliserer play.com-mann bak disk med pc. Spør etter nevnte sesong, mann sier "ja, den har vi", går inn på lager. Hører hallelujakoret i bakhodet (mitt bakhode, antagelig ikke hans). Mann kommer ut igjen med Criminal Minds sesong tre. Utveksling av vare og penger finner sted.
10.20: Sitter på plassen min i 5. etasje på Domus Nova, lettere anpusten, men lykkelig. Criminal Minds sesong tre er min!
Nå har jeg sett to episoder, og jeg koser meg kjempemasse! Selv om det bare er en tv-serie, er det (synes jeg) en av de bedre krim-serier som har kommet de siste årene. Og for de som trodde det, veldig lite relevant i forhold til studiet mitt;)
Men det betyr ikke at studiet mitt ikke er spennende! For det er det nemlig. Selve krimmen er mye mer utfordrende nå enn i høst. Litt som å gå fra melk til fast føde for å ta en bibelsk sammenligning. Faget heter Sosial kontroll, ekskluderingsprosesser og livsstrategier (det er derfor vi heller kaller det krim1300), og innimellom prøver vi å putte inn litt marginalisering og moralske panikker og sånt. Veldig mange abstrakte begreper som skal knyttes opp til konkrete eksempler. Samtidig bør vi kunne tenke kritisk om pensumtekstene, ikke sluke rått alt det vi leser. Det siste er det vanskeligste synes jeg, tror jeg er litt for godtroende...
Heldigvis er det utfordrende på en god måte som gjør at jeg ønsker å lære mer og mer. Noen dager er det nesten vanskelig å gå fra lesesalen fordi jeg er så godt i gang at jeg bare vil fortsette å lese. Andre dager vil jeg hjem før dagen har begynt omtrent... Akkurat nå synes jeg at en bachelor er alt for lite, jeg vil lære mer! Men slike avgjørelser ligger heldigvis langt fremme i tid.
Ojsann, ble plutselig en lang post dette her. Jaja, jeg kan avslutte med å nevne det som virkelig satte prikken over ien i dag:
Våren har kommet til Oslo!
(Liten bagatell... For noen av dere vil dette kanskje ikke virke som en stor greie, men for de av oss som ikke laster ned noe fra internett, er sånne dager ganske viktige.)
Uansett, planen min var følgende:
09.30: Gå ned til t-banestasjonen for å ta t-banen til sentrum.
09.50: Ankomme Oslo City, og komme meg så nær Platekompaniets inngang som overhode mulig.
10.00 (evt. før, kommer an på når de åpner dørene): Gå inn på Platekompaniet, spørre nærmeste ansatte etter nevnte tv-serie og kjøpe den.
10.15: Sitte på plassen min i 5. etasje på Domus Nova, klar for seminargruppe i krim1300.
Denne planen var nøye planlagt minst en måned i forveien, og jeg hadde store forventninger til gjennomførelsen.
I begynnelsen gikk alt som det skulle, jeg gikk hjemmenfra i god tid, rakk t-banen min og slapp inn på Oslo City før den offisielle åpningstiden. Grunnen til at jeg valgte å gå på Platekompaniet var at det var de som hadde annonsert slippdatoen. Dessuten hadde jeg god erfaring med dem fra mitt kjøp av Criminal Minds sesong to (også anskaffet minutter etter åpningstid). Men denne gangen skulle det ikke være så lett... Her er hva som virkelig hendte.
10.02: Platekompaniet åpner dørene (rullegitteret foran åpningen). To minutter forsinket, men det er allerede tilgitt. Lokaliserer Platekompanietmann med pc. Spør etter nevnte sesong, mannen sjekker pc. "Nei, den ligger ikke inne i systemet. Da ligger den enten i en pappeske inne på lageret, eller så har den ikke kommet ennå".
10.04: Ut av Oslo City, tenker stygge tanker om nevnte Platekompaniet-butikk, inn på Byporten.
10.05: Inn på Platekompaniet på Byporten. Lokaliserer Platekompanietdame med pc. Spør etter nevnte sesong, dame sjekker pc. "Nei, den har vi ikke fått ennå. Kommer nok i dag eller i morgen".
10.06: Ut av Byporten, tenker stygge tanker om Platekompaniet generelt.
10.08: Inn på play.com. Lokaliserer play.com-mann bak disk med pc. Spør etter nevnte sesong, mann sier "ja, den har vi", går inn på lager. Hører hallelujakoret i bakhodet (mitt bakhode, antagelig ikke hans). Mann kommer ut igjen med Criminal Minds sesong tre. Utveksling av vare og penger finner sted.
10.20: Sitter på plassen min i 5. etasje på Domus Nova, lettere anpusten, men lykkelig. Criminal Minds sesong tre er min!
Nå har jeg sett to episoder, og jeg koser meg kjempemasse! Selv om det bare er en tv-serie, er det (synes jeg) en av de bedre krim-serier som har kommet de siste årene. Og for de som trodde det, veldig lite relevant i forhold til studiet mitt;)
Men det betyr ikke at studiet mitt ikke er spennende! For det er det nemlig. Selve krimmen er mye mer utfordrende nå enn i høst. Litt som å gå fra melk til fast føde for å ta en bibelsk sammenligning. Faget heter Sosial kontroll, ekskluderingsprosesser og livsstrategier (det er derfor vi heller kaller det krim1300), og innimellom prøver vi å putte inn litt marginalisering og moralske panikker og sånt. Veldig mange abstrakte begreper som skal knyttes opp til konkrete eksempler. Samtidig bør vi kunne tenke kritisk om pensumtekstene, ikke sluke rått alt det vi leser. Det siste er det vanskeligste synes jeg, tror jeg er litt for godtroende...
Heldigvis er det utfordrende på en god måte som gjør at jeg ønsker å lære mer og mer. Noen dager er det nesten vanskelig å gå fra lesesalen fordi jeg er så godt i gang at jeg bare vil fortsette å lese. Andre dager vil jeg hjem før dagen har begynt omtrent... Akkurat nå synes jeg at en bachelor er alt for lite, jeg vil lære mer! Men slike avgjørelser ligger heldigvis langt fremme i tid.
Ojsann, ble plutselig en lang post dette her. Jaja, jeg kan avslutte med å nevne det som virkelig satte prikken over ien i dag:
Våren har kommet til Oslo!
Abonner på:
Innlegg (Atom)