Lang ferie

Et par dagers pause fra bloggen på grunn av eksamen, ble til nesten to måneder. Det var ganske deilig med en pause, men etter hvert kjente jeg at bloggelysten kom tilbake.
Det gikk veldig bra med bacheloroppgaven, jeg fikk A og masse skryt på den muntlige høringen. Veldig kjekt med så gode tilbakemeldinger, særlig siden jeg la så masse arbeid i oppgaven.

Juleferien var deilig og avslappende. Mange familieselskaper med folk jeg ikke treffer så ofte ellers, etterfulgt av et par dager i Bergen (der jeg også traff folk jeg heller ikke treffer så ofte). Nyttårshelgen dro Kjetil og jeg på hytta og hadde et par avslappende dager med god mat, gamle ukeblader og morsomme turer på et akebrett. Veldig kjekt å ha litt tid helt for oss selv.

For et par dager flyttet jeg inn i ny hybel på Tjensvoll. Her er det kjempegod plass, og det er digg! Nå har jeg endelig et helt kjøkken for meg selv. Og kjøkkenet er det rommet som blir brukt mest for tiden. For til jul fikk jeg nemlig denne:


Bildet ble tatt i litt dårlig lys, men det er altså den lilla KitchenAiden jeg har ønsket meg i flere år. Planen var egentlig å ønske oss den til bryllupet, så jeg ble veldig overrasket da jeg pakket den opp. I tillegg til maskinen fulgte det med en del ekstrautstyr, bla kjøttkvern og grønnsaksmoser. Så denne uken har vi prøvd oss på litt av hvert. Jeg har bakt både scones og jødekaker, og Kjetil (som er kjempefascinert over ekstrautstyret) lagte eplemos. Egentlig skulle jeg legge ut bilder av resultatene, men mesteparten er spist opp... Målet mitt for dette halvåret er å lage pizza der deigen er laget, kjøttet er kvernet, tomatsausen blandet og osten revet på KitchenAiden;-)

Jeg er lei av dette:


Og vil mye heller drive med dette:

Bilder fra Toast.co.uk

Brudefredag

Jeg er en drømmer. I den forstand at jeg får mareritt om viktige ting som skal skje i fremtiden. Som f.eks. bryllup. Heldigvis er det slik at det jeg drømmer om som regel ikke skjer. Så her er en liste over hva som ikke kommer til å skje når jeg gifter meg:

- Jeg kommer ikke til å glemme å kjøpe slør sånn at jeg må bruke hele dagen på å finne et jeg kan låne, for så å komme til frisøren 20 minutter etter at vielsen har startet.
- Frisørsalongen kommer ikke til å ligge på Os.
- Festen kommer ikke til å være i et panelkledt rom, bordene kommer ikke til å være pyntet med hestehov, og vi kommer til å ha flere gjester enn foreldrene våre, mine søsken, en tante og en onkel.
- Foreldrene mine kommer ikke til å trykke opp program på oransje, blå og grå ark. Programmene kommer heller ikke til å ha sponsorlogoer på baksiden.
- Jeg kommer heller aldri til å stå på Solastranda, se nedover meg selv og tenke: "Hæ?? Hvorfor har jeg på meg denne kjolen?"

God helg!

På jakt etter stearin

I dag har det vært ordentlig innevær i Oslo. Kjempekald vind, og til og med litt snø ut på dagen. Det er helt klart sesongen for stearinlys. Jeg måtte ut og kjøpe noen i dag, det var lite rester igjen fra i fjor. Når jeg kjøper stearinlys prøver jeg å velge de som er laget av 100% stearin. De andre (dvs nesten alle) er laget av parafin, og det er ikke så miljøvennlig. Og så brenner ekte stearinlys finere.



Måtte faktisk innom to butikker for å få tak i lysene mine, på Obs hadde de bare kulelys. Men Rema 1000 er min venn;-) Så nå er det bare deilig at det stormblåser ute.

Syk brudefredag

Jeg er syk. Har litt overivrige (?) bihuler, så nå merker jeg at jeg blir forkjølet fordi det gjør vondt i hodet og øynene. I dag våknet jeg og klarte knapt å blunke uten at det gjorde vondt i pannen, så mesteparten av dagen har jeg ligget i senga med et sjerf over den øverste delen av ansiktet. Når jeg må ut og gå (noe som forutsetter at jeg bruker øynene), løper jeg rundt som en annen Harry Potter med hånden foran panna. Alt i alt er dette litt upraktisk, særlig siden jeg har eksamen på onsdag. Satser på at en dag i senga med Paracet, Repsils og bryllupsdrømmer gjør susen!

Brudefredag

Bruden er veldig trøtt og sliten i kveld, så derfor kommer det bare en haug med vakre bilder. Håper dere får en fin helg alle sammen!

Alle bildene er fra Poppies and posies.

Nokas

I kveld var vi på kino og så Nokas (eller Nokasfilmen som jeg hele tiden kaller den). Og jeg må si at den var bedre enn jeg hadde trodd den kom til å være. Filmskaperne la seg så tett opp til den ekte handlingen som de kunne, og det gjorde at hele filmen opplevdes veldig reell. Jeg er glad for at det ikke ble en Hollywoodaktig actionfilm, der skytingen er høydepunktet og aktørene enten er the good guys eller the bad guys. De gangene jeg satt ytterst på stolen og bet negler var faktisk de scenene der det ikke skjedde "noen ting".

De fleste som bor i Stavangerområdet har et spesielt forhold til Nokasranet. Alle har gått over domkirkeplassen, de fleste kjenner noen som var der eller skulle ha vært der. For meg var dette en av grunnene til at jeg hadde lyst til å se filmen. Det er lokalhistorie, en slags kriminalhistorisk "hvor var du da Brå brakk staven". Samtidig kan ranet knyttes til en hel rekke andre hendelser i andres teder av landet, kanskje særlig ranene som hadde vært årene før i Oslo. For de aller fleste kom ranet som en overraskelse. Andre hadde sett det komme lang tid i forveien. Kjetil Stensvik Østli beskriver dette veldig godt i boken Politi og røver som jeg leste i sommer.

Nokas(filmen) er en film jeg anbefaler, kanskje spesielt for de som har en tilknytning til Stavanger.

Kjetilbesøk

I dag kommer Kjetil på besøk!!! Og det blir veldig fint:-) Jeg har ikke sett ham på mange uker, sånn bortsett fra folkeopplysningsfilmen fra Thailand. Jeg har sittet litt lenger på lesesalen de siste dagene sånn at jeg kan ta helt fri når han er her. Siden det er meldt fint vær i hvert fall i morgen, blir det nok en rusletur på St. Hanshaugen med en kaffekopp hver.

