øyra me dott i...

Jeg har alltid vært litt skeptisk til påstanden om at ørene, nesen og halsen henger sammen. Sammen på den måten at det blir logisk å definere noen som ørenesehals-spesialister, noen som faktisk har peiling på alle tre delene. Hver gang jeg begynner å tenke på dette ser jeg for meg at det snurrer lange ganger (omtrent som nervetråder på en måte) fra ørene, via bihulene, bort til nesa og så ned i halsen. Noe som gjerne forklarer min generelt manglende interesse for medisinfaget.

Uansett, de siste to ukene har jeg gått rundt og vært litt småforkjølet, og spesielt hatt litt vondt i halsen. Drømmen om å være på bedringens vei brast i dag formiddag, da det høyre øret mitt begynte å verke. Etter hvert sluttet det å gjøre vondt, men da vokste det fram en dott. Ikke en samarbeidsvillig dott som forsvinner ved en framprovosert gjesp, men en ordentlig dott. En som stabler pappesker langs øregangen, slipper to svære kofferter i øregulvet (??), strekker på seg og sier "her skal det bli godt å bo resten av livet!". En smule påtrengende med andre ord.

Da vi nærmet oss middagstid var jeg ikke bare døv på det ene øret, jeg kjente også en høyfrekvent, skingrende piping hver gang noen snakket til meg. Det var med andre ord på tide å gå hardt til verks. Løsningen ble å dryppe medisinvann (i mangel av et bedre navn) å øret, og se på tv med hodet i 90° vinkel. En interessant opplevelse, særlig siden det fungerende øret mitt ble trykket ned i sofaputene og all dialog fra tven hørtes ut som om den kom fra en tv i naborommet. Etter tre kvarter ble dotten skylt ut av sitt kortvarige hjem, og kommer forhåpentligvis ikke tilbake på en stund.