noen ganger er man for trøtt til å legge seg. eller for våken. på en gang. natta er uansett en bra tid på døgnet. jeg får som regel være helt alene i stua. uten at noen plutselig dukker opp.

jeg bekymrer meg for mye og for ofte. men ikke så mye om natta. vissheten om at jeg antagelig ikke får sjansen til å få utrettet så mye fornuftig før neste dag, gjør at jeg slapper av. 

på dagtid er det så mye som venter. jeg står opp og vet at jeg (som regel) skal på skolen. jeg kommer hjem og vet at jeg må lage middag. jeg vet at etter middag skal jeg enten på jobb, cellegruppe eller kollokviegruppe. det er alltid tidsfrister som skal holdes. 

men om natta stresser jeg ikke, fordi jeg vet at jeg ikke trenger å stresse. det eneste som venter på meg er senga. 

natta er den tiden på døgnet der jeg får tid til meg selv på ordentlig. får høre på den musikken jeg vil. slipper å ta hensyn til andre. 

egoistisk.

men livsnødvendig?