Koffor kjøra i 40 når du kan kjøra i 15???

Jess, som dåkke ser har eg akkorat vert ude å kjørt. I Stavanger. I di små, millimeterbreie gadene i Stavanger, der d e bilar parkert på begge sider.
Men d jekk bra, me krasja isje, så då e eg fornøyde...

Eg gidde isje å skriva så mye om påsken, d har di fleste andre gjort. (Oppdatera ukens bibelvers, derimod...)
Men den fysste halldelen av påsken e forholdsvis ukjente, så eg kan ta litt om den.
Fra Søndag t torsdag satt eg for d mesta udenfor hyttå, solte meg, å tenkte på adle di så isje va så heldige så meg. I tillegg va eg i trekke på mandagen, å hadde ein forholdsvis fallfri dag, bortsett fra et magaplask så endte me at eg sklei 20m på magen nerøve bakken mens Ingvild sto i heisen opp å gjorde alt hu konne for å få folk t å se på meg (HEIA MARIT, SEEEEE, DER E MARIT!).
På torsdagen reiste eg hjem, hadde isje lyst, for d va ein kanonfine dag, men eg sko på Elim, å ville isje gå glipp av d helle. Så eg å mor farta ner me meg, å henta farså han konne få ver litt i hyttå han og.
På Elim hadde me et fantastisk fint påskemåltid, ein goe blanding av vennekvell å alvorskvell.
Itte et koseligt måltid me masse goe mad, så me slutten av The Passion of the Christ. Eg tåle isje sånne scener, så eg kikkte på sofaen t Bente/Leffi når d blei for gale. Men alligavel fekk eg me meg ein del, å d va me på å jørr nattverden ittepå t ein av di sterkaste nattverdene eg har fått nogensinne. Eg fekk et heilt aent perspektiv på ka Jesus egentlig gjorde for oss, å koffor nattverden e så spesielle. Å eg håbe at eg beholde d perspektive.
I En helt overkommelig Bibel står d om nattverd på 7 novenber:
- Det som er så fint, er at når du går frem for å motta nattverd, så vet du ikke hvem som kommer og kneler ned ved siden av deg.
Det kan være din beste venn. Det kan være din verste fiende. Men det betyr ingenting.
For når du mottar Herrens legeme og blod, er dere uansett ett i Kristus.

Politisk valgfrihet og lignande...

Eg å mor snakkte om politikk å sånn i dag, å eg fortalte om Cathrin å Tore sin offentlige flørt me Høyre på skulen i dag.
Plutselig kikke mor på meg, heilt alvorlige, å seie: Marit, du vett at du kan stemma ka du vil, me presse deg isje, elle noge. Men stemme du KrF, får du isje bo hjemma lenger...
Så d blir nok RV på meg, ja.

Eg e sjuuuuuuuuuuuge!

Ingen blir så sjuge så meg når eg e sjuge. D e synn på meg.

D e isje nok me at eg blir sjuge, eg blir litt overfølsom å sånn og... I dag bjynte eg å grina bare fordi Robbie å kånå i Providence har bestemt seg for å få ein baby (tenk d, ein liden, nusselige liden sånnein, ååååååååååååååå....).
Dessuten har eg lert at viss du blande vaniljeis me bakekakao, smage d sjokoladekaga!

Eg e litt bekymra...

Eg e litt bekymra...
Ingvild ska snart konfirmera seg. De jo vel å bra d, men d så bekymre meg e merr mor å far sin reaksjon.
Di lagte invitasjonar i går.
For di så isje blei inviterte t min konf, så hadde eg et barnehagebilde i ei firkanta ramma på min invitasjon. Ingvild har et bilde så blei tatt i høst, me ei hjerteforma ramma.
Dåkk ser kor eg vil hen?
Koffor ska hu få ei hjerteramma, når eg bare fekk ein firkant? E di merr glae i henna enn meg? Å koffor har di et nytt bilde av henna når eg fekk et så blei tatt i barnehagen? Syns di eg va finast når eg va liden?
D nesta blir vel at hu får flere vers på sangen sin enn eg fekk...

Tanker om et rundstykke

Koffor hette di firkanta rundstykkene rundstykker? Di e jo firkanta. Burde di isje hellår hett firstykker? Ellår hadde d blitt blanda me fyrstikker, sånn at folk bjynte å tenna bål me firstykker for å steiga fyrstikker?

Eg bare lure...

Gåte i mårå!!!

Gjett kem så ska på Gåte konsert i mårå!!! Bler sinnsykt bra, d einaste e at an slutte klokkå 1, å for di så lige å sova i 9 timer per natt (altså meg) å dessuten ska på skidag dagen ittepå (meg d og), så kan d bli ganske krevande...
Menmen, har jo heila helgå på meg t å sova å sånn=)

Så dåkke at eg rgeide å fjerna den siste setningen i forriga innlegg? Tenk at eg e sååå tekniske!
Men Sigrid, tyggi-feilen gidde eg isje å jørr noge me, eg e jo isje perfekte...

Kvinner og vesker.

Fekk ein ide t et lide kåseri då eg satt på toge i dag...


