Inni mitt kriminelle hode

Jeg har drømt igjen. Og jeg kan med sikkerhet si at det har noe å gjøre med Criminal Minds episoden jeg så i går. Etter det skumle som skjedde på Fjellhaug i påsken har jeg ikke sett filmer eller tv-serier som er skumlere enn Chuck i frykt for å ødelegge nattesøvnen. Jepp, jeg er lettskremt.

Uansett. Drømmen startet med at jeg sto i en hage, du vet sånn kjempestor hage med et stort hvitt hus med utsikt over sjøen.Veldig koselig sted, dessuten var det sol og varmt og jeg hadde sommerkjole på (jeg har tydeligvis fått en greie for sommerkjoler). Jeg hadde akkurat tenkt å sette meg ned for å lese pensum (snakk om å være streber, selv i drømme), da det kom en gjeng voksne mennesker forbi og snakket om strandsonen. Strandsonen strakte seg tre meter fra sjøen og opp mot huset, og selv om de som eide huset visste at dette var offentlig eiendom, hadde de allikevel latt det se ut som om det var deres eiendom. Disse voksne menneskene oppfordret meg til å bli sittende, og helst breie meg ut så mye som mulig. Det var jo en offentlig plass. Jeg ble allikevel litt redd for hva som kom til å skje hvis de som eide huset plutselig oppdaget at jeg satt på plenen deres, så jeg bestemte meg for å gå.
Plutselig befant jeg meg inni huset, og ikke bare det, men også midt i en episode Criminal Minds. Omtrent i slutten, rett før man oppklarer saken og finner ut at de skumle ikke er så skumle, de uskyldige ikke er så uskyldige og det plutselig dukker opp en skikkelig skumling. Den uskyldige var i dette tilfellet ei jente som holdt på å bli kidnappet av en litt eldre gutt (den skumle som ikke var så skummel). Disse to satt i stua i dette huset og ble avhørt av Gideon og Prentiss. Plutselig peker jenta på gutten og sier "Det er jo ikke han som er skummel. Det er han andre gutten inne på kjøkkenet". Og mens Gideon, Prentiss og jeg sto vendt mot kjøkkendøra med skrekkslagne ansikter stakk den nesten-skumle gutten av.
Jeg vet ikke hvordan det skjedde, men i neste scene satt den skumle gutten i stolen som den nesten-skumle gutten hadde sittet i, og Prentiss leste høyt til ham fra et dikt (til dere uvitende, Criminal Minds starter og slutter med et sitat av forskjellige smarte mennesker, sitatene skal liksom innlede og oppsummere episoden). Dette diktet viste seg å være sangen Morning has broken, og før jeg visste ord av det var både Prentiss, gutten og Gideon byttet ut med min mor og mine tanter som satt og sang sangen høyt sammen.

Da jeg våknet hadde jeg sovet alt for lenge, jeg pusset tennene i stedet for å vaske ansiktet, slo tåa mi, holdt på å rive ut alt fra matskapet mitt og glemte dagens viktigste pensumbok hjemme. Lettere satt ut?