Da klokka klang så fort vi sprang...

Jess, då har skuleåret bjynt, å d e ingen vei tebage...
Dagen bjynte ganske greit, møtte på skulen hall ti for å treffa Cathrin å Tonje, siden me sko dela ud lappa om Londonturen. D tog isje så lange ti, for Cathrin va stort sett ferige før eg kom, men me hadde d ganske greit der me satt på benken å hang.
Itte kvert kom den eine itte den andre, å d blei et ganske så kjekt gjensyn me folk i klassen eg isje har sitt på mange måna.
Klokkå 11 møtte me i aulaen, der me fekk ein heil masse info, å to kontaktlerare. Di viste eg jo at me kom t å få, så d va isje så spennande, akkorat. Dessuten holdt rektor ein veldi seriøse tale, så eg isje huske nogenting av. (kan di isje lera at d isje e vits å sei så mye tull på fysste skoledag? Me hørre jo isje itte uansett...)
Oppe i klasserommet fekk me ennå merr info + masse lappa, giroar å diverse. (I tillegg fekk eg ein timeplan så bla. fortalte meg at eg har fri di to fysste timane på mandag:) )
Ittepå va d bare å starta bogjakten...
Eg hadde allerede fonne ei eg konne kjøba bøgene av, men d va bare musor å -nyare historiebøgene. Itte kvert viste d seg at d bare va nyare historie hu solgte, så eg må i tillegg t å kjøba nye norsk å religionsbøge, og kjøba nye musorbog.
Itte ein stress handletur t libris i langgadå, kom me oss stykkevis og delt opp t skulen igjen. Der sko me ha møde me di andre i Londonkomiteen for å oppdatera di litt.
Så rånte Cathrin ner t sandnes sånn at eg konne rekka bussen heim.
Å, tenk, nå e d bare 194 daga igjen...