Brudefredag

Jeg har prøvd brudekjoler! Og det var mye gøyere enn jeg hadde trodd. Den eneste ulempen var at alle prøvekjolene var to størrelser for store, så vi måtte feste dem med nåler bak for at de skulle holde seg oppe. Sigrid forlover var med for å ta bilder og gi "konstruktiv" tilbakemelding. Så de siste dagene har jeg sittet og sett på bildene og fundert litt. Det er veldig godt mulig at Kjolen er blant de jeg allerede har prøvd:-)

Kaffe og Toblerone

Eller Toblekaffekopp som jeg tenkte da jeg så bildet... Etter en lang dag på lesesalen var det digg å komme hjem. Holder på med analysedelen av bacheloroppgaven min nå, skal knytte empirien (altså resultatet av intervjuene mine) opp mot teoretiske perspektiver. Og det er ikke bare lett. Så det blir mye (og grundig) lesing av bøker for å finne ting som kan brukes. Har veiledningstime på fredag, satser på at det kommer masse fornuftig ut av det. Det er bare litt over en måned igjen til oppgaven skal leveres, så det begynner å bli travelt.

Det er fine dager i Oslo for tiden. Passe kaldt og deilig sol. Jeg blir like overrasket hvert år over at denne årstiden ikke trenger å bety regn og stiv kuling. Håper været holder seg fint lenge!

P.s. Etter å ha sett på dette bildet og det i posten under la jeg merke til at deler av rommet mitt ligner mistenkelig på lesesalen vår...

Mandag morgen

Jeg glemte matpakka hjemme. Jeg la den ved siden av kaffekoppen, men så glemte jeg den. Nå er jeg sulten. Dette er en dårlig start på uka der jeg skulle bli flinkere til ikke å kjøpe mat i kantina. Jaja.

I går var Sigrid og jeg på en kjempefin konsert med Uranienborg Vokalensemble. Veldig gøy å høre folk som faktisk kan synge a capella (altså bare stemmer, ikke andre instrumenter).

Dette er den nye kaffekoppen min (takk, Cathrin, Sigrid, Helge, Jeanett og Anette!), som kommer til å bli en trofast følgesvenn i årene fremover på lesesalen.

Oppdatering: Hva er poenget med å åpne kantina klokka 8 når de ikke har mat da. Nå måtte jeg gå til Kiwi i regnet. Bittert...

Brudefredag

Jeg var på vei hjem fra jobb. Det småregnet og siden jeg var iført uniform og regnjakke var jeg veldig klar for å skifte og dra hjem til Kjetil for å spise middag. Da jeg gikk ned oppkjørselen så jeg plutselig en rød rose som lå på bakken. "Rart" tenkte jeg, "det pleier jo ikke å ligge roser der". Da jeg gikk mot døra så jeg at det lå en til der. Og en til. Rosene dannet en sti gjennom huset og ut på terrassen. Der sto Kjetil med en eske i hånden. Og resten skjønner dere;-)

Dette er bursdagsrosene som kom på døra i dag. Han er ganske flink når han først skal være romantisk:-)

I morgen har jeg bursdag!!! Og jeg gleder meg til å få presanger! Skulle gjerne tro at jeg hadde et litt mer modent forhold til hele bursdagsgreia nå enn da jeg var 5, men det har jeg altså ikke... Dagen skal blant annet feires med kake fra Deli de Luca og samling med de andre som skriver bacheloroppgave. Om ettermiddagen og kvelden må jeg være hjemme for ifølge Kjetil "kan det hende at det kommer noe da". Jeg har mine mistanker om hva dette "noe" kan være for noe, men de spekulasjonene holder jeg for meg selv.

Kaldt ute!

Nå har høsten kommet til Oslo helt på ordentlig. Bladene bytter farge og det er kjempekaldt om morgenene. Det er noe av det som er fint med Oslo. Høst betyr ikke automatisk regn og stiv kuling. På lørdag prøvde jeg å sitte i Botanisk hage for å lese og drikke kaffe, men jeg holdt bare ut i et kvarter fordi det var så kaldt. Jaja. Fikk tatt noen bilder av høstblader og sånt.


Selv om høsten i Oslo er fin kunne jeg egentlig tenkt meg å være i Thailand.

Om å forsove seg (og Brudefredag)

Jeg pleier som regel å være på lesesalen rundt 8 om morgenen. Synes det er greit å komme tidlig i gang, sånn at jeg slipper å sitte til langt ut på kvelden. For å komme meg hjemmefra i tide er jeg allikevel avhengig av et visst samarbeid med vekkerklokka. I dag sviktet samarbeidet totalt...
Da jeg våknet første gang var klokka ti over åtte. Nå har det seg sånn at når jeg våkner senere enn jeg bør blir jeg så irritert at jeg som regel sover en halvtime til, bare på trass. Det gjorde jeg i dag også. Forskjellen var bare at jeg ikke våknet før Sigrid ringte meg klokka HALV TO. Hallemann! Snakk om å ødelegge dagen fullstendig. Heldigvis kom jeg meg opp ganske raskt, og har sittet et par timer med markeringstusj og kompendier i rettssosiologi.

Sånn Brudefredagmessig kan jeg fortelle at neste uke skal jeg ut og prøve brudekjoler:-) Er litt spent, som regel prøver jeg å unngå å få hjelp av de ansatte når jeg prøver klær. Men i dette tilfellet er det nok en fordel med litt hjelp, det er jo ikke snakk om hvilket som helst plagg...
Her er to av mine favorittkjendisbrudekjoler (som antagelig ikke ligner noenting på det jeg kommer til å ende opp med).

Audrey Hepburn

Dita von Teese

Tilbake i Oslo

Nå er jeg tilbake i Oslo igjen etter en liten rundtur. Fikk være med på de siste forberedelsene til Kristin og Eivinds bryllup, fint å "øve" seg litt på det. På lørdag var selve bryllupet. Vakker brud, kjekk brudgom og den fineste og mest personlige vielsen jeg har vært i noensinne. Nå har ekteparet reist til Rhodos, tror nok det er flere enn meg som er litt misunnelig;-)

Dette var forresten den siste turen hjem til Sola før jeg flytter tilbake til jul. Det blir SYKT deilig å slippe all denne reisingen! Jeg er kjempelei av å ha kjæresten min på andre siden av landet. Håper tiden framover går fortfortfort!

Brudefredag

Det blir et veldig kort innlegg i Brudefredag i dag, fordi jeg er på vei til et ordentlig bryllup. Kristin og Eivind gifter seg i helgen, to flotte mennesker som jeg gleder meg til å bli familie med (etter hvert). Bare dere ikke ender opp som disse to;-)

Hjemme

Denne uka er jeg hjemme på Sola, eller i Stavanger om du vil. Vet ikke helt hvor jeg tilbringer mest tid egentlig. I dag ble det kjøttdeig og spagetti til middag og muffins til dessert. Viktig å kose seg litt;-)

Den egentlige grunnen til at jeg er i byen er at jeg skal intervjue noen i forbindelse med bacheloroppgaven min. Det blir spennende! Har aldri gjort noe sånt før, og jeg liker jo ikke så godt ting jeg aldri har gjort før. Men jeg satser på at det går bra. Til helgen blir det bryllup i Bergen, og det gleder jeg meg til! Blir kjekt å treffe litt folk der oppe.

