I natt drømte jeg at jeg og Ane sto på en gresskledd bakketopp. På en annen gresskledd bakketopp framfor oss sto nazistene. Mellom oss var en elv.
Plutselig sto jeg ved elvebredden, og siden nazistene kom springene ned fra sin bakketopp for å ta meg, måtte jeg hoppe i elva. Ane var heldigvis trygg på sin bakketopp.

Så fløt jeg nedover elva, med to nazister i kano etter meg. Elvevannet rant fortere og fortere mot en foss. Jeg svømte fortere enn nazistene padlet, og der fossen startet, klarte jeg å sparke skikkelig ifra slik at jeg stupte ned i dammen som lå under fossen.

Siden jeg er kjempeflink til å holde pusten under vann, klarte jeg å svømme bort til elvebredden, og gjemme meg i en hule som var laget av gjørme. Denne hulen var under vann, men allikevel klarte jeg å puste der. Nazistene padlet rundt i dammen og jeg hørte at de snakket. De lurte på hvor jeg var, og hva som kom til å skje hvis de ikke fant meg.

Plutselig begynte den ene å grave rundt i gjørmehulen jeg hadde gjemt meg i. Jeg prøvde alt jeg kunne å komme meg lenger bak i hulen, men han klarte å gripe tak i den ene ankelen min, og dro meg ut av hulen.
Så våknet jeg.

Har noen lyst til å tolke denne?

Jeg har prøvd alt jeg kan, men jeg får ikke til å flytte overskriften på bloggen min. Bare fram og tilbake, men det er ikke det jeg vil for jeg vil flytte den opp og ned.

Hjelp?

Impulsmodus

Når fingrene mine skriver gulesider.no uansett hvilken adresse jeg prøver å skrive, er det et tegn på at alt er som det skal være på denne tiden av året...

Profetiske evner

I natt hadde jeg mareritt om at jeg var en brikke i Jokerens syke spill.
I dag blir han nominert til Oscar...

Impuls over alt, impuls i mitt hode og i mitt hjerte, for ikke å snakke om på Hulda.
Kaffe på UiS, god kaffe, for mye kaffe, lese mye, i hvert fall litt, Thomas Mathisen får meg til å tenkte, Carlotte Isabel Hansen får meg til å le og bra er det.
Bursdag er gøy, pakker og papir, masse papir og latter, og til slutt sovna vi på sofaen.

Lite blogging for tiden, det havner nederst på prioriteringslisten sammen med rydding og søvn...

Jeg har faktisk begynt på livet som ansvarlig student, selv om jeg fremdeles er i Stavanger. Den siste uka har jeg sittet på UiS og lest om en mann som har drept to stykker, politiet i Norge og metadon. Variert lesestoff med andre ord.
Jeg kjenner det er godt å komme i gang igjen. Jeg trives med studiet mitt, synes bøkene er spennende og gleder meg til å skrive vårens oppgaver.
Framover skal jeg prøve å ta et ekstra fag i halvåret, slik at jeg blir ferdig på litt kortere tid enn vanlig. Et halvt år fra eller til blir ganske mye når en har noe(n) som venter i Stavanger. Selv om det er en stund til jeg kan flytte tilbake, er det viktig for meg å tørre å ha mål som ligger langt fremme i tid.

Ellers henger jeg mye med Kjetil. Vi har for eksempel begynt å pusle puslespill. Betyr det at vi er kjempegamle eller barnslige til sinns? Det er faktisk veldig koselig. Bortsett fra alle "blå himmel"-brikkene. De er teite.

Politisk korrekt?

Vårt Land melder at "Dagligdagse ting som en terapeuts tilbud om å bli med ut og røyke, kan være med på å hjelpe en rusmisbruker ut av avhengigheten."

Røyke hva da?

Historien om racketene

Dette er historien om racketene.