Du kan dele kvinner inn i to kategorier. Det er de med store vesker, og de med små. De med små vesker er bekymringløse mennesker som vandrer rundt i verden på sko med høye hæler. De har vesker som ser ut som om de inneholder en halv mobil og et VISA-kort. De er alltid avbalanserte og rolige, og vet hva de vil og hvor de skal.
De med store vesker, derimot, står det verre til med. De har vesker som er store nok til å romme et 10-bindsleksikon og 8 potteplanter, og allikevel har plass nok til det mest nødvendige. Disse kvinnene er alltid sent ute og dessuten konstant bekymret. De sitter klar og venter en halv time før de skal ut, men kommer alltid på 50 ting de må gjøre de siste 5 minuttene, så de ender opp med å sette verdensrekord i sprint for å rekke alt. Men allikevel går det bra med dem også, og de kan som regel puste lettet ut og sove godt når kvelden kommer, hadde det ikke vært for at de har en morgendag å bekymre seg over.
Jeg hører til den siste kategorien. Jeg er den type menneske som ikke kan forlate huset uten mobil, penger, nøkler, discman, 5 cd-er, penn og papir, lesestoff, tyggi, ekstra batterier til discmanen, håndkrem, dekkstift, saks, bussrutehefte, hårstrikker og kam, selv om den ikke har blitt brukt siden jul. Og allikevel sitter jeg som regel på bussen og bekymrer meg over alt det jeg kanskje har glemt. Låste jeg virkelig døren på vei ut? Hvorfor har jeg ikke bussrutehefte i denne veska? Tenk hvis den neste bussen jeg skal ta plutselig ikke går? Tenk hvis de har flytet busstoppet siden sist!
Som dere kanskje forstår, kvinner med store vesker er som regel 10 ganger så bekymret som de med små vesker. Og for å dempe bekymringen litt, samler vi på ting. Lommene er fulle av gamle bussbilletter og kvitteringer som er et halvt år gamle, men som sikkert kommer til nytte en dag. Tenk hvis jeg blir tiltalt for mord en dag, og akkurat den bussbilletten redder meg fra 21 år på vann og brød. Da kan vi se hvem som ler sist.

Don't play with magic!!!

Fekk lesa bror min sin engelskstil i dag.
Den handla om ein liden gutt så hetta Peter. Han hadde veldig lyst på ein tryllestav. Ein dag satt an å tenkte på dette. Då kom d ein mann forbi. Han sporte ka Peter tenkte på, å Peter svarte at han hadde så lyst på ei tryllestav. Då ga mannan han ein tryllestav.
-Eg har lyst t å bli ein pirat, sa Peter t tryllestaven, å vips, så va an kaptein på et sjørøvarskib ude på have. Men akkorat då gjorde sjørøvarane mytteri, å kasta an øve bord!
Så moralen e, isje leg me magi!!!

Tebage igjen

Jeje, så e eg tebage igjen... Følte eg va litt seint ude me å oppdatera denne gangen, siden alle andre har allerede gjort d, men eg svikte isje den trofaste fansen min;)

Eg hadde ein sinnsykt spennande ferie, va på hyttå heila tiå! Itte prosjektugå (9 menneske, der hallparten e sjuge, innestengt på 6 kvadratmeter = går aldri godt...) blei eg forkjølte, å fekk sånn stemme Sigrid kalle for Bjarne Betjent-stemme. Dagen ittepå hadde eg isje stemme i d heila...
Men eg blei friske, å onsdagen jekk eg faktisk tur og! På ski!

Men t tross for at ferien isje har vert så innholdsrige, har d jo blitt nogen gullkorn, og. For eksempel Ingvild, så sko forklara koffor hu isje lige regår. Hu va veldi engasjerte, samtidig så hu isje visste heilt ka hu sko sei, så t utbryte hu: Eg lige isje å spisa ting så har aue når eg knekke nakken på di!
Dessuten har eg fonne ud at di e isje så galne, disse folkå eg e i familie me. Har nå alldri hatt d stora ungdomsopprøre, men alligavel...
Visste dåkke forresten at mor blei kalt "systerå t Martin Schanche" når hu å far dro på ferie, å kjørte autobahn? "D va jo ingen fartsgrensa" forsvarte hu seg me, men eg tror isje eg øvelseskjøre me henna på ei stonn for d...

Å når me snakke om kjøring, eg hadde kjøretime i dag... Bjynte på modul 2, altså observasjon... Sånn som å vida at du har vigeplikt fra høyre å sånn. Eg visste jo d fra før, e jo isje domme, men aligavel kom eg opp i di teidaste situasjona. Som for eksempel når d kom ein vei fra høyre, eg bremse fint å ser om d komme bil. D jørr d, å d eg tenke e "å, der va d ein bil" før eg bare fortsette å kjøra. Stakkars damå blei heilt forvirra. Eg å Hege bare lo...

Men øve t litt alvor. Som di fleste av dåkke vett, døde Christer i går. Eg kjente han isje godt, egentlig har eg bare troffe an et par gange, men han va ein sånnein så du alldri glømme. D har isje heilt gått skikkelig opp for meg ennå, for sist eg snakkte me ein av kameratane hans, på Impuls, så virkte d som om d jekk bra me an...
Men trøsten e jo at me ska treffas igjen, å at han har d bra nå. Men eg vil oppfordra alle t å be for familie å vennår, isje bare denne ugå, men framøve i ti og! Me har så lett for å la småting så e viktige for osse, overskygga ting så isje jørr noge for osse, men så e livsviktigt for andre! Viss dåkke forstår...

Tebage igjen