Nå skal vi ut på vift i Stavanger. I forbindelse med Nuart har ti kunstnere malt på vegger og forskjellig, og nå skal vi se om vi finner kunsten:-)

Brudefredag

Den siste måneden har jeg brukt litt (kjempemasse) tid på å se på brudekjoler på nettet. Og etter en stund slo det meg at brudekjolemodeller ikke er som andre modeller. Det er noe med måten de står på. Og de ulike positurene. Jeg trodde at poenget med å vise frem brudekjoler var at noen skulle få lyst til å kjøpe dem, men etter å ha sett noen av bildene er jeg ikke like sikker... Her er mine foreløpige topp tre modeller.

Lohrengel

Klø seg i hodet mens man faller bakover-posituren er en klassiker. Jeg ser for meg uendelig mange situasjoner i mitt eget bryllup der jeg kan bruke en sånn positur. Rett før jeg setter meg ned i kirken for eksempel.

Lirio

En annen er migreneposituren. Den er gjerne mer realistisk enn de to andre, men tanken på hodepine gjør ikke at jeg får lyst til å kjøpe brudekjole.

Venus

Min absolutte favoritt er stirredama. Hun er jo kjempeskummel! Ser ut som en dukke som har rømt fra Madame Tussauds.

Neste Brudefredag skal være mer positiv altså. Jeg lover.

Tekopp om kvelden

Ingenting er som et glass med te i kveldssola! Jeg kjøpte en ny type te i helga, grønn sencha med lime, peppermynte, mynte, rosmarin, timian og kardemomme, og den er kjempegod!


Jeg liker aller best å drikke te fra glass, for det er så morsomt å se hvordan fargene i teen sprer seg i vannet. Litt barnslig kanskje, men jeg blir aldri lei:-)

Brudefredag

Jeg har en sunn tro på at jeg kan få til alt, bare det blir en vane. Så derfor tenkte jeg at jeg skulle starte med Brudefredag, altså et bryllupsrelatert innlegg hver fredag. Så får vi se hvordan det går.

I utgangspunktet hadde jeg tenkt å starte denne tradisjonen med sære/skumle brudekjolemodeller, men så oppdaget jeg denne siden...

Alle som har sett amerikanske filmer som inneholder bryllup vet at noe av det viktigste er bryllupskaka. Det gjør ingenting om den smaker ekkelt (noe jeg har en sterk mistanke om at den gjør), så lenge den ser überfantastisk ut. Hvordan man i det hele tatt skal spise en slik kake er mer enn jeg forstår, hvordan skal man liksom skjære ut et normalt stykke? Uansett, er er noen eksempler på at du ikke alltid får det du vil ha...

En brud hadde lyst på en kake som så sånn ut...


...men endte opp med en sånn


En annen ville ha en kake som så sånn ut, bare firkantet.




Hun fikk denne.

(Alle bildene er hentet fra cakewrecks.blogspot.com)

Så det kan altså hende at drømmekaka ikke blir helt sånn du så for det, selv om du bor i USA.

Ikke helt borte

Etter en god stund og litt funderinger fant jeg ut at jeg skulle gi bloggen en ny sjanse. Var litt usikker på om jeg skulle fortsette, men der er rart hva litt fiksing på utseendet gjør med bloggelysten. Bakgrunnen minner meg forresten om gardinene på soverommet på loftet til mormor og morfar. Tilbrakte mange netter der, lyttende til suset fra trærne i Vålandskogen.

Siden sist har jeg blitt forlovet, det er jo en grunn til å blogge bare det. Den store dagen er 2 juli neste år, og det kan jo tenkes at bloggen bærer preg av det etter hvert...

Etter en tomåneders pause burde det jo være masser av ting å skrive om, men det tar jeg senere. For nå sitter jeg med en kopp varm peppermyntete, en liten skål mørk sjokolade og strikketøyet i hånden mens Radka Toneff synger for meg. Og det er en av de beste måtene å nyte en torsdagskveld på.

Til ære for Hans Magnus

Etter å ha lest Hans Magnus sitt siste blogginnlegg, tenkte jeg at jeg kunne bidra med litt tips og triks som kan komme til nytte i møte med selgere og andre som prøver å overtale deg til å bruke penger på ting du ikke vil bruke penger på.

- "Kjente i det fjerne"-trikset. I det du passerer selgeren/ververen retter du deg opp i ryggen, går litt raskere og smiler mot et bestemt punkt framfor deg som om du akkurat har fått øye på noen du kjenner. Dette har blitt testet blant annet gjennom standgata på Skjærgårds, med svært godt resultat.
- Medlemstrikset. Dette fungerer kun på de som prøver å få deg til å bli medlem i en eller annen organisasjon. Det du må gjøre er rett og slett bare å smile pent og si "jeg er medlem". Tro meg, ingen spør hva du er medlem i, de bare antar at det er organisasjonen de representerer.
- Faddertrikset. Dette virker bare for oss som har et fadderbarn. Fungerer akkurat som medlemstrikset, bortsett fra at man heller sier "jeg er allerede fadder". Takk for hjelpen Rebekka;)
- Samboertrikset. Dette har jeg tatt mye i bruk i Oslo, der Aftenposten har mennesker på hvert gatehjørne som deler ut "gratis" aviser. Det krever litt tid, siden du faktisk må innlede en samtale med disse menneskene. En forutsetning er også at du har lyst på avisen de deler ut. Etter at de har prøvd å overtale deg til å skrive under på at du vil abonnere, sier du "det ser veldig fristende ut, men jeg tror jeg skal høre med de jeg bor med om de vil være med å spleise". Da pleier de fleste avismenneskene å gi seg ganske fort;)

Min nye favorittinternettside er for tiden www.trengerjegparaply.no. Der er det bare å skrive inn postnummeret ditt, så får du beskjed om du bør ta med paraplyen din når du skal ut eller ikke. Et forbehold på de vestlige trakter er jo naturligvis vinden.

Inspirert av denne siden (og alt regnet som kom denne uka) dro jeg ut for å kjøpe meg en paraply. Det var ikke før jeg kom ut av butikken at jeg skjønte at dette ikke bare var en helt streit paraply...

Er den ikke søt? Min er helt lik, bare grå. Så nå kan det regne så mye det vil:)

Kjetil er litt vanskelig for tiden...

Å forberede seg til muntlig eksamen...

innebærer "liksomsensorer".

Bytur med Kjetil

Små barn - store gleder...

I dag har vi spist is med Silje og Sindre på Aker Brygge. Veldig koselig:) Det ser ut som om sommeren har kommet til Oslo, selv om det regnet heftig for et øyeblikk siden. Jeg sitter inne med hjemmeeksamen, det går sånn passe bra. Har vært litt syk i det siste, forkjølet og vondt i hodet. Men med vann, paracet og (one)peacemerker fra min kjære går det fint:)

Ranunkler

er de fineste blomstene jeg vet om:)

Fascinerende...