Siden tidenes morgen (nesten i hvert fall) har mor og hennes tre søstre fått hver sin sjokoladerackert til jul. Du vet, de som lages av Minde og som selges på Dropsen før jul. De ordentlige er av mørk sjokolade og de for pingler

 er av lys sjokolade. 

Etter hvert ble mor så lei av at resten av familien spiste opp rackerten hennes at hun begynte å gi oss andre hver vår racket i julesokken 1. juledag...

Uansett, dette har vært tradisjon ganske lenge. Alle 

søstrene har fått en rackert pent innpakket fra "julenissen" hver jul. Bortsett fra det året mormor skulle være morsom og pakket inn en pakke med Sloggitruser i steden for. Det var tilfeldigvis det året min tante feiret jul med sin svigermor og fortalte, mens hun pakket opp, om denne fine tradisjonen de hadde, "dette får vi hvert år, og det er sååå koselig"...

Men i år var det duket for en stor katastrofe. Det var ikke mulig å få tak i racketer i hele Stavanger! Både min mor og min tante ble så sjokkert at de ringte Minde for å få en forklaring. Og da viste det seg at ingen butikker utenfor Bergen hadde bestillt racketer i år.

Triste og leie måtte familien innse at det ikke ble noen sjokoladerackert i år. Heldigvis varte det ikke lenge.

Jeg var nemlig på romjuls-besøk Kjetil-møt hele slekten-besøk i Bergen. Og der hadde de racketer! Stabler av pappesker med racketer! På RIMI!

Så på onsdag lå det fire avlange, pent innpakkede pakker under juletreet, med hilsen fra julenissene fra Bergen:)

Jada, jeg vet jeg lovte dere et spennende racket-innlegg, men tiden strekker ikke til...

Uansett:

Godt nyttår!

Bergen er en koselig by. Helt sant. Og så bor det koselige mennesker der.

Nå skal jeg snart sove, det er derfor dette blir kort og lite spennende.
Det kan hende at jeg må lage årskavalkaden 08 i 09, for i morgen (egentlig i dag, men i morgen betyr etter jeg har sovet) skal dere få historien om min tenniskarriere. Og det holder med en post til dagen.

Natta.

Juljuljul, masse jul overalt, og jeg skal til Bergen i morgen:)

Fryktelig lite blogging for tiden, stort sett fordi jeg aldri er hjemme. Frem til og med lille julaften skal jeg jobbe på Mega Madla, og det er i grunnen ganske koselig. Bortsett fra de kundene som ikke har skjønt at jula handler om å glede seg over et under og ikke starte tre-generasjoners-krangler i kassen... Det er uansett koselig om noen kjentfolk vil stikke innom:)

Ellers tilbringes mye tid sammen med fyren i mitt liv, selv om han har det fryktelig travelt for tiden. Det kommer heldigvis til å forbedre seg når han er ferdig med siste eksamensoppgave på tirsdag:)

Uten om det er det folk som må treffes, julegaver som må fikses og ting som må gjøres, men siden mesteparten av det er vil-ting og ikke må-ting har jeg det ganske fint:) selv om jeg stort sett bare er introvert når jeg sover...

Eg har ein heim. Med postkasse og det heile. I denne heimen har eg moglegheita til å treffe venene mine, sjå kva dei driv på med på nyhendestraumen og deira publiserte element. Eg kan skrive på tavlene deira, og sjå kva dei skriv til kvarandre. Og hvis det hender at nokon dultar meg, dultar eg berre tilbake.

Facebook på nynorsk er særs underhaldande!

Alt dere ikke visste om meg (lett moderert)

Jeg klarte å ignorere den milde oppfordringen til Ingrid, men da Bente utfordret meg konkret så jeg ingen vei utenom;)

Fire jobber jeg har hatt:
- Kassadame på Coop Mega Madla
- Kassadame ++ på Coop Mega Sola
- Vaskedame på Sola Sykehjem
- Blokkestikking på Sele (blokker = blader, vi stakk dem i jorda og så kom det blomster opp. Eller noe. Det regna...)

