I dag hadde jeg heldigvis eksamen

Og ikke hvilken som helst eksamen, det var eksamen i KRIM1000, 20 studiepoeng som bare kan tas om høsten. Eksamensformen var 4 timers skriftlig fra 10.00 til 14.00. Trodde jeg...
Helt fram til jeg var på vei ned til t-banen kvart på ni (ute i god tid som alltid), og ser at det popper opp en huskelapp på mobilen: Eksamen 09.00-13.00.

Jeg begynte å løpe. Jeg løp ned til t-banestasjonen og rakk t-banen som skulle gå 08.47 (den var hele 1 minutt forsinket). Selvfølgelig var det en av de treige sjåførene, og banen gikk naturligvis bare til Stortinget så jeg rakk å sende en melding til Kjetil (som sikkert ikke fikk den beste starten på dagen) og få utløp for litt panikk. Stakkars fyr, ringte tilbake og fikk en usammenhengende forklaring i ca 12 sekund før t-banen stoppet på Stortinget.

Jeg fikk dyttet meg ut (rushtid = masse folk) og sprang opp alle trappene. Det var omtrent på dette tidspunktet (08.56) at jeg seriøst vurderte å legge meg ned og besvime, bare for å ha en gyldig grunn til å ikke være tilstede. Men jeg gikk/spurtet meg videre.

På veien passerte jeg plutselig en av de som jeg trodde også tok KRIM1000 som gjorde noe så lettsindig som å sitte utenfor en kafé og drikke kaffe. Jeg bråstoppet, stirret intenst på ham, tenkte "har ikke han krim1000? Nei, han har vel ikke det siden han sitter her", før jeg sprang videre. Bør gjerne gi ham en forklaring på det neste gang jeg ser ham...

Plutselig oppdaget jeg problem nr. 2. Rosenkrantzgate, som eksamenen skulle avholdes i, hadde flyttet på seg! Den lå i hvert fall ikke der jeg trodde den lå... Så jeg spurte nærmeste voksne, intelligente menneske om han visste hvor Rosenkrantzgate lå. Det visste han sånn omtrent, men det var ikke godt nok for meg så jeg hoppet på person nr. 2 som var hadde en litt mer nøyaktig stedsans. Etter å ha spurt 5-6 flere mennesker, innså jeg at jeg hadde løpt rundt et helt kvartal forgjeves, for jeg hadde jo løpt forbi den dumme gata for sikkert 5 minutter siden.

Da dukket naturligvis problem nr. 3 opp. Jeg fant huset, men døra var låst og ingen av bedriftene som svarte porttelefonen visste noe om denne eksamenen. Nå nærmet klokka seg ti over, jeg holdt på å begynne å gråte på et offentlig sted og så for meg hvor upraktisk det var å sette hele studiet på vent et år bare fordi jeg kom forsent til en eksamen. Da kom min reddende engel, den snille mannen som skulle inn i bygningen og visste at det juridiske fakultetet faktisk avholdt eksamener der, det var bare å gå inn inngangen til bakgården der borte. Jeg kunne ha klemt han, men jeg hadde ikke tid, så jeg sprang videre inn i gården og gjennom døra det sto juridisk fakultet (eller noe, så ikke så nøye etter akkurat da) på. Ved heisen sto det et vennligsinnet menneske som så ut som om hun skulle ha eksamen. Siden min frimodighet hadde økt betraktelig etter å ha spurt alle de fremmede menneskene om veien med gråtkvalt stemme, spurte jeg henne om hun også skulle ha eksamen. Det skulle hun, i KRIM1000. "Men begynte ikke den klokka 9", spurte jeg, og så muligheten for at hun hadde noen fryktelig gode metoder for å smiske seg inn på en påbegynt eksamen. "Neida, den begynner klokka 10 den", sa hun.

Jeg kunne ha begynt å gråte, men jeg klarte faktisk å begrense meg. Hun fikk ihvertfall en usammenhengende forklaring, smilte og nikket og så ikke så veldig skremt ut.

Etter å ha snakket med Kjetil, sittet ned så lenge at beina ikke skalv så mye og pustet og sånn, rakk jeg faktisk å gå ut og handle det jeg hadde tenkt å handle når jeg trodde at jeg hadde god tid. Og selve eksamenen gikk egentlig kjempebra, fikk en konge oppgave om økonomisk kriminalitet og sånn.

Men jeg lover dere, jeg skal aldri mer lagre en eksamen på et tilfeldig klokkeslett bare fordi jeg ikke vet når den begynner.