Jeg sitter ved siden av en interessant fyr på lesesalen. I løpet av de siste fire timene har han:

- Kommet, satt fra seg tingene sine og gått.
- Kommet tilbake, hentet noe i sekken, satt en bærepose på pulten og gått igjen.
- Kommet tilbake med en liten Hello Kittybamse (!), satt den på skrivepulten, sett litt på den, tatt den ned fra pulten og gått igjen.
- Kommet tilbake, funnet fram en perm og en liten pc, åpnet pcen og logget inn på Facebook.
- Sittet lenge på Facebook, blåst bobler med tyggisen.
- Vist bilder på Facebook til en venninne som kommer forbi, kommentet bildene høylytt. Venninna tolker mitt irriterte blikk, og de går ut på gangen for å se på bilder.
- Kommet tilbake, åpnet pcen, logget inn på Facebook.
- Begynt å lese på arkene i permen.

Og 5 minutter etter at han begynte å lese, kom venninna bort igjen og sa at hun gikk hjem. Så da gikk han også.

Forsømt blogg

Hver dag, sånn omtrent klokken 08.10 kjenner jeg et lite stikk av dårlig samvittighet. Det er nemlig da jeg sitter med en brødskive i hånden og sjekker bloggen min for å se om noen andre har oppdatert sin blogg siden sist. Og da er det veldig lett å se at jeg ikke har oppdatert på kjempelenge. Men når jeg har hjemmeeksamen, da finner jeg plutselig tid til å skrive litt...

Jeg har visst en stund at det er første mai i dag. Jeg har visst ganske lenge at første mai er en fridag. Allikevel har jeg gått i flere dager og planlagt en heftig handletur, og det var ikke før i går at noen vennlige sjeler minnet meg på at butikkene har stengt. I dag sto jeg opp tidlig for å dra på lesesalen. Da jeg smørte matpakke kom jeg på at t-banen sikkert kjørte søndagsruter i dag. Og litt etterpå kom jeg på at universitetet antagelig har stengt siden det er fridag. Snakk om å være treig. Heldigvis hadde jeg ikke gått hjemmefra da lyset gikk opp for meg...

Action på hjemveien

Dette var synet som møtte meg på vei hjem til Fjellhaug i dag. Massemasse vann, nysgjerrige tilskuere og to politimenn som så ut som om de ikke visste helt hva de skulle gjøre med herligheten... Årsaken til flommen var et vannrør som det hadde gått hull på.

Blomster

Jeg tenkte jeg skulle skrive et innlegg om blomster. Jeg liker blomster. Hvis jeg har en bukett med, f.eks. lilla tulipaner, så bruker jeg omtrent like mye tid på den i løpet av en uke som jeg bruker på husarbeid. Skifter vann, prater, lukter på og beskjærer. Blomster er koselige saker. Hvis jeg har en bukett stående på rommet, blir jeg glad bare av å se på den.

I sommer fikk jeg blomster på jobben. Midt på dagen kom det en fyr inn på Lyse og spurte om jeg jobbet her. - Flott, tenkte jeg, nå kommer alt stasjet vi bestilte til printerne. Men det var ikke stasj som kom, det var tre langstilkede, røde roser fra Fyren i mitt liv, som hadde ordnet det hele fra Dublin. Roser som overlevde sykkelturen hjem fra jobb, fikk mor til å starte en krangel med far fordi hun aldri fikk blomster av ham levert på jobben, og som fikk meg til å være lykkelig i en hel uke.

Egentlig burde jeg avsluttet med et bilde av de vakre, lilla tulipanene mine. Men det er litt for mørkt i rommet til at bildet hadde blitt noe fint. Så jeg låner heller et av havenyt.dk.

Superbrownies!

Jeanett ba meg om å legge ut browniesoppskriften jeg har skrytt vilt og hemningsløst av de siste ukene, så her kommer den. Opprinnelig er den britisk (og heter Nigellas Triple Chocolate Brownies), men jeg har oversatt vektmålene til norsk sånn omtrentlig nøyaktig.

Du trenger:
- 350g smør (Melange)
- 350g mørk kokesjokolade
- 6 egg
1 3/4 kopp sukker
1ts vaniljeessens (jeg bruker vaniljesukker, fordi jeg ikke er så glad i heftig vaniljesmak)
- 1 1/2 kopper + 2ss mel (dette sto faktisk i oppskriften, ikke bare jeg som er vanskelig)
- 1ts salt
- 100g hvit sjokolade
- 100g melkesjokolade

Som dere sikkert skjønner, er ikke dette en oppskrift for helsefreaker. Men, som min mor sier; kun naturlige ingredienser:)

Slik gjør du:

Sett ovnen på 175 grader. Smelt kokesjokolade og smør i en gryte på lav varme. Når alt har smeltet, tar du gryta til side og visper inn et og et egg. Deretter rører du inn sukkeret, vaniljen/vaniljesukkeret og saltet, og til etterpå melet. Til slutt hakker du resten av sjokoladen i biter, og tilsetter den i deigen.

Kaken stekes i en 20cm*30cm stor form i midten av ovnen i 25-35 minutt (avhengig av hvor deigete du liker den).

Fniseguri

Å være på Facebook og se at Kjetil Fosse står oppført som kjæresten min, får meg fremdeles til å fnise.

Villdyr i Tigerstaden!

Et besøk, en utfordring og litt annet

Hver gang Kjetil er på besøk tenker jeg at jeg skal skrive litt om det etterpå, men så gidder jeg aldri... Jaja, denne gangen fikk jeg det til, selv om det kommer litt sent.

Det er alltid koselig å få besøk av Kjetil. Det er nesten som å ha ferie, for jeg gidder aldri å gjøre mer enn nødvendig av sånne fornuftige ting når han er her. Stort sett betyr det at jeg kun møter opp på det jeg må være med på sånn studiemessig og at det er fryktelig rotete på rommet mitt. Men hva gjør vel det, når man kan besøke folk, sitte på kafé og gå på tur. Turen ble forresten ikke helt som planlagt...

Etter å ha gått rundt Sognsvann flere dager tidligere i februar i strålende sol og så vakker natur at jeg ble helt nasjonalromantisk av meg, tenkte jeg at dette ville vært koselig å ta Kjetil med på. Så vi pakket sekken med termos, sjokolade og alt annet som hører med. Den eneste detaljen som ikke var som den skulle var været. Sognsvann er ikke like koselig i kuling og snøstorm. I hvert fall ikke når T-banen ikke går, sånn at man bruker kjempelang tid på å komme seg opp og ned. Jeg tror at venstrearmen min nesten døde av kulde.

På lørdagen gjennomførte vi en lignende ekspedisjon, men da på Grünerløkka på jakt etter en kafé med peis. Denne gangen var vi heldigere med resultatet, og satt i flere timer på TeaLounge med varm drikke, en brownie på deling og gode bøker. Vi fikk til og med plassen rett ved peisen, det var veldig koselig.

