På en måte er det som om jeg ikke har vært borte. Alt er det samme, Fjellhaug, t-banen, lydene, luktene, husene og gatene.
Akkurat nå må jeg bestemme meg for å være glad. Huske på alle folka, alt det jeg gleder meg til, nyte det som er bra med Oslo.
Men lengselen tar så stor plass.
3 kommentarer:
*stor klem*
Ikke lenge til du ser ham igjen. Det er helt forståelig at vi føles som trøstepremier, det er sånn kjærlighet funker når den er ny. (Og ikke bare da, forresten.) Men vi er nå her i alle fall <3
gleder meg til å komme bort til deg :)
Eg kan komma eg og hvis det hjelpe;)
Legg inn en kommentar