Fire bøker jeg kan lese om igjen og om igjen:
- Bibelen
- Nådens gåte
- Anne fra Bjørkely-serien (teller som en bok, må nemlig leses sammenhengende)
- Sjöwall og Wahlöö sine bøke om Martin Beck

Fire steder jeg har bodd:
- Sola
- Mosvangen vandrehjem og studentbolig
- Hybelen
- Fjellhaug studenthjem

Fire tv-program jeg liker:
- Criminal Minds
- That 70s show
- Jeg har ikke tv...?

Fire steder jeg har vært på ferie:
- Biblione, Italia (tidenes badeby)
- Naxos, Hellas
- Galdhøpiggen, Norge
- Doune, Skottland

Fire websider jeg besøker hver dag:
- pianisten.blogspot.com
- Facebook
- vg.no
- kjetilpetil.blogspot.com

Fire steder jeg heller ville vært nå:
- I armene til Kjetil i en verden uten exphil.
- I armene til Kjetil i en verden uten exphil.
- I armene til Kjetil i en verden uten exphil.
- I armene til Kjetil i en verden uten exphil.

Fire andre bloggere jeg utfordrer:

Nei, det ansvaret får dere ta på dere selv;)

I dag hadde jeg heldigvis eksamen

Og ikke hvilken som helst eksamen, det var eksamen i KRIM1000, 20 studiepoeng som bare kan tas om høsten. Eksamensformen var 4 timers skriftlig fra 10.00 til 14.00. Trodde jeg...
Helt fram til jeg var på vei ned til t-banen kvart på ni (ute i god tid som alltid), og ser at det popper opp en huskelapp på mobilen: Eksamen 09.00-13.00.

Jeg begynte å løpe. Jeg løp ned til t-banestasjonen og rakk t-banen som skulle gå 08.47 (den var hele 1 minutt forsinket). Selvfølgelig var det en av de treige sjåførene, og banen gikk naturligvis bare til Stortinget så jeg rakk å sende en melding til Kjetil (som sikkert ikke fikk den beste starten på dagen) og få utløp for litt panikk. Stakkars fyr, ringte tilbake og fikk en usammenhengende forklaring i ca 12 sekund før t-banen stoppet på Stortinget.

Jeg fikk dyttet meg ut (rushtid = masse folk) og sprang opp alle trappene. Det var omtrent på dette tidspunktet (08.56) at jeg seriøst vurderte å legge meg ned og besvime, bare for å ha en gyldig grunn til å ikke være tilstede. Men jeg gikk/spurtet meg videre.

På veien passerte jeg plutselig en av de som jeg trodde også tok KRIM1000 som gjorde noe så lettsindig som å sitte utenfor en kafé og drikke kaffe. Jeg bråstoppet, stirret intenst på ham, tenkte "har ikke han krim1000? Nei, han har vel ikke det siden han sitter her", før jeg sprang videre. Bør gjerne gi ham en forklaring på det neste gang jeg ser ham...

Plutselig oppdaget jeg problem nr. 2. Rosenkrantzgate, som eksamenen skulle avholdes i, hadde flyttet på seg! Den lå i hvert fall ikke der jeg trodde den lå... Så jeg spurte nærmeste voksne, intelligente menneske om han visste hvor Rosenkrantzgate lå. Det visste han sånn omtrent, men det var ikke godt nok for meg så jeg hoppet på person nr. 2 som var hadde en litt mer nøyaktig stedsans. Etter å ha spurt 5-6 flere mennesker, innså jeg at jeg hadde løpt rundt et helt kvartal forgjeves, for jeg hadde jo løpt forbi den dumme gata for sikkert 5 minutter siden.