På søndagen fant Kjetil ut at han ville ha mer brownies, så vi bestemte oss for å bake Nigellas brownies, som Margrete tipset oss om. Og for en kake! Vi skjønte jo allerede da vi leste oppskriften at dette kom til å bli godt, men så godt? Nesten på grensen til unaturlig... Jeg har tatt med et stykke i matpakken min hver dag, så lunsjen har definitivt vært dagens høydepunkt.

Så over til noe helt annet. Jeg har fått en utfordring!

1. Gå inn på bildemappen din
2. Velg så den 5. mappen
3. Finn det 5. bildet
4. Sett inn bildet på bloggen og skriv litt om det
5. Inviter 5 nye, link å gi beskjed om utfordringen til dem.



Dette bildet er av en skjorte som jeg kjøpte for et par år siden. Jeg likte mønsteret veldig godt, så jeg brukte det som bakgrunn på bloggen min.

Ufaglige tanker på en lesesal

I morgen kommer Kjetil på besøk! Han har ikke vært her siden begynnelsen av oktober, så det gleder jeg meg masse til:) Så masse at det er vanskelig å konsentrere seg om andre ting. Som pensum for eksempel. For tiden holder jeg på med moderne sosiologiske teorier, og det er faktisk mer spennende enn det høres ut som. Men det blir nok vanskelig når vi skal begynne å plassere ulike pensumforfattere innen de forskjellige teoriene.

Nå er det bare 1 dag, 9 timer og 49 minutter til Kjetil er her! Jeg gleder meg til vi skal drikke kaffe på Fuglen, spise middag hos Sigrid og Helge, gå på kino, og rusle rundt på Grünerløkka. Tror det blir en koselig helg:)

En god start på dagen

En god start på dagen er å våkne av at sola skinner inn vinduet. Å spise en god frokost. Å rekke t-banen selv om man er litt for sent ute. Og til slutt å få rusle en tur rundt Sognsvann nesten helt for meg selv med god musikk på øret.

ATS (Alternativ Til Sengegavl)

For det sluttet ikke i går...

Først av alt, et bilde av den stygge knaggen.

Jeg har aldri vært fan av sånn messingaktige greier, så jeg satser på at ingen merker at de plutselig blir hvite. Må innrømme at jeg har savnet en knagg i gangen, så egentlig er den velkommen. Men den passer ikke inn i det hele tatt. Særlig ikke nå.
For i dag da jeg kom hjem hadde noen hengt opp dette.

Rett overfor knaggen. Igjen, veldig praktisk, men det hadde vært fint om de la merke til at kurven på gulvet rett under inneholder alle mine rene kluter og mopper. Nå er de nemlig dekket av et tykt lag støv...

Alt i alt er jeg i grunnen fornøyd, for knagger har jeg trengt siden jeg flyttet inn. Men jeg synes det er morsomt å få varsel om sengegavl og så få knagger og hattehylle.

Over til noe helt annet, i dag kjøpte jeg noe som definitivt faller i kategorien "overhuslig". Nemlig en nuppefjerner!

Så i kveld har jeg sittet og "avnuppet" flere plagg. Om de har blitt som nye tror jeg ikke vi kan si, men de har definitivt blitt freshet opp litt;)

Victory!

Jeg vant! Da jeg kom hjem i dag, var det ikke en eneste sengegavl å se i hele rommet. Det eneste jeg fant som evidens for at noen i det hele tatt hadde vært innom, var en utrolig stygg knagg som jeg skal spraymale med det første. Så så lenge jeg ikke høre noe de neste dagene anser jeg trusselen for å være over;)

Prepost

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive en ordentlig lang post om Impuls, Oslo, studier og det hele, men så kom plutselig kvelden. Jeg deler heller et bilde av veggen der vaktmesteren, i følge en lapp som hang på døra mi i kveld, skal henge opp en sengegavl med nattbord. Optimist...

God helg

Fant et fint intervju i Morgenbladet i dag som jeg tenkte jeg kunne dele. Han som blir intervjuet heter Nils Christie, og er en av Norges fremste kriminologer. Og kriminologer er ganske smarte mennesker;)

http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20100122/OAKTUELT/701229929

Fredagsmoro

Det er lenge siden jeg har ledd så høyt og lenge av noe som jeg gjorde da jeg leste denne bloggen. Kort fortalt er det en dame som har en mann som snakker mye i søvne. Og det han sier om nettene legger hun ut på bloggen. Slik at vi andre kan kose oss med setninger som:
"Of course the zombie loved me. She gave me her heart. Mmmmm-hmmm. And her hand in marriage."
og
"This fish has got big floppy lips. Floppy lips. Fishy kissy fishy kissy. Oop, took one on the mouth! Not nice."

Skøytetur

I går dro Kjetil og jeg på skøytetur på Stokkavannet. Egentlig hadde vi tenkt å dra til Mosvannet, min barndoms skøytebane, men der var visst ikke isen så god. Vi hadde til og med med oss matpakke og kaffe/te.

Etter en litt svak start der jeg måtte ta av ullsokkene for å unngå å få føtter som en kinesisk kvinne på 1800-tallet, kom vi oss ganske langt. Jeg datt ikke i det hele tatt, men det har gjerne sammenheng med at jeg er mye mer forsiktig nå enn jeg var da jeg var liten. Begynner å bli gammel;-)
Vi spiste på øya midt på vannet, der vi hadde utsikt til både IMI-hotellet, Ullandhaugstårnet og de tre store blokkene som du kan se uansett hvor du er i området;)
På veien hjem tok vi turen innom Mega for å handle før vi dro hjem til Kjetil for å lage gulash til middag. Ganske godt:-)

Hvilket bibelvers er dette?

"Podl, Jesu Christi tenar, saa va kadlæ te å væra senningsbu, dæ æ aa betyra serdæilis atlæ te a sæja Guds gleæligiæ buschab".

Dette er det første forsøket på å oversette Bibelen på moderne norsk, og da er det jo naturlig at det blir gjort på jærsk;)

De små armane

Det va bare ei vega igjen te julaftå, og 'u Johanna og 'an Broremann holdt på å pakk'inn julapresangane. Di sang mens de gjore det, for ingen ting e så godt te pakk'inn itte så ein goe gammale julasang. Ikje noge lage så fine brettar på pappere så "Deilig er jorden", og aldrig bler sløyfene så flåtte så når du knytta di te tonane fra "Her kommer dine arme små".
Pakkane va ikje store, og det så va inni di va ikje dyrt, men både 'u Johanna og 'an Broremann sang så det sko vera pelskåber og mansjettknappar av gull di pakkte inn.

Han Broremann sang høgast, for ennå e 'an så liden, at for han e det å synga ein slags mosjon, jamgoe med å løyba rondt nullen elle å hålla tikken med di store guttane. Han sang så det jomte. Der va rå å hørra at 'an va i fine form.

Pluttseligt stopt'an og så gronnanes på 'u Johanna, og 'u Johanna så kjenne blikke, va med ein gong klar øve at 'u konne forbereda seg på å besvara vanskelige spørsmål.
-Kaffor e det bare di små armane så komme i stall at gå? spørt'an Broremann.

