"Solå skinne", sa eg t Cathrin.
"Ja", sa hu.
"Ska me jørr noge me d?" sporte eg.
Eg blei nemlig litt bekymra, for d e så lenge siden eg har sitt at solå skinne, at eg isje heilt visste ka eg sko jørr.
"Tenk viss an fortsette å skinna. Ka ska me jørr då?" seie eg. Eg e jo et vanemenneske, eg lige å ha tingå sånn di allti har vert.
"Nei sei d," sa Cathrin.
Så tenkte me litt på d.
Å så forsvant solå.
Heldigvis.
For viss isje hadde eg isje helit visst ka eg sko jørr.
2 kommentarer:
haha...løye:D
Du e så tøffe marit..men d e faktisk heilt sant, d e sånne samtaler me har på benken våras!!!! TAr heilt av!
Legg inn en kommentar