Koffor kjøra i 40 når du kan kjøra i 15???

Jess, som dåkke ser har eg akkorat vert ude å kjørt. I Stavanger. I di små, millimeterbreie gadene i Stavanger, der d e bilar parkert på begge sider.
Men d jekk bra, me krasja isje, så då e eg fornøyde...

Eg gidde isje å skriva så mye om påsken, d har di fleste andre gjort. (Oppdatera ukens bibelvers, derimod...)
Men den fysste halldelen av påsken e forholdsvis ukjente, så eg kan ta litt om den.
Fra Søndag t torsdag satt eg for d mesta udenfor hyttå, solte meg, å tenkte på adle di så isje va så heldige så meg. I tillegg va eg i trekke på mandagen, å hadde ein forholdsvis fallfri dag, bortsett fra et magaplask så endte me at eg sklei 20m på magen nerøve bakken mens Ingvild sto i heisen opp å gjorde alt hu konne for å få folk t å se på meg (HEIA MARIT, SEEEEE, DER E MARIT!).
På torsdagen reiste eg hjem, hadde isje lyst, for d va ein kanonfine dag, men eg sko på Elim, å ville isje gå glipp av d helle. Så eg å mor farta ner me meg, å henta farså han konne få ver litt i hyttå han og.
På Elim hadde me et fantastisk fint påskemåltid, ein goe blanding av vennekvell å alvorskvell.
Itte et koseligt måltid me masse goe mad, så me slutten av The Passion of the Christ. Eg tåle isje sånne scener, så eg kikkte på sofaen t Bente/Leffi når d blei for gale. Men alligavel fekk eg me meg ein del, å d va me på å jørr nattverden ittepå t ein av di sterkaste nattverdene eg har fått nogensinne. Eg fekk et heilt aent perspektiv på ka Jesus egentlig gjorde for oss, å koffor nattverden e så spesielle. Å eg håbe at eg beholde d perspektive.
I En helt overkommelig Bibel står d om nattverd på 7 novenber:
- Det som er så fint, er at når du går frem for å motta nattverd, så vet du ikke hvem som kommer og kneler ned ved siden av deg.
Det kan være din beste venn. Det kan være din verste fiende. Men det betyr ingenting.
For når du mottar Herrens legeme og blod, er dere uansett ett i Kristus.