Hu Johanna så ikje va rektigt med på nodene, klydde seg på leggen, noge så gjør svert godt på tenkingå. - Bare di små armane? sa 'u for å vinna ti.
- Ja nettop di små armane. Han Broremann hørtes utålmodige ud. - Me sang jo nettop "Her kommer dine arme små".
Hu Johanna klydde seg på leggen igjen. Svert lenge denne gongen.
Arm betyr fattige, sa 'u då kløingå begynde å virka på fantasien.
- Nå lyge du godt. Han Broremann sende na et sint blikk. - Du lyge så det renne or deg. Arm e arm, og hvis du kan få ein arm te vara det sama så fattige, så borde du gje ud ei nye lesebog for folkeskulen.

Der blei ei svere kløing på leggen igjen. Denne gongen så lenge at 'an Broremann fekk ti te å gå ud på kjykken og finna seg ei sjeva. Det va akkorat det posteromme hu Johanna trengde, for då 'an Broremann kom inn igjen, va tantasien i fodle beredskap.
- Nå ska du komma og setta deg med siå av meg, sa 'u Johanna, - for nå vett eg koss det e. Nå ska du få hørra om di små armane.
- Ein arm e alså ikje det sama så fattige? sa 'an Broremann.
- Kan sjynna 'an e kje det. Hu Johanna slo ud med hånnå. - Ein arm e ein arm, akkorat så ein fod e ein fod, og di armane så der står om i julasangen e armane te nogen små ongar så eg skal fortella deg om nå.
- Du e vel aldrig ude på lyging igjen? Han Broremann sende na et mistenksomt blikk.
- Hvis eg lyge nå, sa 'u Johanna, - så ska eg stå på hendene ytterst på tage på det nya hotelle.
- Eg trur deg, sa 'an Broremann og satte seg godt te rettes.

- For mange hondre å siden, begjynd'u Johanna, - hendte det at der kom et lide barn te verå i ein stall i ein by i Jødelann. Dette barne va komt te verå for å hjelpa di så hadde det vondt, serligt di så hadde tonge ting å slida på. Du veid å slida på tonge ting, røyne på armane, Broremann. Bare prøv å trekk ei håndkjerra elle dra ei rolla. Det e tongt det.
Han Broremann va enige og sa ingen ting.

- For at adle di så sleid på tonge ting sko ble glae, fort'satt 'u Johanna, - kom der nogen englar ner på jorå for å fortella om det litla barne i stallen, det så va komt te jorå for te hjelpa. Kem di møtte fortellde di at nå konne di slutta å slida på tonge ting. Det va'kje nødvendigt lenger. Det litla badne sko greia med di tonge tingå. Di fleste bare lo av englane, serligt di med store og sterke armar. - Et baden, sa di, - koss ska et baden klara det me baske med. Di viste englane musklene sine. - Kjenn på di, sa di. - Det e sånt så må te for å klara tonge ting. Det e noge aent enn et baden i ein stall. Englane kjende på musklene. - Skrøbelige greier, sa di. - badne i stallen e sterkare.

Då blei di med di store og sterke armane sinte og sa at englane konne grava seg opp i himmelen igjen, ellers sko di visa di ka kraftige muskler konne brugast te.
- Føyg englane opp i himmelen igjen? spørt'an Broremann.
- Kan sjynna di gjor'kje det, sa 'u Johanna. - Englane e kje sånn. Di bler kje fornerma for det om nogen brese seg med svære muskler. Istedenfor å fyga opp te himmelen, gjekk di rondt og vekkte adle di små bådnå i Jødelann, di så hadde tynne og små armar, og sa at nå måtte di kle på seg og gå te Betlehem, for der, i ein stall, va der et lide baden så ville hjelpa di hvis di hadde tonge ting å slida på.
De fleste av bådnå blei glae og begjynde å kle på seg, for ennå di hadde såve lenge, konne di kjenna koss det verkte i armane av ting di hadde balt med mens di lekte om dagen.

- Bare fyll sjernå, sa englane, - og ikje ver redde, for me fyge omkring i nerhedå og passe på dokker.
- Ler oss ein sang fyst, sa ongane. - Det e lettare å gå når me synge. Det e langt te Betlehem og beinå våres e liga så små så armane.
- Ja, dåkker ska få ein sang, sa englane og smilte. Syng denne:

Her kommer dine arme små,
o Jesus i din stall at gå.
Opplys enhver i sjel og sinn
at finne veien til dig inn.

- Fandt ongane stallen? spørt'an Broremann.
- Adle så har små armar, finne stallen, sa 'u Johanna.
- Det e bare di så e krye av di store musklene sine så går i totlevase på veien.

Av Andreas Jakobsen (Ajax)

Halleluja!

Nå har endelig jula begynt på alvor! Etter at jeg begynte på Lundehaugen for over seks år siden (skremmende) har det blitt et fast julerituale å delta på skolens avslutningsgudstjeneste i Gandkirka. Gudstjenesten har nesten det samme programmet hvert år, vi synger de samme sangene og dans- og dramaelevene gjør noe som ser veldig likt ut fra år til år;) Høydepunktet er helt i slutten når Per Sigmund, skolens sjefsdirigent, snur seg mot publikum og ber de eldste dans/dramaelevene, tidligere elever og lærere opp for å være med på Hallelujakoret fra Händels Messias. Det er en utrolig god opplevelse å stå blant flere hundre "lunier" og synge en sang som alle har sunget så mye at vi kan den utenat. Dessuten er det veldig koselig å treffe gamle klassekamerater som man ikke ser så veldig ofte ellers.

Desverre er dette kanskje siste året vi får vært med på en slik avslutningsgudstjeneste, neste år finnes nemlig ikke Lundehaugen vgs. lenger. Da har musikk/dans/drama- og medielinja flyttet ned til Vågen vgs, og hva de finner på der er det ingen som vet ennå. Men som Cathrin sa, slutter de med Hallelujakoret leier vi Gandkirka og arrangerer det selv!

Denne lysende engelen ventet på rommet mitt da jeg kom hjem i kveld. Selv om det ikke vises så godt på bildet er den faktisk dritstygg, men den ble allikevel litt sjarmerende. Mor sendte meg i seng med beskjed om å skru den av for å spare på strømmen, "den virker selv om den ikke lyser". Og det er jo i grunnen sant;)

Gaver og livshistorie

Jeg tror jeg skal la være å begi meg ut på noe så ambisiøst som å la bloggen fungere som julekalender med oppdateringer hver dag. Til tross for at jeg har tid til det;) Jeg har hatt juleferie i en uke allerede, og har fått mange fine dager sammen med Kjetil. Kjenner at det er godt å få slappet litt av, november ble ganske travel. Men vårens pensumbøker er allerede på vei fra play.com til meg, så jeg har litt å holde på med. Forhåpentlig vis får jeg jobbet litt også.

En av de tingene jeg har rukket, er å kjøpe julegaver. Har et par stykker igjen, men ikke noe stress. Jeg klarte til og med å kjøpe to julegaver til Endre, så glad er jeg i broren min;) Fikk heldigvis inngått en byttehandel med Ingvild, så hun gir den ene.


