søndag, juni 05, 2005

Det er vanskli å være beskjeden
Når man er helt uten feil
Og hver gang jeg ikke kan se meg
Så lengter jeg hjem til mitt speil

Hmmm, trodde at eg huskte merr enn d.
Men iallefall, fytti for ei helg me har hatt!!!

På fredag va d jo den store skumle tyskeksamenenen.
Der fekk eg berika og utfordra min intelligens på forskjellen mellom wiener og frankfurtpølser, mens franskelevane fekk oppgaver om noge så uinteressant som vold i skulen...
Itte den va ferige (har isje peiling på kossen d gjekk, så d kan eg isje sei noge om), dro eg hjem for å pakka t happeningen på Horve.
Horve e nemlig 40 år i år, å dette sko den litt yngre generasjon feira me grilling å øvenatting i lavvo.
Då me kom ud t Horve (bare bittelitt forsinka) va di andre i full gang me grillingå, så d va bare å henga seg på.
Itte maden va d ti for sporleg, der me va Bedre enn di. Der fekk me utfordrande og krevande oppgaver så me løyste me glans!
Ittepå va d ti for møde me lovsang og forbønn. Lovsangen blei leda av nogen fra IMI, å Sigurd talte.
Då møde va ferdig, farta me ner t lavvoen, å la osse t å sova.
Hehe, neida, d gjekk ei stonn før me sovna, ja.
Me spiste snob å chips, grilla marshmallows i alle stadier, fra lett gyllenbrun t d stadie der du isje konne ha gjetta at d va ein marshmallow...
Me sang å tulla, eg og Cathrin fant ud at me e sinnsykt miljøskada, sjøl om at d isje vise så godt vanligvis, eg satte meg på ein kopp, sjøl om Gunn (ganske upedagogisk) sa at eg isje sko, eg og Cathrin fant oss ein benk (igjen, ja me e miljøskada), og alt dette blei gjennomført med masse smil og latter.
Itte ein merr elle mindre søvnfyllte natt i min alt for trange og kalde sovepose, blei me vekkte klokkå ni merr elle mindre smertefullt...
Itte diverse slossing, kitling, hyling, skriging og skremmande trusler, va adle oppe og spiste frokost.
Så dro me hjem for å få osse ein kvil, og gjørr oss i stand t resten av lørdagen.
Men d orke eg isje å skriva om nå, så dåkke får helle venta i spenning...

7 kommentarer:

Sigrid sa...

Det er vanskli å være beskjeden
Når man er helt uten feil
Og hver gang jeg ikke kan se meg
Så lengter jeg hjem til mitt speil
Og alle som ser meg de sier
Et prakteksemplar av en mann (kvinne)
Det er vanskli å være beskjeden
Men jeg prøver det beste jeg kan
(så godt som jeg kan???)

Marit sa...

Det beste jeg kan

Jeanett sa...

Skrevet av....???

Cathrin sa...

vettshe, men han dagfinn fyren sang an jo på quellen der...

Jeanett sa...

Åh ja.. Va nok reiste då me tenke eg, for eg hørte den jaffal isje...

Småen sa...

Beskjeden? Kan i alle fall isje seis om Marit...

Marit sa...

D e fordi eg e så perfekt at eg isje klare d;)