Tebage igjen

Jeje, så e eg tebage igjen... Følte eg va litt seint ude me å oppdatera denne gangen, siden alle andre har allerede gjort d, men eg svikte isje den trofaste fansen min;)

Eg hadde ein sinnsykt spennande ferie, va på hyttå heila tiå! Itte prosjektugå (9 menneske, der hallparten e sjuge, innestengt på 6 kvadratmeter = går aldri godt...) blei eg forkjølte, å fekk sånn stemme Sigrid kalle for Bjarne Betjent-stemme. Dagen ittepå hadde eg isje stemme i d heila...
Men eg blei friske, å onsdagen jekk eg faktisk tur og! På ski!

Men t tross for at ferien isje har vert så innholdsrige, har d jo blitt nogen gullkorn, og. For eksempel Ingvild, så sko forklara koffor hu isje lige regår. Hu va veldi engasjerte, samtidig så hu isje visste heilt ka hu sko sei, så t utbryte hu: Eg lige isje å spisa ting så har aue når eg knekke nakken på di!
Dessuten har eg fonne ud at di e isje så galne, disse folkå eg e i familie me. Har nå alldri hatt d stora ungdomsopprøre, men alligavel...
Visste dåkke forresten at mor blei kalt "systerå t Martin Schanche" når hu å far dro på ferie, å kjørte autobahn? "D va jo ingen fartsgrensa" forsvarte hu seg me, men eg tror isje eg øvelseskjøre me henna på ei stonn for d...

Å når me snakke om kjøring, eg hadde kjøretime i dag... Bjynte på modul 2, altså observasjon... Sånn som å vida at du har vigeplikt fra høyre å sånn. Eg visste jo d fra før, e jo isje domme, men aligavel kom eg opp i di teidaste situasjona. Som for eksempel når d kom ein vei fra høyre, eg bremse fint å ser om d komme bil. D jørr d, å d eg tenke e "å, der va d ein bil" før eg bare fortsette å kjøra. Stakkars damå blei heilt forvirra. Eg å Hege bare lo...

Men øve t litt alvor. Som di fleste av dåkke vett, døde Christer i går. Eg kjente han isje godt, egentlig har eg bare troffe an et par gange, men han va ein sånnein så du alldri glømme. D har isje heilt gått skikkelig opp for meg ennå, for sist eg snakkte me ein av kameratane hans, på Impuls, så virkte d som om d jekk bra me an...
Men trøsten e jo at me ska treffas igjen, å at han har d bra nå. Men eg vil oppfordra alle t å be for familie å vennår, isje bare denne ugå, men framøve i ti og! Me har så lett for å la småting så e viktige for osse, overskygga ting så isje jørr noge for osse, men så e livsviktigt for andre! Viss dåkke forstår...