I tillegg til julegaver fikk jeg kjøpt kjempefint innpakkingspapir hos NoaNoa i Stavanger. I fjor begynte de å selge ruller med papir og små gaveesker til inntekt for et barnehjem, og jeg synes at papiret er kjempefint! Koselig og nostalgisk. Det med skrift på er egentlig helt sort på "fremsiden", men kan brukes begge veier. Egentlig er jeg ikke en "papir-saks-lim"-jente, men julegaver er alltid koselig å bruke litt ekstra tid på.

På søndag fikk jeg en uventet gave som jeg satte stor pris på. Morfar har brukt en del tid de siste årene på å skrive livshistorien sin, og på søndag fikk jeg min "bok". Den starter når han ble fisket i Breiavatnet med sukkerkavring (i Stavanger trodde man ikke på storken), og slutter med et bilde av to fornøyde pensjonister (mormor og morfar). Innimellom er det historier fra barndommen, stedene han arbeidet, og ikke minst hytta som ligger på verdens vakreste sted. Mange av historiene kjenner jeg igjen, men jeg hadde sikkert glemt dem hadde det ikke vært for at jeg nå har dem nedskrevet. Et lite stykke familiehistorie som også gir et bilde av hvordan det har vært å leve i Stavanger de siste 75 årene.

Hva jeg egentlig strikker...

Julegave til Kjetil!

Så slipper han å fryse om natta;)

Et lite strikketøy...

...er fint å ha om kvelden når man er trøtt av å lese. Sammen med en god kopp te, stearinlys og fin musikk er det (som regel) veldig avslappende.


Hva tror dere dette skal bli?

Gleder vi oss?

Fullstendige skattelister kan utleveres i elektronisk form til pressen.

Jeg liker ikke at skattelistene er offentlige. Ikke fordi jeg har så mye å skjule (det er strengt tatt ikke så veldig mye å skjule...). Men fordi skattelistene har gått fra å være tilgjengelige til å bli gnidd inn i øynene mine samme hvor mye jeg prøver å unngå det. Etter en rask tur innom nettsidene til VG, Dagbladet, Nettavisen, Aftenposten og Dagsavisen (til og med Dagsavisen, sukk) har jeg blitt tilbudt å se hvem i den nye regjeringen som tjener mest og minst, hvem som betaler mest skatt i Norge, hvem som ikke betaler skatt men som allikevel er uforskammet rike, hvordan jeg skal forstå listene, hvordan jeg skal sammenligne inntekten til vennene mine på Facebook og hvor jeg kan diskutere om fotballspillere tjener mer enn de fortjener.

Jeg bryr meg ikke om at andre mennesker kan se hvor mye penger jeg har tjent i det siste. Det jeg oppfatter som et problem er at en dag i året omdannes mer eller mindre seriøse nyhetsformidlere til Se & Hør. Jeg leser aviser fordi jeg ønsker å oppdatere meg på hendelser og situasjoner som er viktige og relevante. I dag må dette vike for overflødig informasjon som ingen egentlig trenger å vite.

Vi lever i et samfunn der vi allerede sammenligner oss med andre i alt for stor grad. Bedrer jeg mitt forhold til andre ved å vite hvor mye penger de har? Får jeg større tillit til de som styrer landet fordi jeg vet hvor mye de tjener? Jeg tror at kravet til informasjon etter hvert ødelegger viktige verdier som jeg ønsker at et samfunn skal bygges på, og offentliggjøringen av skattelistene er bare et eksempel på dette.

(Overskriften er hentet fra § 8-8 i Lov om ligningsforvaltning).

Mitt verdensbilde endret seg radikalt på lørdag.

Husker dere sangen:
Det bor en baker, i Østre Aker
Han baker kringler og julekaker
Han baker store, han baker små
Han baker noen med sukker på.

Plutselig innså jeg at Østre Aker faktisk ligger i Oslo. Så det idylliske bildet jeg hadde av en baker som bodde på en liten øy med et bakeri på (som jeg tror er hentet fra en helt annen sang, men det er nå så) er knust. Jeg klamrer meg til håpet om at det i det minste gikk en trikk forbi huset der bakeren bakte. For da blir det litt sånn Kardemommebykoselig.

For godt til å være sant?

De siste dagene har jeg lest noen artikler, kommentarer og blogginnlegg som jeg ønsker å anbefale. Alle tre handler om kriminalitetsbekjempelse i ulik form, men med litt forskjellig bakgrunn og litt forskjellig fokus.
Den første er skremmende i sin optimisme, og viser hvor langt noen ønsker å strekke seg for å få et samfunn uten "kriminalitet". Jeg setter kriminalitet i anførselstegn, fordi den neste kommentaren viser at også nulltoleransen lett kan føre med seg ny kriminalitet. Konsekvensen av et overvåkningssamfunn kan resultere i økt politivold. Det lette valget blir plutselig valget mellom to onder. Det både artikkelen og kommentaren viser at det som virker i New York ikke nødvendigvis virker i Norge.
Blogginnlegget viser at Norge, til tross for at vi er flinke på mye, fremdeles sliter med å overholde sentrale menneskerettigheter. Vi er ikke så flinke som vi tror. Men vi har gode muligheter til å bli bedre!

Ting som har gjort meg glad i dag

I dag har jeg blitt glad av mange forskjellige ting.

1. I dag tidlig var jeg på loppemarked på Bjølsen skole med et åpent sinn og lave forventinger (ikke en optimal kombinasjon). Rett før jeg gikk derfra tomhendt, stakk jeg innom bokavdelingen for å se om jeg fant noe. Og det gjorde jeg:) I sommer har jeg lest en serie av Jan Guillou om en som heter Carl Hamilton, fryktelig spennende bøker som anbefales! Jeg ble faktisk ferdig med den siste boka denne uka, og hadde skrevet opp serien på den ennå upubliserte ønskelista mi til burstagen.
Men hva tror dere var det første jeg så da jeg kom inn på bokavdelingen? 9 av 10 Hamiltonbøker stabla oppå hverandre. Og etter litt leting fant jeg den siste boka gjemt bak en annen stabel. Snakk om glede!


2. Etter loppemarkedet tok jeg en overfylt buss ned til sentrum. Omtrent halvveis sa bussjåføren på gebrokkent norsk: "Javel folkens, da blir det billettkontroll snart. Og det blir som regel veldig dyrt for noen og veldig morsomt for meg". Du kan trygt si at det ble god stemning på bussen (hos oss som hadde billett vel å merke). Vi stoppet på neste holdeplass, en del mennesker gikk ut, og vi fortsatte å kjøre. Etter et par meter begynte sjåføren igjen å snakke i mikrofonen: "Folkens, jeg glemte at billettkontrollen har pause mellom tolv og ett..."
Han er definitivt den morsomtste bussjåføren jeg har truffet på lenge!

