I dag var jeg på tur

Det var sol ute.

Jeg fant et tyttebær og tre blåbær.

Det er høst i Oslo.

Jeg skulle ønske at jeg hadde en usynlig venn som ryddet rommet mitt mens jeg var på exphilseminar.

Spikersyke

Etter å ha bodd på tre forskjellige steder de siste tre årene der jeg ikke får lov til å spikre noe i veggene, kjenner jeg at det begynner å gå ut over helsa. Jeg er redd for at jeg en dag skal våkne opp med en spikerpistol i den ene hånden og en overspikret vegg på rommet... Jeg hadde aldri et så stort behov for å henge en hylle på den ene veggen når jeg bodde hjemme. Men nå er det akkurat som om noe mangler. Noen nekter meg gleden ved å spikre og skru, og jeg liker det ikke... Særlig ikke siden de har begynt å pusse opp i den andre enden av gangen, og jeg vekkes av av de borrer (drill, trykkluftsbor, atombombe, hva vet vel jeg) halv ni hver morgen. Som regel slutter de ikke før det øyeblikk jeg går i dusjen, og jeg har følt meg så overvåket at i dag holdt jeg meg i sengen til de sluttet bare på trass...

Jeg hadde egentlig tenkt å poste noen bilder jeg har tatt av hvordan det ser ut her, men kameraet på mobilen fikk alt til å se skikkelig ukoselig ut så jeg dropper det. For det er det nemlig ikke. Jeg har potteplanter (i flertall) og de lever ennå! Og så har jeg kjøpt rosa duftlys, men det var ikke med vilje. Nesten i hvert fall. Jeg prøver nemlig å la mest mulig matche gardinene (brunaktige) og sengeteppet (burgunderrødt?), og siden IKEA ikke hadde flere brune lys igjen, måtte jeg ta de rosa. Så hver gang jeg skal gjøre det koselig på rommet får jeg skogsbærduft med på kjøpet...
Ellers har den stygge stolen (tenk bedehuslenestol. Eller som mor sa, den ser ut som en gave fra Statoil. Veldig 90-talls.) fått et teppe over seg, godt festet med dobbelsidig teip og sikkerhetsnåler. Og jeg har funnet ut at Guinnesplakaten min er i den sjarmerende størrelsen 50x75cm, noe som er skikkelig teit siden standard rammestørrelse er 50x70cm...

Kort sagt, jeg begynner å komme iorden her. I år kan jeg ikke snylte på to stykker som har gått på tegning/form/farge, jeg må klare meg på egen hånd. Men det betyr jo også at jeg kan bestemme alt selv:) og Susanne, jeg er flink til å ta livet av hybelkaninene, bare så du vet det;)

En helg i Oslo

Torsdag kveld var jeg utrolig huslig! Så huslig at jeg nesten begynte å lure på om jeg hadde mista all selvrespekt. Kjetil skulle nemlig komme på besøk på fredag, og mor sa at man må gjøre rent når man får gjester... Etter at jeg hadde bytta ut de stygge Fjellhaug-gardinene med mine (de var en halv meter for lange, men jeg fiksa det med et par sikkerhetsnåler), rydda og vaska gulvet måtte jeg riste støvkluten ut vinduet. Nede med inngangen sto det en fyr, som jeg prøvde å ignorere så godt jeg kunne. Men det var ikke så lett, for han kikket opp og sa "hei". For en idiot, tenkte jeg, hvem prøver å starte en samtale med en som står 4 etasjer lenger oppe når klokka er halv tolv på natta? Så kjente jeg igjen stemmen...

Jeg hoppa ikke ut vinduet selv om det hadde vært en mye raskere måte å komme seg ned på (jeg er da (fremdeles) et rasjonelt menneske), men jeg har aldri sprunget ned trappene så fort. Og vel nede fikk jeg den beste klemmen jeg har fått på lenge av Kjetil, som plutselig hadde bestemt seg for å ta et tidligere tog uten å si ifra til meg først:)

Resten av helgen var også ganske bra:) vi har vimset i Oslo, sett utsiden av Domus Nova, innsiden av Håkki-boka, hørt Oslo Storband, drukket kaffe mocca, truffet familien Sørskår (high five!) og felles og ukjente venner, innflyttingsfest, Wall-E (Eeeeva), slappet av og pådratt oss en forkjølelse hver. En investering i livet med andre ord;)