Da dukket naturligvis problem nr. 3 opp. Jeg fant huset, men døra var låst og ingen av bedriftene som svarte porttelefonen visste noe om denne eksamenen. Nå nærmet klokka seg ti over, jeg holdt på å begynne å gråte på et offentlig sted og så for meg hvor upraktisk det var å sette hele studiet på vent et år bare fordi jeg kom forsent til en eksamen. Da kom min reddende engel, den snille mannen som skulle inn i bygningen og visste at det juridiske fakultetet faktisk avholdt eksamener der, det var bare å gå inn inngangen til bakgården der borte. Jeg kunne ha klemt han, men jeg hadde ikke tid, så jeg sprang videre inn i gården og gjennom døra det sto juridisk fakultet (eller noe, så ikke så nøye etter akkurat da) på. Ved heisen sto det et vennligsinnet menneske som så ut som om hun skulle ha eksamen. Siden min frimodighet hadde økt betraktelig etter å ha spurt alle de fremmede menneskene om veien med gråtkvalt stemme, spurte jeg henne om hun også skulle ha eksamen. Det skulle hun, i KRIM1000. "Men begynte ikke den klokka 9", spurte jeg, og så muligheten for at hun hadde noen fryktelig gode metoder for å smiske seg inn på en påbegynt eksamen. "Neida, den begynner klokka 10 den", sa hun.

Jeg kunne ha begynt å gråte, men jeg klarte faktisk å begrense meg. Hun fikk ihvertfall en usammenhengende forklaring, smilte og nikket og så ikke så veldig skremt ut.

Etter å ha snakket med Kjetil, sittet ned så lenge at beina ikke skalv så mye og pustet og sånn, rakk jeg faktisk å gå ut og handle det jeg hadde tenkt å handle når jeg trodde at jeg hadde god tid. Og selve eksamenen gikk egentlig kjempebra, fikk en konge oppgave om økonomisk kriminalitet og sånn.

Men jeg lover dere, jeg skal aldri mer lagre en eksamen på et tilfeldig klokkeslett bare fordi jeg ikke vet når den begynner.

Snakk om 70s show

Via noen omveier (det blir ofte sånn i disse eksamenstider), kom jeg over denne videoen her.
For de uinnvidde, bassisten (han oransje ja), er han som spiller Ridge i Glamour, og utgjør sammen med den feminine trommisen, fyren på tangenter med barten over alle barter og vokalisten med Barry Gibb-tendenser bandet Player. Selv om denne sangen er den eneste hiten de har hatt siden 1977 holder de på ennå... Og ja, jeg synes de er litt søte, på en lattervekkende måte...

Skumle greier...

Har dere sett denne dama her?

Rettere sagt, har dere sett når hun snurrer rundt og rundt?

En jeg kjenner la ut denne linken på Facebook denne uka. Poenget er at de som bruker den høre hjernehalvdelen mest, ser henne snurre med klokka, og de som bruker den venstre hjernehalvdelen mest ser henne snurre mot klokka. Den venstre hjernehalvdelen brukes til logisk tenkning og den høyre brukes til sånn ... INFP-ting;)

Problemet mitt er at når jeg ser på dama, snurrer hun fint avgårde en vei, men plutselig stopper hun og så begynner hun å snurre andre veien! Og jeg prøver ikke å få henne til å gjøre det en gang...

Skjer det med flere enn meg?

50, 51, 52, 53

Jeg hermer etter Nils, og legger ut en link til Aftenbladets sine 50 grunner til å være glad.
For min egen del kan jeg legge til tre ting til, FriFamilie, Skype og god sjokolade:)

Vi har det mye å glede oss over folkens! Nyt livet:)

Ærlig talt

Hvis UiO virkelig hadde vært gira på at studentene skulle sitte på lesesalen, hadde det ikke vært så kaldt der.

Av og til hadde det vært fint med et gospelkor i hodet, et orntlig gospelkor med hvite og lilla kapper som klappet og danset mens de sang "alt kommer til å ordne seg, du blir nok ferdig med oppgaven, eksamen kommer til å gå bra, du kommer ikke til å stryke og snart er det juleferie halleluja!"


Du ser det for deg, ikke sant?