I natt drømte jeg at jeg og Ane sto på en gresskledd bakketopp. På en annen gresskledd bakketopp framfor oss sto nazistene. Mellom oss var en elv.
Plutselig sto jeg ved elvebredden, og siden nazistene kom springene ned fra sin bakketopp for å ta meg, måtte jeg hoppe i elva. Ane var heldigvis trygg på sin bakketopp.

Så fløt jeg nedover elva, med to nazister i kano etter meg. Elvevannet rant fortere og fortere mot en foss. Jeg svømte fortere enn nazistene padlet, og der fossen startet, klarte jeg å sparke skikkelig ifra slik at jeg stupte ned i dammen som lå under fossen.

Siden jeg er kjempeflink til å holde pusten under vann, klarte jeg å svømme bort til elvebredden, og gjemme meg i en hule som var laget av gjørme. Denne hulen var under vann, men allikevel klarte jeg å puste der. Nazistene padlet rundt i dammen og jeg hørte at de snakket. De lurte på hvor jeg var, og hva som kom til å skje hvis de ikke fant meg.

Plutselig begynte den ene å grave rundt i gjørmehulen jeg hadde gjemt meg i. Jeg prøvde alt jeg kunne å komme meg lenger bak i hulen, men han klarte å gripe tak i den ene ankelen min, og dro meg ut av hulen.
Så våknet jeg.

Har noen lyst til å tolke denne?