3. Tulipaner! Jeg blir veldig glad av tulipaner.


4. Jeg har fått litt bedre orden i te/kaffeseksjonen. Og jeg blir glad når ting ser ut slik som jeg vil det skal se ut;

Jeg har venner på Montebello med en kamel på loftet!
Bare se her.

Marit tar valgtester (selv om hun har forhåndsstemt...)

Jeg har falt for fristelsen. De er overalt. Og resultatet må jo bli vittig...

Jeg startet optimistisk med Vårt Land i håp om nyanserte spørsmål. Det må innrømmes at "vet ikke" knappen ble benyttet et par ganger, men heller det enn å svare feil. Resultatet ble KrF og SV på delt førsteplass og Rødt på en god andreplass.

Hos VG var det fære svaralternativer, men flere spørsmål. Det spilte i grunnen ingen rolle, jeg fikk KrF på førsteplass og SV på andre.

Dagbladets test var vanskelig å finne og dårlig utformet. Resultatet mitt ble KrF sammen med 4.95 andre...

Aftenpostens valgomat var den beste, den var oversiktelig og hadde ganske varierte spørsmål. I tillegg hadde den en liten statistikk som viste om jeg gikk fram eller tilbake på forskjellige partier, uten å vise hvilke partier det var. Resultatet ble KrF på førsteplass og V på andreplass.

Alt i alt kan det sies at resultatene ikke var så varierte som jeg hadde håpet på. Og jeg føler meg ikke så veldig feiltolket heller. Skjønt Vårt Land tok det vel litt ut...

Jeg vil ha en sånn en!

Hvor er det egentlig blitt av alle de sinna bibliotekarene? De gamle, inntørkede gamle damene med briller og grått hår, som så ut som om de aldri hadde gjort noe annet enn å luske rundt reolene og si Hysj!. Hvis de ennå finnes og det går an å bestille dem, vil jeg gjerne ha et par stykker til lesesalene og biblioteket på universitetet. Slik at de kan
- Stirre ondskapsfullt på de som tror at lesesalene er grupperom, og fører høylydte samtaler om pensumet til kulturstudiet eller hvor ekkelt exfac i grunnen er.
- Hysje på alle de som ikke har mobilen på lydløs, spesielt de med stygge ringetoner.
- Kjefte på alle de som TAR TELEFONEN når den ringer, uten å bry seg om at sidemannen prøver å lese.
- Bruke fysisk vold (f.eks. hestehaledraing og ørekniping) mot alle de som tar hele telefonsamtalen PÅ LESESALEN, som regel for å gi en dyptpløyende forklaring på hvorfor de ikke kan snakke i telefonen akkurat nå, de sitter nemlig på lesesalen...
Hvis disse bibliotekdamene i tillegg har fotografisk hukommelse og makt til å stenge disse plagsomme bråkmakerne ute fra alle "stille" områder, hadde jeg blitt kjempefornøyd!

Det er så fint å gå forbi alle de som bruker pc på lesesalen, for da ser jeg hvor mange andre som også sitter på Facebook.

På en måte er det som om jeg ikke har vært borte. Alt er det samme, Fjellhaug, t-banen, lydene, luktene, husene og gatene.
Akkurat nå må jeg bestemme meg for å være glad. Huske på alle folka, alt det jeg gleder meg til, nyte det som er bra med Oslo.
Men lengselen tar så stor plass.

Ut på tur anyone?

Grunnet diverse festlige årsaker (dumme UiO) har jeg en flybillett til salgs. Flyet går fra Oslo (Gardermoen) kl. 12.40 til Bergen, onsdag 19 august (dvs. neste uke). Passer eksepsjonelt godt for de som skal på Coldplaykonsert på Koengen senere samme dag. Herligheten har en prislapp på 450 kr.

Fine mannen

Oppklaringen!

Når man har som jobb å svare på 25 telefoner, dele ut 14 internkonvolutter, frankere 36 vanlige konvolutter og smile fint i løpet av 8 timer, sitter man igjen med ganske mye tid til overs. Strengt tatt har jeg jo En psykologihistorie liggende oppslått ved min side, men overraskende nok ender jeg alltid opp med å lese helt andre ting. Etter å ha konsumert X antall nettaviser, gamle artikler fra arkivet til både Magasinet og Amagasinet og oppdaget nye blogger, begynte jeg i går å lese gamle blogginnlegg på kjekke blogger. Etter å ha pløyd meg gjennom et år med Storrusten, satte jeg plutselig tesmaken i halsen og hoppet i stolen. Rett foran øynene mine var svaret på et (ganske nøyaktig) tre måneder langt mysterium.

Noen av dere husker kanskje drømmen jeg beskrev på bloggen min, og som førte til at jeg hadde en alvorlig revurdering av hva som skjer i hodet mitt når jeg sover. Begynnelsen av denne drømmen foregikk i hagen til et koselig, gammelt hus. Hele scenen var uhyggelig virkelig, og jeg hadde en sterk følelse av at jeg hadde vært på denne plassen før.

I dag gikk det opp for meg at jeg nesten hadde vært der før. Dagen før hadde jeg nemlig lest denne blogposten av overnevnte blogger, og inni mitt hode hadde jeg blandet punkt en med punkt to og flyttet hele sulamitten ned til sjøen. Kanskje ikke det mest konstruktive jeg har gjort i søvne, men ganske impunerende i grunn.

Og ja, jeg driver fremdeles og revurderer min mentale tilstand når jeg sover...

Kjære alle single menn

Her er løsningen! Svaret på deres drømmer! For kun et par tusenlapper får dere nå muligheten for å sjarmere en kvinne i senk i de vakreste omgivelser. Det eneste minuset må være at hun har elendig filmsmak...

På livets landevei

De siste dagene har jeg (med mer eller mindre hell) syklet til jobb. Det er ikke fordi jeg har blitt sykt sportslig, men fordi sommerrutene til Kolumbus ikke går til passende tider. Jeg kan enten gå hjemmefra kvart på seks og være på jobb tre kvarter før jeg begynner, eller jeg kan komme for sent. Alternativet ble da sykkel.

I dag ble alternativet bil, grunnet medfølelse fra en mor som har dratt på husmorsferie, og som ikke trengte den. Jubel i heimen, tenkte jeg, og kunne sove 40 minutt ekstra. Det var ikke før jeg kom ut på veien at jeg oppdaget noe som virkelig var irriterende.

Syklister. Et overraskende stort antall syklister velger å sykle på veiene i stedet for det som på godt norsk kalles sykkelstier. I dag resulterte det i at jeg kjørte i 30 i en 60-sone fordi jeg ikke hadde god nok sikt til å kjøre forbi en syklist uten å presse ham ut i granskogen på siden av veien. Dumme mannen. Jeg forstår at det kan være kjipt å sykle på sykkelstiene en formiddag i september når alle barnehagene i hele Norge er ute og går tur. Men sånn som i dag, klokka syv om morgenen midt på sommeren, når man har valget mellom å bremse ned for å passere tre fotgjengere på sykkelstien og å bli passert av et hundretalls biler som såvidt unngår å kjøre en ned, da skulle jeg virkelig ønske at de holdt seg unna...